Hoppekreps er en viktig del av faunaen både i havet og ferskvann. Det er cirka 8500 arter på verdensbasis, og det er kjent nærmere 600 arter fra Norge. De fleste er ganske små, frittlevende krepsdyr i sjøen og i ferskvann.  (Foto: Norsk Polarinstitutt)
Hoppekreps er en viktig del av faunaen både i havet og ferskvann. Det er cirka 8500 arter på verdensbasis, og det er kjent nærmere 600 arter fra Norge. De fleste er ganske små, frittlevende krepsdyr i sjøen og i ferskvann. (Foto: Norsk Polarinstitutt)

Hoppekrepsen tilpasser seg surt hav

Surt hav gjør livet vanskeligere for mange av dyrene som lever der. Men noen av dem kan faktisk tilpasse seg en surere hverdag. Hoppekrepsen, for eksempel.

Publisert

Små hoppekreps av arten Pseudocalanus acuspes er ekstremt viktige som mat for fiskelarvene i Arktis og Nord-Atlanteren. Dersom bestanden av dette dyret blir mindre, så blir det mindre mat og dermed færre fisk.

At havet blir surere, går ut over hoppekrepsenes eggproduksjon. Det har noe med stoffskiftet deres å gjøre, som igjen går ut over veksten, utviklingen, fettlagrene – og reproduksjonen.

Genetisk endring på en generasjon

Men heldigvis har krepsene evner til å tilpasse seg. Forskere ved Norsk Polarinstitutt har funnet ut at bestanden klarer å endre seg genetisk fra generasjon til generasjon. Bestanden vil sannsynligvis minke med 29 prosent fram mot 2100.

Dette er bedre nyheter enn forventet. Men det finnes likevel en alvorlig bakside: En reduksjon på nesten en tredjedel av hoppekrepsproduksjonen vil være alvorlig for fisken i framtida. Den mister store mengder av en av sine viktigste næringskilder i oppveksten.

– Skulle vi derimot klare å redusere klimautslippene og dermed havforsuringen, vil vi kunne opprettholde dette økologiske systemet slik det er i dag, sier Peter Thor fra Norsk Polarinstitutt.

Tilpasning over generasjoner

Thor har sammen med forskerkollegaene sine gjort en rekke eksperimenter på hoppekrepsene. De har utsatt krepsdyrene for tre forskjellige nivåer av havforsuring, og deretter målt eggproduksjonen under hver av dem.

De har samtidig målt forandringene når dyrene har endret miljø, for eksempel fra surere vann til mindre surt og fra surere vann til ekstremt surt vann. 

Forskerne har tatt for seg populasjonen gjennom tre generasjoner. En generasjon for hoppekrepsene er omtrent 60 dager, fra egg til voksen. Tidligere studier, som bare studert dyrene over et par uker, har vist at mange dyrearter har vanskelig for å akklimatisere seg til lav pH-verdi. Men det finnes svært få studier som har undersøkt om dyr kan tilpasse seg klimaendringer over generasjoner.

De nye eksperimentene gir altså et mer langsiktig bilde av hva dyr – som for eksempel disse krepsdyrene – tåler å bli utsatt for.

Lave pH-verdier reduserer eggproduksjonen

Hvor surt havet er, varierer med årstidene. I tillegg øker surheten år etter år på grunn av klimaendringene.

Forskernes funn viser at ved lavere pH-verdier blir hoppekrepsens eggproduksjon redusert, og ved forventet utvikling i 2100, vil det bli en reduksjon på 29 prosent.

Hos hoppekrepsene som ble flyttet fra vann med en normal 2014-surhetsgrad og til vann med det som antas å være 2100-surhetsgrad – som er det samme som forventes å være normale verdier i år 2300 – ble eggproduksjonen redusert med hele 67 prosent.  

Men hoppekrepsen som allerede hadde levd under forhøyde verdier i to generasjoner, klarte å tilpasse seg surheten, og reduksjonen i deres produksjon var bare 29 prosent.