Spasertur mot høyt blodsukker

Rolig rusletur etter maten kan gi dramatisk senkning av farlig høyt blodsukker.
17.9 2012 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Både erfaring og ekspertråd har lært oss at et sunt liv kan koste både forsakelse i fleskehyllene og ukentlig blodslit nede på treningsstudioet.

Men ikke alt godt koster svette og streng disiplin. Forskningen viser nemlig at en helt avslappet spasertur etter måltidet kan gjøre underverker for blodsukkerkurvene. Og ikke nok med det.

Svært lett aktivitet ser ut til å virke like godt som mer intens trening.

- Bare å reise seg opp og rusle omkring er nok til å hindre økning i blodsukker i betydelig grad, faktisk i samme grad som legemidler som skal motvirke høyt blodsukker, sier professor Arne Torbjørn Høstmark.

Han står bak flere undersøkelser av det forbausende lite omtalte fenomenet. Studiene er gjort ved Norges idrettshøgskole og Universitetet i Oslo og flere forskere har deltatt.

- Man skulle tro at dette rådet stod i mange lærebøker, men det gjør det dessverre ikke.

Mange har for høyt blodsukker

En viss økning i blodsukkeret etter et måltid er helt naturlig. Fordøyelsen gjør om karbohydratene i maten vi spiser til sukkeret glukose, som blodet frakter rundt i kroppen. Glukosen blir så drivstoff for alle cellene våre.

Stoffet insulin åpner celler i muskler og annet vev, slik at sukkeret tas ut av blodet og slippes inn dit det trengs.

Men noen ganger virker ikke denne mekanismen godt nok. Hos mange mennesker, spesielt folk med diabetes 2, åpnes ikke cellene effektivt nok, og nivåene av sukker i blodet kan øke for sterkt i timen etter et måltid. 

Da kan kroppen ta skade. Hyppige høye blodsukkernivåer øker risikoen for både diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer.

Det er svært viktig å unngå slike sukkertopper etter måltidene, og derfor bruker mange mennesker medisiner for å senke blodsukkeret. Men det finnes altså også naturlige og bivirkningsfrie måter å takle problemet på.

Forbløffende effektivt

Det at bevegelse påvirker blodsukkeret er verken nytt eller uventet: aktive muskler bruker mer glukose. Likevel var det inntil nylig gjort lite forskning på hvordan fysisk aktivitet etter måltidene påvirket blodsukkerstigningen.

Da Høstmark og kollegaene hans først undersøkte sammenhengen på 39 kvinner i 2006, ble de overrasket over hvor stor effekten faktisk var.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Den gangen målte forskerne virkningen av en halvtimes sykling med relativt lett intensitet etter et måltid med cornflakes. Det viste seg at aktiviteten effektivt kuttet toppen av blodsukkerkurvene.

Og de gode resultatene gjaldt i like stor grad for både trente og utrente, unge og gamle. Dette fikk forskerne til å lure hvor lette øvelser som kunne gi effekt.

I den neste studien spaserte forsøkspersonene, seks menn og tre kvinner, bare rolig rundt etter å ha spist. Men effekten var likevel forbløffende god.

Det er nok å slentre

Selv avslappet rusling med puls som bare var litt over hvilenivå, hindret store økninger i blodsukkernivået. Effekten så faktisk ut til å være omtrent like stor som virkningen av sykkeløktene i den første undersøkelsen.

Derimot gjorde varigheten av spaserturene utslag. En 40 minutters økt så ut til å senke blodsukkeret vesentlig mer enn en rusletur på 15 minutter.

Dette ble bekreftet i enda en studie, denne gangen av 11 innvandrerkvinner fra Pakistan. De tilhører ei gruppe mennesker som har stor risiko for høye blodsukkernivåer og diabetes 2. 

Også denne undersøkelsen viste at selv svært rolig rusling senket blodsukkeret betydelig, men at 40 minutters aktivitet hjalp mer enn 20.

Bør inngå i helseråd

Høstmark mener informasjonen om disse resultatene bør nå ut til flere. Dagens veiledning til mennesker i faresonen for diabetes 2 sier ingenting om de gunstige effektene av bevegelse etter måltidene.

Dessuten er det antageligvis mange mennesker som ikke er klar over at de har skadelig høye topper i blodsukkerkurvene. Du trenger slett ikke være tykk og slapp for å være i faresonen.

- Det er fullt mulig å være slank og i god form og likevel ha dårlig regulering av blodsukkeret, sier Høstmark.

Han forteller at bare en test av blodsukkerverdiene før og etter et karbohydratrikt måltid kan fortelle deg hvordan kroppen din reagerer. Men uansett hva slags type du er, skader det ikke med en liten rusletur etter maten.

Gå til jobben og rydd etter middagen

- Har du passelig avstand til jobben er det ingen dum ide å rusle dit etter frokosten, sier Høstmark. 

Og kanskje går det an å få til noen lette aktiviteter etter de andre måltidene også. Selv har Høstmark undret på om ikke nettopp slik virksomhet kan være noe av forklaringa på et karakteristisk fenomen innen hjerte-og karsykdommer.

- Dette er jo så klart bare spekulasjoner, men menn rammes oftere av hjerte- og karsykdommer enn kvinner. Og før i tida var det jo som regel slik at mennene satte seg ned etter middagen, mens damene satte i gang med å rydde av bordet og vaske opp.

- Kanskje denne aktiviteten har gjort at kvinnene fikk en mindre økning i blodsukkeret og dermed var mer beskyttet for de negative virkningene av blodsukkerstigning? Dersom folk har levd i et slikt aktivitetsmønster i mange år, kan det ha gjort en forskjell.

Referanser:

A. T. Høstmark, G. S. Ekeland, A. C. Beckstrøm, H. D. Meen, Postprandial light physical activity blunts the blood glucose increase, Preventive Medicine, 2006, vol 42, s 369–371.

E. Aadland & A. T. Høstmark, Very light Physical Activity after a Meal Blunts the Rise in Blood Glucose and Insulin, The Open Nutrition Journal, 2008, vol 2, s 94-99.

H. Nygaard, S. E. Tomten, A. T. Høstmark, Slow postmeal walking reduces postprandial glycemia in middle-aged women, Appllied Physiology, Nutrition, and Metabolism, desember 2009, vol 34(6), s 1087-1092.

M. S. Lunde, V. T. Hjellset, A. T. Høstmark AT, Slow post meal walking reduces the blood glucose response: an exploratory study in female pakistani immigrants, Journal of Immigrant and Minority Health, 2012, vol 14(5), s 816-822 (sammendrag)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse