Vasco Mota har forsket på lukkede oppdrettsanlegg på land med resirkulert vann i over fire år. Han mener bestemt at denne teknologien vil spille en nøkkelrolle i framtiden for fiskeoppdrett.
Årlig produseres det 344 millioner ungfisk av laks – smolt på fagspråket. Nå står denne produksjonen ifølge Mota foran et stort teknologisk skifte. På sikt tror han alt fiskeoppdrett, fra rogn til slaktevekt, vil foregå på resirkulerte akvakultursystem på land. Teknologien er kalt RAS.
– RAS har enormt potensial. Ingen systemer for animalsk matproduksjon har så lite miljømessig fotavtrykk. Fortsatt er imidlertid kompleksiteten og den høye kostnaden ved etablering av slike anlegg til hinder for større utbredelse.
– Det kan ta fem, ti eller 15 år, men RAS-teknologien og oppdrett på land kommer til å bli framtiden. Det er definitivt ikke snakk om hvis, men når, sier Vasco Mota.
Vil bringe teknologien videre
34-åringen i Nofima har fått støtte Norges forskningsråd som i ordningen unge forskertalenter. Han har fått rundt 8 millioner kroner til videre utvikling av en liten del av framtidas teknologi innen oppdrett: Desinfeksjon – i forskningsprosjektet RASHealth.
Med finansiering på plass og ni helt nye RAS-enheter under bygging på fiskehelselaboratoriet på Havbruksstasjonen i Tromsø, er Vasco Mota klar for å bidra til å bringe teknologien videre.
Med RAS-teknologien står norsk oppdrettsnæring foran et stort teknologisk skifte. Vasco Mota forsker på metoder som kan forbedre kvaliteten på vannet som bli resirkulert akvakultursystemet. Her viser han fram deler av et nytt RAS-anlegg under bygging på Havbruksstasjonen i Tromsø.(Foto: Lars-Åke Andersen / Nofima)
Bidra til velferd for fisken
– RAS er ekstremt biosikkert. Alt som går inn og ut er sterilisert og kontrollert, og det er liten sjanse for å få inn sykdom, slår Vasco Mota fast.
Men det finnes også utfordringer, for hvordan desinfisere vannet uten at det virker negativt for laksen eller for biofilteret som skal sørge for rent vann?
Vasco Mota og kolleger i Nofima forsøker å finne svar sammen med partnere i NTNU i Trondheim og Institut for Akvatiske Ressourcer (DTU Aqua) i Danmark.
I forskningsprosjektet han leder er målet å finne en standard for desinfeksjon av vann. Det vil ha innvirkning på både ytelse, utforming og miljøprofil til nye RAS-anlegg.
Effektive metoder for å behandle sykdom og rense vann
Mota er i full gang med å designe og følge opp byggeprosessen til ytterligere et flunkende nytt anlegg med over 20 RAS-enheter på Havbruksstasjonen, som Nofima eier sammen med UiT Norges arktiske universitet.
Det har manglet slike muligheter for eksperimentering i Nord-Norge.
– Å ale opp fisk i RAS er i stor grad forskjellig fra tradisjonelle systemer som merder i sjø eller gjennomstrømmingsanlegg på land. Fordi vannet blir gjenbrukt, kan bakterier, virus, sykdom og kjemikalier hope seg opp. Vannbehandling er derfor svært essensielt i teknologien.
– I det nybygde anlegget kan vi gjøre forsøk med både fiskepatogener – sykdomsfremkallende gener – og tekniske systemer samtidig, sier han.
I jakten på effektive rensemetoder blir forsøksfisk utsatt for bakterier og virus, slik at forskerne kan finne fram til de mest effektive metodene for å behandle både patogener og vann.
Annonse
Før han kom til Nofima i Tromsø, var Vasco Mota ansatt i Nofima på Sunndalsøra i to år – på Forskningsstasjonen for bærekraftig akvakultur som i snart 50 år har vært arnested for mye av utviklingen i norsk akvakulturnæring.
På samme stasjon holder også Nofima senter for resirkulering i akvakultur (NCRA) til. Senteret ble bygget i 2010 og er egnet for å teste teknologi og studere oppdrettsfisken i fremtidens oppdrettssystemer.
Inspirert av dyreliv på BBC
– Jeg skulle redde verden og artene, sier Vasco Mota, som er fra Lisboa i Portugal.
Han forteller at interessen for oppdrettsfisk startet tidlig, med TV-dokumentarer om dyreliv og natur på BBC. Det førte videre til bachelorstudier i miljø og biologi og en mastergrad i akvakultur på Universitetet i Algarve i Portugal.
Underveis i studiene fikk han i oppgave å lage en produksjonsplan for flyndrefisken piggvar. Dette var første gang han hørte om RAS.
– Jeg ble både interessert og fascinert, forteller forskeren.
Da han med stort engasjement gikk løs på oppgaven med å lage en plan for hvordan fisken kunne oppdrettes med RAS, ble det mye kritikk å høste.
– Mange sa til meg at det bare var å glemme. Slike systemer ville aldri bli aktuelle i kommersielt oppdrett, forteller Vasco.
Potensial – og flere utfordringer
Med Erasmus-stipend kunne Vasco Mota ta sitt andre år på masterstudiet ved Universitetet i Wageningen i Nederland, hvor han ville bevise at de kritiske røstene tok feil.
Tesene i masteroppgaven handlet derfor også om piggvar og muligheten til å oppdrette fisken i RAS-anlegg.
Annonse
– Stort potensial for vekst. Fortsatt massevis av utfordringer, oppsummerer han.
Da han i 2010 starter på sin doktorgrad, var det med fortsatt stor tro på utviklingen av RAS-teknologien. Mota tok for seg en av de mange utfordringene: Stoffansamling i gjenbrukt vann. Han tok doktorgraden på dette i 2015.
Etablert i Tromsø
I dag er han etablert i ishavsbyen med familie, og i Nofimas Tromsø-avdeling har han fått muligheter til å fortsette å utvikle teknologien i et RAS-anlegg som han har vært med på å bygge opp fra bunnen.
For tiden er han med på å bygge et nytt stort anlegg som er under oppføring. I dette nye anlegge skal laksen leve helt fram til slaktevekt.
Kostnadene er i ferd med å droppe
Vasco Mota ser det som uunngåelig at oppdrettsnæringen blir tatt på land i et framtidsperspektiv.
– Ved første øyekast kan det se ut som de norske produksjonsselskapene vil miste den økonomiske fordelen ved å eksportere laks oppvokst i de rene, norske fjordene. Imidlertid står vi foran en overgang fra eksport av hovedsakelig laks, til eksport også av RAS-teknologi og en rekke andre tjenester knyttet til oppdrettsnæringen, sier Vasco Mota.
Han viser til det han kaller en utviklingsboom når det kommer til framtidens RAS.
– Og vi har allerede kommet så langt i utviklingen av RAS-anlegg at kostnadene synker. Flere selskaper vil ha råd til å bruke teknologien, og den kan implementeres hvor som helst – bare man har tilgang til vann av høy kvalitet, sier RAS-forskeren.
Forbrukeren vil bestemme mer
De nærmeste ti årene mener han blir avgjørende for den velrennomerte norske oppdrettslaksen i de internasjonale markedene.
Annonse
– Forbrukernes oppfatning av lakseproduksjon vil også måtte endres. Produsentene må gå over fra å fremheve produksjonen i uberørte landskap, til å fremheve de betydelig mindre miljømessige fotavtrykkene innendørs produksjonsanlegg på land gir.
– Kanskje noen vil tro at fisk produsert i RAS-anlegg resulterer i dårligere produkter, men det er virkelig ikke tilfelle. Fisken er et premium produkt også etter å ha levd i en RAS-enhet hele livet, sier Vasco Mota.
Han viser til at det nå bygges en stor RAS-farm midt i innlandet i Nederland. Og på verdensbasis er det allerede rundt ti land som er i gang med produksjon av laks i RAS. EU-land som Danmark, Polen og Frankrike, og USA, Kina og Canada er blant dem.
– Til og med innlandsnasjonen Sveits produserer laks i RAS, sier han.
Stort ansvar
I Nofima har forskeren funnet et vitenskapelig miljø der han kan følge med på og bidra til utviklingen av RAS-teknologien.
RASHealth-prosjektet han nå leder, skal gå fram til 2023. Vasco Mota er også involvert i flere større prosjekter på RAS-teknologi i Nofima.
– Det er et stort ansvar å forvalte millioner av offentlige kroner i forskningsprosjekter. De som gir deg pengene forventer gode resultater. Men verken RASHealth eller andre prosjekter er enmannsshow.
– Som prosjektleder er det min rolle å holde alle motiverte og fokuserte på å levere forskning av høy kvalitet og relevans. Det kan være krevende, men når man får jobbe med god forskning som andre kan nyte godt av, er det svært givende, sier Vasco Mota.
Målene for RASHealth-prosjektet er:
• Å forbedre vannbehandlingsmetoder ved bruk av ozon (O3) og pereddiksyre (PAA).
• Å øke biosikkerheten ved å ta i bruk desinfeksjonsstrategier som omfatter sykdomsvektorer og reservoarer av patogener.
• Å dokumentere PAAs effekt på laksens helse, velferd og vekst, og å evaluere to metoder for å tilføre dette desinfeksjonsmiddelet til vannet.
• Å utvikle og teste en ny kvantifiseringsmetode for biofilmaktivitet i daglig drift.
