Så forskjellig kan plast være. Dersom vi skal bruke plasten på nytt, er det helt nødvendig med et fininnstilt sorteringssystem, mener forskere. (Foto: Nofima)
Ikke all resirkulert plast kan brukes som matemballasje
Det viser seg nemlig at potensielt farlige stoffer kan smitte over på maten, under visse forhold.
Mange av oss er flinke til å kildesortere plast. Men selv om vi kaster all plasten i samme pose, finnes det flere forskjellige typer plast.
– Hvis vi skal gjenvinne plasten, altså bruke materialene på nytt, må vi ha et fininnstilt sorteringssystem som klarer å skille mellom de ulike plasttypene, forteller seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.
Det er fordi de ulike plasttypene har ulike egenskaper, som for eksempel forskjellig smeltepunkt.
Per i dag bruker vi ikke resirkulert plast som matemballasje her i Norge. Det er det god grunn til:
Resultatene fra et forskningsprosjekt viser at helsefarlige stoffer fra noen typer resirkulert plast kan overføres til maten ved høy temperatur.
Forskerne Marit Kvalvåg Pettersen og Tanja Radusin har testet ulike typer resirkulert plast. (Foto: Nofima)
Samlet plast fra 60 husholdninger
I syv uker samlet og leverte 60 husholdninger inn plastavfallet sitt til forskerne. Totalt ble det 60 kilo plast, og mengden var noenlunde lik fra uke til uke.
Plastavfallet ble samlet inn både for å se på type og mengde av ulike plasttyper, og for å undersøke om det er mulig å bruke den på nytt.
Forskerne vasket og sorterte plasten i fire spesifikke plastkategorier og øvrig plast - det vil si at er en kombinasjon av flere typer plast, eller av materialer som ikke er egnet for gjenvinning.
Dette er den vanligste plasten i norske husholdninger:
Polypropylen (PP) kan lages i både fleksible og harde varianter som også kan tåle høye temperaturer. Den brukes gjerne til flasker og emballasje for fersk kjøtt og ferdigretter som skal varmes opp i mikrobølgeovn. Fleksible brukes mye til grønnsaker
Polyetylen (PE) finnes i mange forskjellige varianter, fra veldig mykt til helt stivt. PE kan brukes til alt fra plastfolie som brødposer, til flasker og skåler eller beger.
Polystyren (PS) er glassklart, stivt og relativt sprøtt. Smeltepunktet er relativt lavt. Engangsglass er ofte laget av PS. PS brukes en del til meieriprodukter som yoghurt
Polytylentereftalat (PET) og er sterkt, stivt og lett å gjenvinne. Plastflasker til brus og vann lages vanligvis av PET.
– Polypropylen (PP) utgjorde den største kategorien, derfor valgte vi å jobbe videre og sortere denne plasttypen i undergrupper, forteller forsker Tanja Radusin.
Polypropylen brukes i alt fra til flasker og emballasje for kjøtt, ferdigretter og grønnsaker.
Etter at plasten var vasket og sortert, ble plasten fra de ulike PP-gruppene brukt til å lage nye materialer.
Deretter undersøkte forskerne om de nye materialene var «trygge» nok til å brukes i matemballasje. Det gjør de med en såkalt migrasjonsanalyse. Det vil si at de måler om stoffer fra plasten overføres til maten.
Er maten trygg fra farlige stoffer?
Forskerne sammenliknet den innsamlede plasten med helt ny, jomfruelig plast, enten av typen PP eller polyetylen (PE).
Plasten ble utsatt for høye temperaturer, slik at forskerne kunne kartlegge om kjemiske stoffer overføres fra plasten til maten.
– Som forventet er det tydelig sammenheng mellom temperatur og migrasjon. Jo høyere temperatur, desto mer migrasjon, sier Tanja Radusin.
Jomfruelig plast beregnet til matkontakt viste seg å være trygg, men det var store forskjeller mellom de resirkulerte variantene.
Annonse
– Visse resirkulerte kvaliteter av plast vil ikke kunne brukes til matemballasje, mens andre virker lovende. Basert på testene ser vi at fininnstilt sortering er en forutsetning for å kunne ta i bruk resirkulert plast i matemballasje, avslutter Marit Kvalvåg Pettersen.
Fakta om FuturePack-prosjektet
Forskningen er en del av prosjektet FuturePack som ledes av Norner.
Denne studien, innsamlingen, målingen og vurderingen av plasten ble gjennomført av forskere hos Norner.
Tanja Radusin var utplassert som postdoktor ved forskningsinstituttet.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og deltakene bedrifter.
Samarbeidspartnere:
Norner, Papir- og Fiberinstituttet (PFI), Østfoldforskning og NTNU IKP, Bama, Mills, Orkla, BEWI, Elopak, Grønt Punkt, Norgesgruppen, Nortura, ROAF og Tine.
