Lykkesituasjonen i Norge ligner til forveksling på tilstandene i andre rike land. Selv om inntektsnivået har økt med 20 til 40 prosent siden 1985, har graden av lykke holdt seg temmelig stabil. Så hvorfor er vi ikke mer fornøyde med tilværelsen?

Samfunnsforskeren Ottar Hellevik tror vi er blitt for opptatt av materielle verdier, og sammenligner oss for mye med naboen.

Leter etter grunn

For generelt sett skulle befolkningen bli mer og mer tilfreds, i takt med at grunkene renner inn i kassa. Penger er nemlig nøkkelen til å oppfylle mange av forventningene man har til tilværelsen, og jo mer man har av klingende mynt, jo flere ønsker skulle man tro man får innfridd.

Det finnes også undersøkelser som viser at sjansen for at mennesker karakteriserer seg selv som svært lykkelig øker i takt med antall eiendeler.

Hellevik, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) og forskningsdirektør ved Markeds- og Mediainstituttet, har analysert store intervjuundersøkelser fra 1985 til 2001, for å finne ut hva som gikk galt i det nye velstandssamfunnet. Det er nok av problemstillinger.

Er lykke totalt uavhengig av økonomi? Er det genene våre som bestemmer hvor glade vi blir, og ikke miljøet? Har det skjedd andre ting i samfunnet i de siste ti årene som har motvirket effekten av den gode økonomien?

Helse, familie og penger

- Det er mange faktorer som er vesentlig for den daglige lykka, og helse og familiesituasjon er kanskje de aller viktigste, skriver Hellevik.

Men helsa til nordmenn flest er ikke nevneverdig dårligere nå enn den var på det glade 1980-tallet. Selv det økende antallet single mennesker i dagens samfunn (de er visst mer ulykkelige enn de gifte) kan ikke oppveie den positive effekten alle pengene burde ha hatt.

Materialisme

Dermed kan det virke som et mysterium at vi nordmenn ikke jumper rundt i lykkerus. Men Hellevik har en teori. Da pengene seilte inn de norske fjorder kom nemlig materialismen snikende i kjølvannet.

Man skulle kanskje tro at de unge som vokser opp i dag hadde de materielle behovene så godt dekket at de heller ville bruke kreftene på andre ting enn anskaffelser og forbruk. Men den gang ei. Dagens håpefulle ser ut til å være mer oppslukt i sitt eget konsum enn de fattigere generasjonene forut.

Det blir viktigere og viktigere å eie ting, uten at man nødvendigvis blir særlig glad av selve tingen. For selv om antallet hjem med videospillere, mikrobølgeovner og oppvaskmaskiner har økt dramatisk, har ikke lykka vokst i takt.

Sammenligner

Hvor rik man føler seg er nemlig ikke alltid så avhengig av hvor velstående man er i virkeligheten. Selv om vi nordmenn strør om oss med tusenlapper, føler vi oss faktisk ikke særlig rikere i dag enn vi gjorde for 15 år siden. Og det er nok her lykken ligger begravd, mener Hellevik.

- De som føler at de klarer seg godt på lønna si har nemlig en tendens til å være mer lykkelig enn dem som ikke gjør det, forteller han. Og dette er temmelig uavhengig av inntekt. Det viktigste ser ut til å være hvor rik man er i forhold til menneskene man sammenligner seg med.

Folk blir overstimulert av reklamene som forteller om alle tingene man bare må ha for å henge med, og mange har en tendens til å sammenligne seg med mennesker som har mer enn dem selv.

Det er altså ikke pengene som er avgjørende, men rett og slett hva slags forhold man har til dem. Men det gjelder så klart når man er kommet over ei viss smertegrense. Er man helt blakk blir det bare sorgen.

Artikkelen om nordmennenes lykke kommer ut i tidsskriftet Journal of Happiness Studies i løpet av året. En tidligere versjon er trykket i Samfunnsspeilet 1999-4.