Mer lakselus i tette anleggsområder

I områder med mange oppdrettsanlegg, er det også mye lakselus. Dette til tross for at fisken får behandling oftere.

Publisert
Lakselushunn. (Foto: Trygve T. Poppe)
Lakselushunn. (Foto: Trygve T. Poppe)

Forskere har analysert data fra alle aktive oppdrettsanlegg i Norge fra 2002 og fram til 2010. Ingen andre land har så omfattende tall, noe som gjør den norske studien unik i sitt slag.

Resultatene peker altså mot at hvis oppdrettsaktiviteten i et område øker, så risikerer man større og større problemer med lakselus.

Audun Stien. (Foto: (Foto; Andreas R. Graven))
Audun Stien. (Foto: (Foto; Andreas R. Graven))

- Vi mener resultatene viser at det med dagens driftsløsninger er en grense for hva som er forsvarlig og økonomisk bærekraftig drift i et område.

Det sier biolog Audun Stien ved Norsk institutt for naturforskning i Tromsø, til forskning.no.

Stien er medforfatter på den nye studien som har vært ledet av Peder A. Jansen fra Veterinærinstituttet i Oslo.

Funnene er nettopp publisert i nettutgaven til tidsskriftet Proceedings of Royal Society B.

- Kan begrense produksjonen

Beregninger i en studie fra 2006 viser at lakselus koster norsk oppdrettsnæring nærmere én milliard kroner årlig.

Nå kan den fryktede parasitten altså begrense hvor høy produksjon næringen kan ha av laksefisk langs Norges kyst.

- Ikke bare fordi det er problemer med smitte til villfisk, men også fordi behandlingene gir direkte negative økonomiske kostnader. Når fisken behandles ofte med medikamenter mot lakselus, kan det gi raskere resistensutvikling, sier Stien.

Oppdrettsanlegg. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Oppdrettsanlegg. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

NINA-forskeren sier man allerede ser at resistensproblemene øker langs kysten.

Det betyr at fisken blir mindre motstandsdyktig mot de samme lakselusene som den behandles for.

- Det er grunn til å tro at denne utviklingen kan knyttes til områdene der det er mange oppdrettsanlegg og høy behandlingshyppighet, fortsetter Stien.

Anleggstette områder

De anleggstette områdene, med mange merder og mye fisk, finner vi særlig i Rogaland og sør i Hordaland.

Tett mellom merdene er det også i Hitra-området i Sør-Trøndelag og i Vikna-Leka området, nord i Nord-Trøndelag.

Det brukes også mer leppefisk i merdene i anleggstette områder, for å holde infeksjonsnivåene nede.

Men det er uklart hvor effektivt dette er, ifølge den nye norske studien.

Satte økning på vent

Forskerne ser at det er en sterk sammenheng mellom tettheten av oppdrettsanlegg i et geografisk område, og infeksjonsnivåer av lakselus i anleggene.

Nærbilde av lakselushunner. (Foto: Trygve T. Poppe)
Nærbilde av lakselushunner. (Foto: Trygve T. Poppe)

- Der det er mange merder og mye fisk, ser vi tydelig at infeksjonsnivåene av lakselus øker. Fisk ender opp med høyere infeksjonsnivåer, sier Stien.

Tidligere har miljøvern- og fiskerimyndighetene uttrykt enighet om at oppdrettsnæringen driver bærekraftig, og at man kunne øke kapasiteten, altså gi konsesjoner til flere nye anlegg.

Men utviklingen av lakselusproblemene medførte at økningen ble satt på vent i fjor, fordi myndighetene mente de trengte bedre oversikt over utviklingen.

Regjeringen åpnet mot slutten av 2011 for en vekst på fem prosent i Troms og Finnmark innen oppdrett av laks og ørret.

Referanse:

Peder A. Jansen, Anja B. Kristoffersen, Hildegunn Viljugrein, Daniel Jimenez, Magne Aldrin og Audun Stien, Sea lice as a density-dependent constraint to salmonid farming, Proc. R. Soc. B. doi:10.1098/rspb.2012.0084