Resirkulert plast er ikke et produkt mange etterspør – i motsetning til for eksempel papir og metall.

Derfor blir bare en liten del av plastavfallet til nye plastprodukter.

Forskerne ville finne ut hvorfor det er slik.

Ikke lønnsomt nok

For å få svar kikket forskerne nærmere på de ulike leddene i verdikjeden for plast. De lette etter hva det er som gjør at plast ikke etterspørres som gjenbruksmateriale.

Forskerne fant ut at den største hindringen er at det ikke lønner seg å lage nye produkter av brukt plast.

I tillegg finner ikke de som tilbyr resirkulert plast og de som etterspør ulike typer plast hverandre. Det er fordi markedet for gjenbruksprodukter er så fragmentert. Markedet fungerer ikke.

Plast er for billig

– Plast er et materiale som egner seg veldig godt for gjenvinning, så lenge den er av en god kvalitet, sier Kari Anne Lyng, forsker i Østfoldsforskning. Hun har ikke vært med på den nye studien, men driver med analyser av miljøpåvirkningen til produkter som for eksempel plast.

Siden ny plast er så billig å produsere, kan det være vanskelig for gjenvunnet plast å konkurrere, ifølge forskeren.

– Det finnes dessuten veldig mange ulike plasttyper. Når plast samles inn fra husholdningene legges alt i den samme beholderen. Denne plasten må sorteres. I den prosessen kan det bli en del svinn.

– Min kjepphest er at det er vel og bra at vi får folk til å resirkulere. Men for å få en maksimal miljønytte, må det også finnes et marked der ute for det vi ønsker å resirkulere, sier forskeren.

For lønnsomt å brenne plasten

Forskerne bak den nye plaststudien har intervjuet mange aktører i bransjen for resirkulert plast i Danmark og Sverige.

Flere mener det er aller viktigst å få til en bedre koordinering av verdikjeden. Noe må altså gjøres for å få markedet for resirkulert plast til å fungere bedre.

Det å forsøke å redusere antallet ulike plastprodukter og ikke bruke så mange forskjellige tilsetningsstoffer i plasten, er også noe mange av dem er opptatt av.

Videre peker de på at det i dag er for lønnsomt å bare brenne brukt plast sammen med annet avfall, for å lage elektrisitet eller fjernvarme. Det er dette som kalles energigjenvinning.

– En vesentlig forskjell mellom Danmark og Sverige på den ene siden og Norge på den andre siden, er at elektrisitet er mye dyrere hos dem. Dermed kan det være mer lønnsomt for dansker og svensker å brenne plasten og produsere energi, forklarer Kari-Anne Lyng.

Ganske mye samles inn i Norge

I dag samles ganske mye plastemballasje inn i Norge.

Fra næringslivet blir mye av plasten som brukes levert inn. Hos husholdningene blir om lag en tredjedel av all emballasje i plast kildesortert. Dette handler om emballasjeplast, ikke om den andre plasten du kaster som plastleker, blomsterpotter og hageslanger.

Selskapet Grønt Punkt Norge har et hovedansvar for plastinnsamlingen her i landet. Selskapet finansieres gjennom et gebyr som må betales av alle norske vareproduserende bedrifter som bruker plastemballasje, for eksempel matvareprodusenten Tine. Gebyret på plastemballasje næringslivet bruker til husholdningsprodukter er på 1,38 kroner per kilo.

Næringslivsplasten er enklere

Plasten som samles inn fra bedrifter er forholdsvis enkel å hanskes med, forteller kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge.

Det er fordi næringslivet ikke bruker så mange forskjellige typer plast. Mye er blank folieplast. Plasten fra næringslivet er sortert og også stort sett ren.

Med husholdningene er det annerledes.

– Vi kan ikke forvente at forbrukerne skal sortere plasten i ulike fraksjoner. Så derfor sorteres all plastemballasjen fra forbrukere under ett, sier Ljøstad.

Sendes til Tyskland

Innsamlet plastemballasje fra norske forbrukere sendes nå til Tyskland.

Men hva skjer med den norske plasten når den kommer dit?

Forsker Kari-Anne Lyng hos Østfoldforskning antar at en del av den norske plasten ikke blir resirkulert, fordi den ikke kan brukes til nye produkter.

Da blir den i stedet brent og brukt til å skape energi.

Norge betaler for tysk resirkulering

På nettsidene til Grønt Punkt Norge står det likevel at om lag 80 prosent av all innsamlet plast fra Norge blir sortert i 5 til 7 ulike kvaliteter før den blir materialgjenvunnet i Tyskland.

Denne plasten brukes av plastindustrien, forteller nettsiden optimistisk.

– Vi betaler mottakeren i Tyskland ekstra for at norsk plast skal bli behandlet på denne måten, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge.

Hvor mye Norge må betale for at husholdningsplasten vår kanskje skal bli resirkulert i Tyskland, vil hun ikke fortelle. Begrunnelsen er at informasjonen er konkurransesensitiv.

– Hadde vi ikke betalt ekstra for dette, så hadde det ikke fungert. Dette er ikke en verdikjede som fungerer av seg selv.

Et eksempel kommunikasjonssjefen nevner på hva mindreverdig norsk plast kan brukes til i Tyskland, er hagebenker.

Tyskland mest klimavennlig

Forskere hos Østfoldforskning forsøkte i 2011 å granske miljøpåvirkningen av at plastemballasje fra norske hjem sorteres ut og sendes til Tyskland for materialgjenvinning.

Dette sammenlignet forskerne da med miljøpåvirkningen dersom plastemballasjen ikke ble kildesortert – og i stedet ble sendt med det andre restavfallet og brukt til energigjenvinning i Norge.

Konklusjonen da ble at det mest klimavennlige er å sende den norske plasten til Tyskland. Samtidig understreket forskerne at det er knyttet stor usikkerhet til tallene, fordi så mye avhenger av hvordan den norske plasten blir brukt i Tyskland.

Siden noen sikkert lurer på om det er miljøvennlig å sende søppel så langt med lastebil, så tar vi med at transporten av all denne plasten til Tyskland er en relativt lite energikrevende del av regnestykket sammenlignet med de andre faktorene. Dette ifølge forskerne.

Ærlighet om resirkulering

Nordisk ministerråd har laget en egen rapport om resirkulering av plast i de nordiske landene.

Rapporten peker på hvor viktig det er at de som samler inn plast er ærlige overfor forbrukerne om hva resirkulering av plastavfall egentlig innebærer.

Uten slik åpenhet kan forbrukernes tillit forsvinne, advarer Nordisk ministerråd.

Rapporten peker i tillegg på at EU-landene i dag er verdens største eksportør av plastavfall. Svært mye gjenbruksplast – fra blant annet Tyskland – blir sendt videre til Asia.

Med håp om at noen resirkulerer plasten der.

Vi behøver mer kunnskap om hva som i virkeligheten skjer med dette avfallet, heter det i rapporten fra Nordisk ministerråd.

Kina forbyr import av gjenbruksplast

I mange år har Kina vært verdens største mottaker av innsamlet plastavfall fra utviklede land. Mer enn halvparten av alt innsamlet plast i verden har havnet i Kina, ifølge Greenpeace.

Tidligere i år annonserte Kina at landet ikke lenger vil ta imot plastavfall fra vestlige husholdninger.

Beslutningen har skapt store problemer for mye av verdens plastinnsamling. Land som Vietnam og Malaysia står ventelig klare til å overta mye av avfallet, men makter neppe å ta imot alt.

Referanser:

Leonidas Milios m. fl: «Plastic recycling in the Nordics: A value chain market analysis», tidsskriftet Waste Mangement, juni 2018.

Nordisk ministerråd: «Nordic improvements in collection and recycling of plastic waste», 2015