GBS-bakterier er vanlig og oftest helt ufarlig. Men når det først er farlig for nyfødte, kan det bli svært alvorlig. Arbeidet med å finne en vaksine mot bakterien har pågått siden 1970-tallet.(Foto: Natalia Deriabina / Shutterstock / NTB)
Forskere er på sporet av vaksine mot bakterie som kan være farlig for nyfødte
Når GBS-bakterier først er farlige, kan de i verste fall føre til død. Amerikanske forskere har oppdaget et protein som kan lede frem til en vaksine for gravide.
De fleste vet ikke at de er bærere av GBS-bakterier. De blir
gravide, føder friske barn og går videre i livet.
Gruppe B-streptokokker, GBS-bakterier, er nemlig både
vanlige og stort sett ufarlige. Hos rundt 30 prosent av alle kvinner er de en
naturlig del av tarmfloraen.
De svært få gangene GBS er farlig, kan konsekvensene derimot
være enorme. GBS-sykdom hos nyfødte, som får med seg bakterien fra vagina under
fødsel, kan føre til lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og blodforgiftning.
Bakteriene kan føre til spontanabort, tidlig fødsel og dødfødsel. Og selv i
Norge, med høyt nivå på barselomsorgen, dør det nyfødte nesten hvert år av dette.
I svært sjeldne tilfeller kan også kvinnen bli alvorlig syk.
En gruppe forskere ved Binghamton University i New York
jobber med en mulig vaksine mot GBS.
De har oppdaget at et protein som kalles BvaP, er viktig når
GBS-bakteriene klistrer seg fast i kroppen.
Tanken er å lage en vaksine som blokkerer dette proteinet og dermed forhindrer bakterien fra å feste seg i vagina.
GBS-bakterier
Gruppe B-streptokokker (GBS) er den vanligste årsaken til
alvorlig infeksjonssykdom hos nyfødte.
0-4 nyfødte dør årlig i Norge som følge av GBS-infeksjon.
Dødeligheten er større for prematurt fødte barn.
0,2-0,3 per 1.000 levendefødte barn rammes av GBS-sykdom
hvert år, rundt 30 nyfødte i året.
Barn født prematurt er mer utsatt for å få GBS-sykdom enn dem som fødes til termin. De har også høyere dødelighet.
Infeksjon med GBS kan også føre til spontanabort, dødfødsel
og for tidlig fødsel.
Det er vanskelig å fastslå hvor utbredt for eksempel
dødfødsel som følge av GBS er. Et estimat er at bakteriene står for rundt 1
prosent av dødfødslene i vestlige land.
Forskning på proteinets rolle ble nylig publisert i
tidsskriftet Infection
and Immunity.
– Selv om BvaP ikke skulle vise seg å være en levedyktig
vaksinekandidat, er prosessen med hvordan bakteriene fester seg i kroppen, viktig
å forstå for å utvikle behandlingsstrategier mot sykdomsfremkallende bakterier,
sier en av de amerikanske forskerne
i en pressemelding.
Viktig å få på plass vaksine
– Det er
veldig viktig å få på plass en sånn vaksine, sier overlege Anne Karin Brigtsen.
– Det er
det som forhåpentligvis vil gjøre at vi kan se slutten på denne sykdommen.
Brigtsen, som jobber ved Nyfødtintensiv avdeling ved Oslo
universitetssykehus på Rikshospitalet, har tidligere arbeidet med en mulig GBS-vaksine ved Harvard University i USA. I doktorgradsavhandlingen
sin forsket hun på GBS-bakterienes effekt på mødre og nyfødte.
Blant mødrene som Brigtsen forsket på, var 26 prosent bærere
av GBS-bakterier. En av konklusjonene var at «gruppe
B-streptokokkbakterier gir større sykdomsbyrde for mor og nyfødte enn tidligere
antatt».
Brigtsen forteller at arbeidet med å lage en GBS-vaksine
har pågått siden 1970-tallet.
– Sånn sett
er BvaP-proteinet noe som føyer seg inn i rekken av flere mulige
vaksinekandidater, sier nyfødtlegen.
Men forskningen er på et tidlig stadium. Det er et godt
stykke unna å bli noe som faktisk kan brukes i en vaksine, ifølge
Brigtsen.
– Fordelen
er at de finner dette proteinet på alle ulike GBS-stammer de har testet. Det
kan bety at en eventuell vaksine vil kunne ta alle undergrupper av gruppe B-streptokokker. Det er i så fall en god vaksine.
Høres lovende ut
Annonse
GBS-bakteriene har en egen evne til å klistre seg til
slimhinnene i fødselskanalen, forteller Sedina Atic Kvalvik, fødselslege ved
Haukeland universitetssykehus. Det er altså her bakterien først og fremst
smitter barnet, under fødsel.
– Utfordringen
er derfor å lage en vaksine som man kan gi til gravide og som vil ha god nok
effekt i å forebygge denne overføringen i fødselskanalen, sier Kvalvik.
– Tar du en
vaksine for noe annet, så fungerer den ved å lage antistoffer i blodet ditt. Men
dessverre så virker ikke den antistoffdannelsen i blodet like godt i vagina,
der konsentrasjonen av bakteriene er høyest. Det har i hvert fall vært
utfordringen med de vaksinene mot GBS som er forsøkt laget tidligere.
En vaksine som svekker bakteriens evne til å klistre seg til
vagina, høres dermed ganske lovende ut, ifølge Kvalvik.
– I forhold
til det vi vet om hvordan bakterien fungerer, høres det lovende ut. Men dette er
fortsatt et tidlig stadium. Selv om forskere finner stadig nye innfallsporter, så har vi ikke løst problemet. Hadde det vært lett, hadde vaksinen vært laget
for lenge siden.
Verdens
helseorganisasjon definerte en vaksine mot GBS-bakterier som kan brukes i
lavinntektsland som en prioritet i 2015. Sykdomsbyrden av bakteriene er høyere
enn tidligere antatt, skrev WHO den gangen. Verst er det i Afrika sør for
Sahara og i Sør-Asia.
Ikke bare å screene
USA var først ute i verden med retningslinjer for
forebygging av GBS-infeksjoner hos nyfødte i 1992. Her testes alle kvinner for
GBS-bakterier tett opptil fødsel og behandles med antibiotika dersom de er
bærere.
Debatten om hvorvidt gravide kvinner bør screenes for
GBS-bakterier, blusser opp med jevne mellomrom i Norge.
Siden bakterien er så vanlig, er en bekymring at mange da vil få antibiotika selv om de egentlig
ikke trenger det.
En annen utfordring er at bakterienes tilstedeværelse
varierer, forteller Kvalvik, som har vært med på å utvikle de norske
retningslinjene. Selv om testen gjøres bare et par uker før fødsel, kan svaret
bli feil, og man bommer på hvem som egentlig trenger behandling.
– Kvinnene
må egentlig testes nærmest mulig fødsel. Det er vanskelig å gjennomføre med
tanke på utstyr, knapt noen land gjør det.
Annonse
Tester kvinner i risikogrupper
I Norge defineres kvinner som har fått påvist GBS-urinveisinfeksjon, som har
vedvarende feber under fødselen eller tidligere har født barn som har fått
påvist GBS-sykdom, som en risikogruppe. Disse blir anbefalt
antibiotika under fødselen.
Resultatene i Norge er omtrent de samme som i USA. Forekomsten
av GBS-sykdom i begge land ligger på rundt 0,2-0,3 per 1.000 levendefødte barn.
– Dette er
lave tall. Strategien vår er tilfredsstillende. Men vi må overvåke videre og
følge med, sier Kvalvik.
Mer hurtigtester og registrering
Hvis hun fikk velge strategi uten å ta hensyn til kostnader,
så ville Kvalvik helst hatt mulighet til å hurtigteste alle i den definerte
risikogruppen.
– Det
finnes en hurtigtest, men ikke alle sykehus tilbyr den. Her på kvinneklinikken
i Bergen tilbyr vi den til kvinner der vannet går tidlig, forteller Kvalvik.
Når en slik test ikke er bredt tilgjengelig i dag, så er det
noen som behandles med antibiotika uten å trenge det. Alternativet er for
alvorlig for barna, ifølge Kvalvik.
– Mange
gravide er opptatt av dette og spør om det. Her må vi være liberale med
penicillin, et antibiotikum som er grundig utprøvd hos gravide og anses trygt.
Det finnes ikke tall for hvor
mange kvinner som føder med antibiotika på grunn av GBS-bakterier i Norge i
dag.
GBS-bakterier og retningslinjer
GBS-bakterier som naturlig del av bakteriefloraen i vagina,
uten å gi sykdom, ble første gang beskrevet i 1935.
Først i 1964 ble det første tilfellet av blodforgiftning som
følge av GBS-infeksjon hos en nyfødt rapportert.
USA var først ute med å lage retningslinjer for
GBS-forebygging i 1992. Flere land, deriblant Norge, har siden laget egne
retningslinjer.
Retningslinjene er ofte basert på studier med lav kvalitet,
men likevel er det tydelig at antallet tilfeller av GBS-sykdom har gått ned etter
at det har kommet retningslinjer.
Kilde: Begrunnelse
for valg av strategi, Veileder i fødselshjelp – kapittelet om Gruppe
B stretokokker hos gravide og fødende (GBS)