Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskningen viser at smertepasientene hadde vesentlig høyere nivåer av proteinet TSPO i deler av hjernen som har å gjøre med nettopp smerte. Figuren viser et gjennomsnitt av nivåene av proteinet (orange) i hjernene til smertepasienter (til venstre) og friske. (Foto: Colourbox)
Uspesifikke plager nederst i ryggen, som ikke gir seg eller stadig vender tilbake, er blant de lidelsene som koster norsk helsevesen mest.
Har man først fått et kronisk problem i korsryggen, kan frykten for smerte i seg selv ofte føre til at mange setter i gang med uheldige kompensasjoner, ensidige belastninger, som opprettholder smertene.
I en ny studie i European Journal of Pain rapporterer forskere fra Bergen en metode med individuelt tilpassede og målrettede tiltak for korsryggpasienter.
- Vi viser at sannsynligheten er tre ganger lavere for å være sykmeldt på grunn av ryggplager i løpet av en periode på 12 måneder med den nye metoden, sier postdoktor Kjartan Vibe Fersum ved Universitetet i Bergen, til forskning.no.
- Både arbeidsevne og funksjon styrkes, legger han til.
Den nye metoden kalles tilpasset kognitiv funksjonsrettet behandling.
Den innebærer både å lytte til hvordan pasientene beskriver ryggsmertene, og å skreddersy et opplegg for å endre negative forestillinger, samt lære riktige bevegelser.
Mindre fare for tilbakefall
Faren for smerte-tilbakefall er lavere blant pasientene som fikk tilpasset funksjonsrettet behandling.
I tillegg finner forskerne mye mindre frykt for å være i aktivitet, og vesentlig større reduksjon i smerte, enn hos kontrollgruppen i studien.
Pasientene i kontrollgruppen fikk spesifikk behandling av ledd hos manuellterapeut, noe som også inkluderte øvelser.
En manuellterapeut er en fysioterapeut med 2-årig videreutdannelse, som behandler plager i muskel- og skjelettsystemet.
Fersum jobber selv manuellterapeut ved en privat klinikk i halv stiling ved siden av stipendiatet på UiB.
I studien viser Fersum og kollegene at også manuellterapi har effekt, men effekten var mye større i gruppen som fikk den nye metoden
Et hovedpoeng med kongitivt funksjonsrettet behandling er å unngå at ryggpasienter med vidt forskjellige plager får nokså lik forhåndsdefinert behandling.
Annonse
- Ved et veldig fastsatt opplegg for store grupper pasienter med forskjellige presentasjoner vil ofte noen oppleve bedring, men en god del vil også kunne bli dårligere, påpeker forskeren.
Fersum vedgår at ikke alle manuellterapeuter vil være begeistret over at den nye metoden ga bedre resultater enn den terapiform de selv utøver til daglig.
- Det er ikke til å legge skjul på at en del kan finne resultatene oppsiktsvekkende, sier Fersum.
121 personer på 18-65 år med uspesifikke kroniske korsryggsmerter deltok i studien, fikk behandling over 12 uker med en oppfølgingsperiode etter 12 måneder.
- Selv om pasienten har vondt er det viktig å tenke at det ikke er farlig å bevege seg, selv om positiv tankevirksomhet alene ikke kurerer korsryggsmerter. Også kroppens bevegelser må endres og opptrenes på nytt, sier Fersum.
Andre faktorer
Fersum mener behandlingen av korsryggsmerter i helsevesenet ofte er for preget av en patologisk tankegang, at fokuset er for ensidig rettet mot sykelighet.
- Bildefunn på CT og MR-undersøkelser dikterer ofte behandlingen alt for mye, uten at andre faktorer som nevrofysiologi, livsstil og sosiale faktorer blir vurdert.
- Vi har utviklet et system som inkluderer individuelle, målrettede tiltak for disse dimensjonene.
Annonse
- Nå jobber vi for å gjøre metoden mer kjent både blant leger og fysioterapeuter. Jeg tror at den ikke er så veldig komplisert å utøve i praksis, ifølge Fersum.
