De negative effektene av lakselus og rømt oppdrettsfisk, er oppdrettsindustriens største miljøproblemer. Dette er et stort internasjonalt forskermiljø enige om.

Allikevel hevder Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) at forskerne er uenige om de negative effektene av både lus og rømming.

De mener at den faglige diskusjonen om problemene er basert på mye følelser og lite fornuft, og har etterlyst en diskusjon basert på vitenskapelige fakta.

På tre punkter gjenkjennes denne taktikken som klassisk splitt-og-hersk:
1. skap en konflikt
2. etterlys en løsning
3. server løsningen selv, og gjør deg uangripelig

Punkt 3 ble ivaretatt gjennom et prosjekt fra 2010, som FHL kalte en kritisk gjennomgang av publisert forskningslitteratur på de aktuelle fagområdene (lus og rømming).

11 rapporter, men med hvilken status?

FHL engasjerte det de kalte en ekstern ekspert til å gjennomføre mye av arbeidet. Denne eksperten ble ikke rekruttert blant kjente forskere, men var derimot en person uten akademisk rulleblad.

Arbeidet ble finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), som også engasjerte Norsk institutt for naturforskning (NINA) og forskningsinstitusjonen Nofima, til deler av arbeidet.

Resultatet av arbeidet publiserte FHF i juni i år. Totalt 11 dokumenter, som ble opplyst å representere eksisterende kunnskap om forholdet mellom oppdrettslaks og villaks, ble lagt ut på FHFs nettsider (se liste i faktaboks).

FHF lanserte rapportene som et fakta- og kunnskapsbasert bidrag til debatten om lus og rømming, og som obligatorisk lesning for alle som ønsker å ta del i denne debatten.

Temaet for denne kronikken er om rapportene tilfredsstiller de kravene man kan stille til vitenskapelig kunnskap og vitenskapelig litteratur, og således fortjener en plass i en debatt basert på vitenskap. Kronikken må ses i et naturvitenskapelig lys.

Utgangspunktet - Hva er vitenskap?

Vitenskap, ”scientia” på latin, betyr kunnskap, men vanligvis skilles vitenskapelig kunnskap fra allmennkunnskap, ved at det stilles visse krav til førstnevnte. Et av disse kravene er at vitenskapen skal være etterprøvbar.

Derfor må forskere være nøye på å beskrive metodene de har brukt, slik at andre, ved behov, kan gjøre studiene om igjen. Av kravet til etterprøvbarhet følger et krav til offentliggjøring av forskningsresultater, eller publisering som det også kalles.

Publisering av vitenskap

Publisering dreier seg om å formidle sine resultater til et publikum. Valg av språk og publikasjonskanal sier mye om forskerens ambisjoner, og kan avspeile hans/hennes egenvurdering av resultatenes betydning.

Engelsk er det internasjonale forskningsspråket, og forskningsresultater som publiseres på andre språk får mindre oppmerksomhet og dermed mindre betydning.

Rapportene publisert av FHF er med ett unntak skrevet på norsk. Med utgangspunkt i utsagnet om dette som obligatorisk lesning for aktive debattanter, er dette urovekkende. Effektene av både lus og rømming er forskningsfelt med en betydelig internasjonal deltakelse.

Kvalitetssikring

Den mest anerkjente, og enkleste, måten en forsker kan offentliggjøre sine resultater på, er ved publisering i et vitenskapelig tidsskrift. Blant annet fordi denne prosessen inkluderer en kvalitetssikring av arbeidet, ved at uavhengige fagdommere (referees)vurderer om artiklene holder tilstrekkelig faglig kvalitet for publisering.

Det finnes svært mange naturvitenskapelige tidsskrifter. Forskere selv er gjerne mest stolte av artikler som er publisert i de tidsskriftene som favner bredt, og som det er svært vanskelig å få sine artikler inn i. Her finner vi for eksempel Science og Nature.

Under disse rangeres en myriade av internasjonale tidsskrifter beregnet på spesielle forskningsfelt. Deretter kommer nasjonale fagtidsskrifter. Lengst ned på rangstigen kommer forskningsinstitusjonenes egne forskningsrapporter. Her står institusjonen som ansvarlig utgiver, og garanterer indirekte for den faglige kvaliteten. Spredningen av slike rapporter kan være svært begrenset.

Uten tyngde i vitenskapelig sammenheng

I dokumentlisten fra FHF faller dokument 1-9 utenfor kategorien vitenskapelige publikasjoner. Dette fordi de ikke oppfyller de kravene som stilles til formelle opplysninger.

Flere mangler en fullstendig tittel. Andre har verken opplysninger om forfatter eller ansvarlig utgiver. Til det siste kan det sies at FHF (spurt direkte) ikke ser på seg selv som ansvarlig utgiver av dokumentene, til tross for at de ikke er publisert andre steder enn på FHF sine nettsider.

Dokumentene er altså ikke refererbare. Dette betyr at det er vanskelig å opplyse det vitenskapelige samfunn hvor arbeidet er å få tak i. Et utilgjengelig arbeid er ikke etterprøvbart, og bryter derfor med et ufravikelig krav til vitenskap.

I tillegg er de publisert uten åpenbar kvalitetssikring, og de bryter med den etablerte vitenskapens stil og regler. De er derfor å betrakte som rent private publikasjoner.

Som ikke-vitenskapelige publikasjoner er de helt uten tyngde i enhver vitenskapelig diskusjon. Resultater og synspunkter hentet fra slike dokumenter kan ikke, og skal ikke, refereres til som vitenskapelig kunnskap, fakta eller dokumentasjon.

Publisering i strid med intensjonen

Ett dokument krever spesiell omtale. I publikasjon nr 9. fremkommer navnet både på en institusjon (Norsk institutt for naturforskning - NINA), og på en ansvarlig person ved denne institusjonen. Samtidig fremgår det klart av dokumentet at det ikke er en vitenskapelig rapport eller ment for direkte publisering. At FHF da publiserer dokumentet, strider mot dokumentets intensjon.

De to siste publikasjonene, Jacq m.fl., 2011 og van Nes m.fl., 2011, er begge utgitt med Nofima som ansvarlig utgiver. Også andre formelle krav til vitenskap er på plass.

Siden de begge gjennom sin tittel indikerer å være såkalte review-arbeidet, er det interessant å se hvilke kjennetegn som vanligvis preger denne typen vitenskapelige publikasjoner.

Saksinnlegg eller nøytral gjennomgang?

Review-artikkelen, eller litteraturstudiet som vi kan kalle det på norsk, er en ren skrivebordsundersøkelse, som har til hensikt å samle og belyse kunnskapsstatus innen et felt. Gode review-artikler kan senere bli sentrale referansearbeider, forutsatt at de er publisert for et bredt, oftest internasjonalt, forskningspublikum.

Det påligger forfattere bak litteraturstudier et spesielt ansvar hva angår objektivitet. Review-artikkelen har ikke noen bærende teori, og den skal ha et nøytralt utgangspunkt.

Spesielt arbeidet til van Nes m.fl. (2011) bryter på flere punkter med den vitenskapelige kutyme som gjelder for et review-arbeid. Blant annet ytrer forfatterne subjektiv kritikk mot spesifikke artikler, istedenfor en objektiv avveining mot artikler med motstridende resultater. Det blir med dette svært synlig at forfatterne støtter ett spesielt syn.

Et ønske om å ta et oppgjør med én retning eller et syn innen et fagfelt, er et særdeles dårlig utgangspunkt for et review-arbeid. Hvis dette er målet, burde forfatterne valgt en annen publikasjonsform. Da helst med utgangspunkt i egen forskning, som kanskje har motsatte resultater av de arbeidene man ønsker å ta et faglig oppgjør mot.

Arbeidet til van Nes m.fl. (2011) har etter publisering gjentatte ganger blitt brukt som bevis for at lakselus og rømt oppdrettslaks har liten betydning for villaks. Dette viser at rapporten oppfattes som et saksinnlegg, og ikke som et nøytralt review-arbeid.

Forvirring framfor opplysning

Objektiv vitenskap, vitenskapelige fakta og vitenskapelig litteratur kan gjenkjennes på visse gjennomgående kvaliteter vedrørende opphavspersoner, publikasjonsform, refererbarhet, og publikasjonskanaler. Enhver som etterspør kunnskap og fakta basert på vitenskap bør kjenne til disse.

FHF har publisert en liste på 11 dokumenter de mener bør være obligatorisk lesing for dem som aktivt debatterer effektene av lus og rømming. En gjennomgang viser at 9 av 11ikke oppfyller kriteriene til vitenskapelig litteratur. Som ikke-vitenskapelige dokumenter er de, og vil forbli, usynlige i en vitenskapsbasert debatt.

Av to arbeider som kan defineres som vitenskapelige er det spesielt ett som bryter med konsensus for den typen arbeid det representerer.

Totalt sett er dokumentlisten FHF har publisert, av svært liten verdi for en vitenskapsbasert debatt. Bidraget fra FHL og FHF fremstår mer som enn klassisk forestilling i splitt-og-hersk, bygget på en argumentasjon man kjenner igjen fra tobakksindustriens benekting av tobakkens skadelige effekter.

Alt ut i fra et ønske om å forvirre politiske myndigheter, så oppdrettsnæringen kan fortsette med en produksjonsform som for tiden ikke er forenlig med bærekraft.