Hjernekreftceller fra organdonorer kan spre seg til mottakeren
Forskere har funnet ut at kreftceller fra organdonorer kan overføres til mottakeren av organet. Derfor foreslår en internasjonal forskergruppe at man tester donorer for kreftsykdommen GBM.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvert år får rundt 200 nordmenn den aggressive kreftformen GBM (Glioblastoma multiforme), som oppstår fra hjernens støtteceller.
Legene har bare livsforlengende behandling, og bare om lag 50 prosent lever to år etter diagnosen.
Som ved andre kreftformer, er en tidlig diagnostisering er avgjørende for sjansene for å bli frisk. Et nytt forskningsresultat kan kanskje lede til tidligere diagnostisering.
En internasjonal forskergruppe har nemlig oppdaget at kreftcellene vandrer ut i blodet hos opp mot 20 prosent av pasientene.
– Det er et veldig interessant resultat fordi vi tidligere har antatt at det bare skjer i sjeldne tilfeller, sier Jens Christian Hedemann Sørensen, som er professor i nevrokirurgi ved Aarhus Universitetshospital.
Han forklarer at kunnskapen kan komme pasienter til gode i form av diagnostisering via en blodprøve.
Men det krever at forskerne finner flere markører, siden det er for usikkert å basere tester på noe som bare skjer for 20 prosent av de som rammes.
Organdonerer kan ha spredt kreftceller
Forskningen, som er publisert i Science Translational Medicine, ser også ut til å få konsekvenser for organdonasjon. Forskerne som står bak oppdagelsen, foreslår nemlig at man begynner å undersøke om potensielle organdonorer har GBM.
Det skyldes at man i utlandet har hatt tilfeller der pasienter har utviklet kreftsvulster fra hjernekreftceller fra donoren.
Det skjer imidlertid ytterst sjelden, ifølge Jens Christian Hedemann Sørensen. Derfor har man ikke trodd at det var så vanlig at kreftcellene beveget seg ut i kroppen.
I Norge og flere andre land testes alle organdonorer for kreft, men det er fortsatt land der dette ikke er vanlig.
Effektivt immunforsvar
De nye forskningsresultatene kan føre til ny kunnskap om hvordan kroppen selv kan bekjempe kreftcellene.
– Det er særlig interessant at kreftceller fra hjernen som regel ikke setter seg som metastaser i kroppen, når de finnes hos 20 prosent av pasientene. Det sier en hel del om immunforsvarets evne til å bekjempe kreftcellene for hjernen. Kanskje ser kreftcellene mer fremmedartede ut når de kommer fra hjernen, noe som kan gjøre dem lettere å oppdage, sier professoren.
Tidligere har forskerne ment at det var blod-hjerne-barrieren som holdt hjernekreftceller ute av resten av kroppen.
Blod-hjerne-barrieren skiller immunsystem i hjernen fra immunsystemet i resten av kroppen. Og den sørger også for at bare oksygen og næringsstoffer kommer inn til nerve- og støttecellene i hjernen.