Vektløs småfisk kan gi storfangst

Norske og utenlandske forskere vil sende hundrevis av sebrafisk ut i verdensrommet. Håpet er at fiskene kan hjelpe til med å finne årsaker til beinskjørhet.
30.9 2005 05:00

Med støtte fra European Space Agency (ESA) jakter det europeiske forskningsprosjektet ENFORM på grunner til at den gåtefulle lidelsen oppstår.

ESA har interessert seg for prosjektet, fordi astronauter ved lengre romferder utvikler osteoporose - et forhold som i sin tur er bakgrunnen for at småfiskene etter planen skal sendes ut i verdensrommet.

Målet er å kartlegge og finne fram til gener som under påvirkning av vektløshet kan tenkes å forårsake beinskjørhet.

Miljøforandringer

Forskerne antar at den vektløse tilstanden i verdensrommet virker som en miljøforandring også for fisken, og at det dermed påvirker programmeringen av hvilke gener som er “påskrudd” og “avskrudd”, eller i hvilken grad de er aktive og inaktive.

- Vi ønsker å finne årsaken til osteoporose i vektløs tilstand ved å bruke sebrafisken som en modell, for det kan også tenkes at årsaken er den samme her på jorden. Det er hypotesen, sier professor Peter Alestrøm ved Norges veterinærhøgskole til forskning.no.

Reise i akvarietanker

Flere hundre små sebrafisk blir høyst sannsynlig medpassasjerer på et romfartøy i 2008.


“En voksen sebrafisk har en lengde på cirka tre centimeter. (Foto: Tom Ask)”

Det dreier seg ikke bare om voksen fisk, men også yngler, trygt forvart i bitte små hermetisk lukkede akvarietanker.

- Det litt bisarre når vi snakker om beinskjørhet, er jo at Norge ligger på verdenstoppen, til tross for at vi mener vi spiser sunnere og beveger oss mer enn mange andre. Osteoporose er et forholdsvis stort medisinsk problem her i landet, sier Alestrøm.

I hovedsak rammes kvinner av beinskjørhet.

På landsbasis regner man ifølge Folkehelseinstituttet med at mellom 96 000 og 225 000 norske kvinner har osteoporose.

Diagnostikk og behandling

Klarer forskerne å finne ut mer om årsakene, kan ny diagnostikk på et tidligere stadium i sykdomsutviklingen, samt forbedrede behandlingsformer, komme på plass på lengre sikt.

- Dette er de mer langsiktige målsettingene. I første omgang håper vi enten å kunne verifisere de gener vi allerede tror er ansvarlige for utvikling av beinskjørhet, eller at vi finner helt nye kandidater som man ikke tidligere har kjent til at har vært relevante, sier Alestrøm, som er professor i biokjemi.

Sebrafiskmodellen

Ved å bruke sebrafisken som en modell, får man ifølge professor Peter Alestrøm et unikt forskningsverktøy innen allmenn biomedisin, og flere områder av akvamedisinen.


“Professor Peter Alestrøm ved Norges Veterinærhøgskole. (Foto: Tom Ask)”

Sebrafiskmodellens verdi har også økt fordi man nå kjenner sebrafiskens genom, det vil si at man har lokalisert og kartlagt alle genene til fisken, noe som også er tilfelle med mennesket.

Her ligger naturlig nok mye av årsaken til at sebrafisken brukes stadig mer i forskning.

Transgen sebrafisk

Ved Veterinærhøgskolen framstiller derfor de norske forskerne i prosjektet ENFORM, med professor Alestrøm i spissen, en såkalt transgen sebrafisk.

I The Alestrom Zebrafish Laboratory ved skolen blir en kunstig variant av et gen man vet styrer balansen i beinvevet til fisken, innsatt i genomet for å kunne måle dette genets aktivitet.

Så skal man se hva som har skjedd i verdensrommet, når fisk og romfartøy returnerer. Norges forskningsråd har også bidratt i prosjektet.

Aktive og inaktive

- Det er kjent at astronauter utvikler osteoporose under lengre romferder. Miljøet påvirker hvilke gener som til en hver til er aktive og inaktive. Endrer man på det ytre miljøet, så påvirker det en eller flere gener, sier Alestrøm.

Et ukjent antall gener er altså viktige for kontrollen og påvirkningen av beinbalansen hos mennesket.

- Men vi vet fortsatt lite om hvilke gener som skrus av og på, fortsetter professoren.

- Vi kjenner til at noen gener kan spille inn ved utvikling av osteoporose, et av dem kalles osteoprotegerin. Men vi tror at flere andre gener er potensielle kandidater, i tillegg mistenker vi at det kan dreie seg om mange andre gener som man foreløpig ikke kjenner til, sier Alestrøm.

Gjelder å finne genene

Det som allerede er klinkende klart, er at dersom påvirkning av genene fører til at beinvevbalansen endres slik at man får et nettotap, fører det til utvikling av osteoporose.

- Det gjelder altså å finne fram til de genene som forårsaker osteoporose. Når man kjenner genene, kan man finne fram til nye diagnostiske målemetoder og behandlingsformer, sier professoren i biokjemi.

Forsinkelser

Sebrafiskenes romferd skal skje i et samarbeid med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og NASA.

- Så langt har det vært noe forsinkelser for å være ved på romferder, på grunn av problemer NASA har hatt med romfergene. Vi håper det lar seg gjøre i 2008.

- I mellomtiden vil vi bruke kunstig simulering av gravitasjonsfeltet, men ekte vektløshet kan man dessverre ikke simulere her på jorden, sier Peter Alestrøm.

Samarbeid med UiO

Men forskerne skal ikke sitte på baken og vente i tre år. I mellomtiden jobbes det intenst på flere fronter.

Alestrøm opplyser at forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) har invitert Norges veterinærhøgskole til å delta med sebrafiskmodellen i en søknad om et såkalt Senter for fremragende forskning på osteoporose-området.

Det er Alestrøm tilfreds med, for forskningsmiljøet innen osteoporose ved UiO ligger i toppsjiktet.

- Ved å inkludere modellen ønsker man å øke sjanser for å finne årsakssammenhengen blant genene som kan forbedre livskvaliteten for alle som er i fare for å utvikle beinskjørhet, sier Alestrøm.

Les mer…

Folkehelseinstituttets side om beinskjørhet

European Network using Fish as Osteoporosis Research Models ENFORM

…og her finner du The Alestrom Zebrafish Laboratory

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse