Denne artikkelen er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI - les mer.

– Som forbrukere velger vi produkter og tjenester som gir den største nytteverdien for oss selv, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: l i g h t p o e t / Shutterstock / NTB scanpix).
– Som forbrukere velger vi produkter og tjenester som gir den største nytteverdien for oss selv, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: l i g h t p o e t / Shutterstock / NTB scanpix).

Vi snakker varmt om bærekraft, men lommebok og nytteverdi avgjør hva vi kjøper

Bedrifter som vektlegger bærekraft, blir bedre likt av forbrukerne. Men vi er ikke mer fornøyde med eller lojale til disse bedriftene, ifølge ny undersøkelse.

Publisert

Bærekraft innebærer blant annet at vi må ta hensyn til fremtidige generasjoner når vi som forbrukere kjøper varer og tjenester.

Om vi lever som vi snakker, skulle vi forvente at forbrukere heier på bedrifter som tar bærekraft på alvor. Vi kunne også se for oss at norske forbrukere begjærlig omfavner bærekraftige produkter og tjenester. Er det tilfelle?

For mange blir det dessverre med praten, indikerer en fersk studie fra Handelshøyskolen BI. På dette området blir ikke alltid ord fulgt opp av handling.

– Som forbrukere velger vi produkter og tjenester som gir den største nytteverdien for oss selv, sier Pål Rasmus Silseth, som er høyskolelektor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI og partner i Barcode Intelligence.

Silseth har gjennom de siste 15 årene fulgt nøye med på hvordan bærekraft påvirker forbrukernes oppfatning av bedriftene og forbrukernes tilfredshet og lojalitet til virksomhetene vi kjøper varer og tjenester fra. Det har han gjort gjennom forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer.

Ikke mer lojale overfor bærekraftige bedrifter

Bedrifter som legger vekt på bærekraft i sin virksomhet, opplever å bli bedre likt av forbrukerne. Bærekraft påvirker altså virksomhetens omdømme i positiv retning.

– Men, vi har så langt sett liten effekt på forbrukernes tilfredshet med, og lojalitet til bedriftene de kjøper varer og tjenester fra, konstaterer Silseth.

Det er altså ikke slik at vi blir mer fornøyde med, eller handler oftere hos virksomheter som vi tenker at er bærekraftige.

Bærekraft gir høyere priser

66 prosent, altså to av tre norske forbrukere, mener at økt satsing på bærekraft fører til høyere priser på varer og tjenester uten at kvaliteten nødvendigvis blir bedre. Det viser årets undersøkelse fra Norsk Kundebarometer, som ble gjennomført blant 1000 norske forbrukere fra januar til april 2019.

– Norske forbrukere svarer at de er villige til å godta en høyere pris fra bærekraftige leverandører. Men det forutsetter at produktene og tjenestene får en høyere opplevd kvalitet, sier Silseth.

Så langt oppfattes altså ikke bærekraft i seg selv som en ekstra kvalitet som forsvarer høyere priser.

Kvinner mest bekymret

Norsk Kundebarometer 2019 viser at kvinner i større grad enn menn svarer at de påvirkes av bedriftenes evne til å drive på en bærekraftig måte.

Kvinner er også mer villige enn menn til å godta høyere priser på produkter fra leverandører som fokuserer på bærekraftig utvikling. Langt flere kvinner enn menn gir uttrykk for at de er bekymret for klima- og miljøutfordringene vi står overfor.

På et område anser menn seg fullt på høyde med kvinnene: Like mange menn som kvinner mener de har god forståelse for hva bærekraftig utvikling betyr. Men denne forståelsen slår ulikt ut når menn og kvinner blir bedt om å gjøre valg som forbrukere.

Banker får bank

Norsk Kundebarometer har også bedt norske bankkunder vurdere om bankene de bruker har evne til å ta samfunnsansvar, være etiske og arbeide for en bærekraftig utvikling. Kundene er ikke veldig imponerte.

Eika og Sparebank 1 oppfattes som best i klassen på samfunnsansvar med henholdsvis 76 og 70 av 100 oppnåelige poeng. Nordea, Danske Bank og DNB må derimot nøye seg med stusselige 57 og 58 poeng.

Handelsbanken kom best ut med 78 poeng da bankkundene ble bedt om å vurdere om banken de bruker, jobber i henhold til etiske og moralske normer. Sbanken og Eika får en hederlig vurdering fra kundene sine med 74 poeng. Verst i klassen er DNB, som får 57 av 100 mulige poeng.

Ingen av bankene har lyktes med å markere seg på bærekraftområdet. Handelsbanken kommer best ut med en score på 63 poeng, mens DNB også her tar en bunnplassering med 52 poeng.

Bankens begredelige resultater på bærekraft ser så langt ikke ut til å slå negativt ut i på bankenes økonomiske resultater. Det kan forklares at få av kundene egentlig bryr seg om bankene legger vekt på bærekraft eller ikke.

– Bankkundene erkjenner at de så langt ikke har lagt noen særlig vekt på bærekraft når de velger bankforbindelse, avslutter Silseth.

Referanse:

Norsk Kundebarometer 2019. Årlig undersøkelse av kundetilfredshet og lojalitet blant norske forbrukere.