I mars starter årets mest hektiske periode ved Nasjonal avlsstasjon for torsk, som ligger 15 minutters kjøretur fra Tromsø. Nærmere 1000 torsk skal bidra med rogn og melke til en ny generasjon.

Merkeår

2006 er et merkeår i avlsprogrammet, som drives av Fiskeriforskning. Den første generasjonen, som kom til verden i 2003, skal i år bli foreldre til generasjon nummer to.

- Det er de beste individene som er tatt ut til å bli foreldre til neste generasjon, forteller Geir Helge Valle, som leder arbeidet på Stamfiskavdelingen ved avlsstasjonen.

Stamfisk er benevnelsen på fisken som brukes til å produsere nye avkom i avlsprogrammet.

Rask vekst

Fisken er valgt ut med tanke på rask vekst. Erfaringene så langt viser at den første generasjonen av avlstorsk er mer robust enn villfisk som tas inn.

- Den egenproduserte avlstorsken er roligere og lar seg ikke så lett stresse av håndtering. Villtorsken svømmer gjerne mer på kryss og tvers i karet, mens avlstorsken beveger seg rolig rundt i ring, sier Valle.

I avlsarbeidet råder ingen tilfeldigheter. Der er det på forhånd bestemt hvilke individer som sammen kan få skape nye familier, og neste generasjon avlstorsk.

Hver enkelt torsk har sitt individuelle merke som gjør det mulig å ha full oversikt over hvilken familie den tilhører.

Stryking

I mars starter det som på fagspråket omtales som stryking. Da er det menneskehender som hjelper torsken med å få ut rogn og melke. Med håndkraft presses eller strykes det langs buken på fisken.

Ut kommer rogn fra hunnfisken og melke fra hannfisken, som deretter blandes. Den befruktede rogna tømmes i små kar der den blir fram til den klekkes. Og nye torskebarn er på vei…