Forskere ved Nofima har utviklet en prototype på en fotoboks med standardisert lys som kan gi viktig informasjon til kjøpere av fisk som selges på auksjon. (Foto: Audun Iversen, Nofima)
Forskere ved Nofima har utviklet en prototype på en fotoboks med standardisert lys som kan gi viktig informasjon til kjøpere av fisk som selges på auksjon. (Foto: Audun Iversen, Nofima)

Denne fotoboksen kan gjøre fiskeauksjoner lettere

Med bilder av fiskens mageinnhold kan fiskekjøpere unngå å kjøpe katta i sekken.

Published

Sild og makrell fiskes med not, eller såkalt bøtegarn. Og ofte tar fiskebåtene om bord flere hundre tonn om gangen.

Fiskekjøperne byr så på fangstene i et auksjonssystem, ofte mens fartøyet fortsatt er ute på fiskefeltet. Da kan båten gå fra feltet direkte til det fiskemottaket som vant auksjonen.

Når kjøperne byr på fangsten, får de oppgitt hvor mye åte, det vil si mageinnhold, makrellen har. Fiskerne tar stikkprøver og angir mengde mageinnhold på en skala fra en til fire. Har fisken lite mageinnhold, kan den brukes til matprodukter, mens fisk med mye mageinnhold ofte går til agn, og selges til en lavere pris.

Denne informasjonen er derfor med på å bestemme hvor mye kjøperne er villige til å by for en fangst.

Først når fiskerne kommer til land med fangsten, får kjøperne se hva de har kjøpt. Er de uheldige, kan det da vise seg at de har kjøpt katta i sekken.

– Kjøperne får bare vite hvor mye åte fisken har. Problemet er at de ikke får vite hvilken type mageinnhold det er, sier forsker Stein Harris Olsen.

Det er nemlig ikke uvesentlig hva makrellen har spist.

Besværlig diett

Makrell spiser yngel fra sild, brisling, tobis og andre fiskearter, men også krill, raudåte og små skallkledde vingesnegler. Vingesneglene er vakre å se på, og gode å spise for makrellen, men bidrar til å ødelegge makrellens kvalitet.

Når vingesneglen kommer inn i magen på makrellen, settes fordøyelsen på prøve.

Skallet til sneglen er hardt. Det er laget av aragonitt, som er et kalsiumkarbonat, og makrellens fordøyelsesenzymer settes i full aktivitet samtidig som den begynner å produsere store mengder magesyre for å bryte ned skallet.

Hvis fisken blir fanget og dør før mageinnholdet er fordøyd, fortsetter likevel fordøyelsesprosessen.

Enzymene bryter ukontrollert ned bindevev og muskelfiber, og da kan også mage- og tarmveggene til fisken bli brutt ned. Om magesyre og enzymer lekker ut i bukhulen på fisken, får den tæringsskader i bukveggen i løpet av få timer, slik at beina i bukveggen løsner.

I noen tilfeller tæres det hull på buken på grunn av all magesyren og enzymaktiviteten, og i tillegg blir fiskekjøttet bløtt, skadet og etterhvert bedrevet.

Det gode, standardiserte lyset gir mange detaljer i bildet, og gjør at bilder lett kan sammenlignes. Både mobilkamera og andre kameratyper kan brukes. (Foto: Stein H Olsen, Nofima)
Det gode, standardiserte lyset gir mange detaljer i bildet, og gjør at bilder lett kan sammenlignes. Både mobilkamera og andre kameratyper kan brukes. (Foto: Stein H Olsen, Nofima)

Full av kruttåte

Vingesnegl i magesekken kalles ofte kruttåte fordi mageinnholdet får en mørkgrå, eller svart farge. Gnir man mageinnholdet mellom fingrene, vil det kjennes ut som om den inneholder sand, og smaker man på det, vil det svi på tungen.

Dette er tegn på stor risiko for buktæring når fangsten kommer til land.

En stor fiskefangst full av kruttåte er ingen tjent med. Fiskekjøperne kan ikke bruke den til det de hadde planlagt, og fiskerne risikerer reklamasjon og nedsatt pris.

Det beste ville være om man på forhånd visste hva makrellen hadde spist, eller i alle fall var enige om mageinnholdet når fisken ble solgt.

Dette kan løses ved å ta en prøve av fisken i nota før fangsten tas om bord. Er makrellen full av feil åte, kan hele fangsten slippes, uten at fisken skades. Så kan fiskerne forlate området og fiske et annet sted.

– I tillegg til at kvotene kan utnyttes bedre og makrellen som kommer til land vil ha bedre kvalitet, vil vi også unngå å sløse med fiskeressursene, sier Olsen.

Enkle, objektive metoder

Informasjonen om mageinnholdet handler ikke bare om å unngå vingesnegl. Noen ganger er det en fordel at fisken har mye åte – makrell som skal brukes til agn må inneholde åte som bidrar til å spre lukt når enzymene settes i sving i magesekken.

Sild som skal brukes til spesialproduktet matjessild, bør helst ha spist raudåte. Den sørger for enzymaktivitet som gir best modningsprosess for dette produktet.

Seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg har intervjuet både fiskekjøpere, fiskere og salgslag for å finne ut om informasjonen om åte i fiskeauksjonene er pålitelig.

Som regel er svaret nei.

– Bransjen har lenge etterspurt en objektiv metode for å påvise mageinnhold og unngå reklamasjonskrav fra misfornøyde kjøpere. Våre forsøk viser at et enkelt bilde tatt i gode lysforhold kan være løsningen, sier Sogn-Grundvåg.

Boksen er lett å bruke

Fotoboksen som forskerne har utviklet, er svært enkel i bruk. Kassen har en åpen side hvor den åpnede fisken med mageinnhold synlig legges inn, og et hull på toppen hvor man kan plassere en kameralinse, enten det er mobilkamera eller et annet kamera.

Det viktigste er at den sikrer samme lysforhold på bildene, slik at man kan sammenligne bilder av fisk. Bildene kan så lastes direkte inn på nettauksjonen sammen med for eksempel informasjon om fangsten, slik som størrelse på fangst, gjennomsnittsstørrelse på fisken, kjøletemperatur, fartøy og posisjon.

– Bildene vi tok med mobilkamera er så gode at man ikke bare kan se mageinnholdet. Også blod og blåflekker er synlige, og tegn på om muskelen er bløt eller spaltet, sier Olsen.

Bildene kan altså gi kjøperne et godt inntrykk av tilstanden på fisken de byr på mens den er på fiskefeltet. I tillegg kan slike bilder være en støtte i eventuelle reklamasjonssaker.

Bedre verktøy i emning

Enkelte fiskere har begynt å ta bilder av fisken om bord, men lysforhold og andre betingelser er forskjellige, og dermed blir bildene vanskelige å sammenligne. Forskerne har vist at bilder tatt med fotoboks vil kunne gi den etterspurte informasjonen til auksjonen.

– Vi har fått svært positive tilbakemeldinger når vi har fortalt folk i bransjen om prototypen vår. Det blir spennende å se om foto blir en del av auksjonen i fremtiden, sier Sogn-Grundvåg.

I Kvalitetsforskriften for fisk og fiskevarer er det per i dag ikke noe krav om bildedokumentasjon av fangstene som selges på auksjon. Siden regelverket ikke krever det, er det uvisst om fiskerne kommer til å ta i bruk slike fotobokser.

I september kom imidlertid et rundskriv fra Norges Sildesalgslag hvor fiskerne bes beskrive åten, med varsel om at bildemateriale vil bli brukt i analyser av reklamasjoner. Salgslaget ønsker å få gode verktøy for auksjonsinformasjon på plass, spesielt med tanke på nettopp mageinnholdet.