Annonse
GBS-bakterier er vanlig og oftest helt ufarlig. Men når det først er farlig for nyfødte, kan det bli svært alvorlig. Arbeidet med å finne en vaksine mot bakterien har pågått siden 1970-tallet.

Forskere er på sporet av vaksine mot bakterie som kan være farlig for nyfødte

Når GBS-bakterier først er farlige, kan de i verste fall føre til død. Amerikanske forskere har oppdaget et protein som kan lede frem til en vaksine for gravide.

Publisert

De fleste vet ikke at de er bærere av GBS-bakterier. De blir gravide, føder friske barn og går videre i livet.

Gruppe B-streptokokker, GBS-bakterier, er nemlig både vanlige og stort sett ufarlige. Hos rundt 30 prosent av alle kvinner er de en naturlig del av tarmfloraen.

De svært få gangene GBS er farlig, kan konsekvensene derimot være enorme. GBS-sykdom hos nyfødte, som får med seg bakterien fra vagina under fødsel, kan føre til lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Bakteriene kan føre til spontanabort, tidlig fødsel og dødfødsel. Og selv i Norge, med høyt nivå på barselomsorgen, dør det nyfødte nesten hvert år av dette. I svært sjeldne tilfeller kan også kvinnen bli alvorlig syk.

En gruppe forskere ved Binghamton University i New York jobber med en mulig vaksine mot GBS.

De har oppdaget at et protein som kalles BvaP, er viktig når GBS-bakteriene klistrer seg fast i kroppen.

Tanken er å lage en vaksine som blokkerer dette proteinet og dermed forhindrer bakterien fra å feste seg i vagina.

GBS-bakterier

  • Gruppe B-streptokokker (GBS) er den vanligste årsaken til alvorlig infeksjonssykdom hos nyfødte.
  • 0-4 nyfødte dør årlig i Norge som følge av GBS-infeksjon. Dødeligheten er større for prematurt fødte barn.
  • 0,2-0,3 per 1.000 levendefødte barn rammes av GBS-sykdom hvert år, rundt 30 nyfødte i året.
  • Barn født prematurt er mer utsatt for å få GBS-sykdom enn dem som fødes til termin. De har også høyere dødelighet.
  • Infeksjon med GBS kan også føre til spontanabort, dødfødsel og for tidlig fødsel.
  • Det er vanskelig å fastslå hvor utbredt for eksempel dødfødsel som følge av GBS er. Et estimat er at bakteriene står for rundt 1 prosent av dødfødslene i vestlige land.

Kilde: Veileder i fødselshjelp – kapittelet om Gruppe B stretokokker hos gravide og fødende (GBS), Gruppe B-streptokokker og barnedød

Forskning på proteinets rolle ble nylig publisert i tidsskriftet Infection and Immunity.

– Selv om BvaP ikke skulle vise seg å være en levedyktig vaksinekandidat, er prosessen med hvordan bakteriene fester seg i kroppen, viktig å forstå for å utvikle behandlingsstrategier mot sykdomsfremkallende bakterier, sier en av de amerikanske forskerne i en pressemelding.

Viktig å få på plass vaksine

– Det er veldig viktig å få på plass en sånn vaksine, sier overlege Anne Karin Brigtsen.

– Det er det som forhåpentligvis vil gjøre at vi kan se slutten på denne sykdommen.

Brigtsen, som jobber ved Nyfødtintensiv avdeling ved Oslo universitetssykehus på Rikshospitalet, har tidligere arbeidet med en mulig GBS-vaksine ved Harvard University i USA. I doktorgradsavhandlingen sin forsket hun på GBS-bakterienes effekt på mødre og nyfødte.

Blant mødrene som Brigtsen forsket på, var 26 prosent bærere av GBS-bakterier. En av konklusjonene var at «gruppe B-streptokokkbakterier gir større sykdomsbyrde for mor og nyfødte enn tidligere antatt».

Brigtsen forteller at arbeidet med å lage en GBS-vaksine har pågått siden 1970-tallet.

– Sånn sett er BvaP-proteinet noe som føyer seg inn i rekken av flere mulige vaksinekandidater, sier nyfødtlegen.

Men forskningen er på et tidlig stadium. Det er et godt stykke unna å bli noe som faktisk kan brukes i en vaksine, ifølge Brigtsen.

– Fordelen er at de finner dette proteinet på alle ulike GBS-stammer de har testet. Det kan bety at en eventuell vaksine vil kunne ta alle undergrupper av gruppe B-streptokokker. Det er i så fall en god vaksine.

Anne Karin Brigtsen ved Oslo universitetssykehus har jobbet med en GBS-vaksine ved Harvard University. Vaksinen ble prøvd ut på mennesker, og patentet ble tatt over av legemiddelfirmaet GlaxoSmithKlein.

Høres lovende ut

GBS-bakteriene har en egen evne til å klistre seg til slimhinnene i fødselskanalen, forteller Sedina Atic Kvalvik, fødselslege ved Haukeland universitetssykehus. Det er altså her bakterien først og fremst smitter barnet, under fødsel.

– Utfordringen er derfor å lage en vaksine som man kan gi til gravide og som vil ha god nok effekt i å forebygge denne overføringen i fødselskanalen, sier Kvalvik.

– Tar du en vaksine for noe annet, så fungerer den ved å lage antistoffer i blodet ditt. Men dessverre så virker ikke den antistoffdannelsen i blodet like godt i vagina, der konsentrasjonen av bakteriene er høyest. Det har i hvert fall vært utfordringen med de vaksinene mot GBS som er forsøkt laget tidligere.

En vaksine som svekker bakteriens evne til å klistre seg til vagina, høres dermed ganske lovende ut, ifølge Kvalvik.

– I forhold til det vi vet om hvordan bakterien fungerer, høres det lovende ut. Men dette er fortsatt et tidlig stadium. Selv om forskere finner stadig nye innfallsporter, så har vi ikke løst problemet. Hadde det vært lett, hadde vaksinen vært laget for lenge siden.

Verdens helseorganisasjon definerte en vaksine mot GBS-bakterier som kan brukes i lavinntektsland som en prioritet i 2015. Sykdomsbyrden av bakteriene er høyere enn tidligere antatt, skrev WHO den gangen. Verst er det i Afrika sør for Sahara og i Sør-Asia.

Ikke bare å screene

USA var først ute i verden med retningslinjer for forebygging av GBS-infeksjoner hos nyfødte i 1992. Her testes alle kvinner for GBS-bakterier tett opptil fødsel og behandles med antibiotika dersom de er bærere.

Debatten om hvorvidt gravide kvinner bør screenes for GBS-bakterier, blusser opp med jevne mellomrom i Norge.

Siden bakterien er så vanlig, er en bekymring at mange da vil få antibiotika selv om de egentlig ikke trenger det.

Sedina Atic Kvalvik ved Haukeland universitetssykehus ville helst tilbudt en hurtigtest til alle gravide kvinner som er definert som risikogruppe med tanke på GBS-bakterier.

En annen utfordring er at bakterienes tilstedeværelse varierer, forteller Kvalvik, som har vært med på å utvikle de norske retningslinjene. Selv om testen gjøres bare et par uker før fødsel, kan svaret bli feil, og man bommer på hvem som egentlig trenger behandling.

– Kvinnene må egentlig testes nærmest mulig fødsel. Det er vanskelig å gjennomføre med tanke på utstyr, knapt noen land gjør det.

Tester kvinner i risikogrupper

I Norge defineres kvinner som har fått påvist GBS-urinveisinfeksjon, som har vedvarende feber under fødselen eller tidligere har født barn som har fått påvist GBS-sykdom, som en risikogruppe. Disse blir anbefalt antibiotika under fødselen.

Resultatene i Norge er omtrent de samme som i USA. Forekomsten av GBS-sykdom i begge land ligger på rundt 0,2-0,3 per 1.000 levendefødte barn.

– Dette er lave tall. Strategien vår er tilfredsstillende. Men vi må overvåke videre og følge med, sier Kvalvik.

Mer hurtigtester og registrering

Hvis hun fikk velge strategi uten å ta hensyn til kostnader, så ville Kvalvik helst hatt mulighet til å hurtigteste alle i den definerte risikogruppen.

– Det finnes en hurtigtest, men ikke alle sykehus tilbyr den. Her på kvinneklinikken i Bergen tilbyr vi den til kvinner der vannet går tidlig, forteller Kvalvik.

Når en slik test ikke er bredt tilgjengelig i dag, så er det noen som behandles med antibiotika uten å trenge det. Alternativet er for alvorlig for barna, ifølge Kvalvik.

– Mange gravide er opptatt av dette og spør om det. Her må vi være liberale med penicillin, et antibiotikum som er grundig utprøvd hos gravide og anses trygt.

Det finnes ikke tall for hvor mange kvinner som føder med antibiotika på grunn av GBS-bakterier i Norge i dag.

GBS-bakterier og retningslinjer

GBS-bakterier som naturlig del av bakteriefloraen i vagina, uten å gi sykdom, ble første gang beskrevet i 1935.

Først i 1964 ble det første tilfellet av blodforgiftning som følge av GBS-infeksjon hos en nyfødt rapportert.

USA var først ute med å lage retningslinjer for GBS-forebygging i 1992. Flere land, deriblant Norge, har siden laget egne retningslinjer.

Retningslinjene er ofte basert på studier med lav kvalitet, men likevel er det tydelig at antallet tilfeller av GBS-sykdom har gått ned etter at det har kommet retningslinjer.

Kilde: Begrunnelse for valg av strategi, Veileder i fødselshjelp – kapittelet om Gruppe B stretokokker hos gravide og fødende (GBS)

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS