Forskningsresultater tyder på at innblanding av sjøvann er en av årsakene.

Vintersårbakterien Moritella viscosa trives godt ved lave temperaturer i sjøvann, og i brakkvann med over 30 prosent innblanding av sjøvann.

Kaldt sjøvann øker risikoen

Er vannet kaldt, det vil si under 10 grader celsius, øker det sjansen for utbrudd av vintersår.

Tester viser at lakseunger (settefisk) som får tilsetning av sjøvann før de er klar for det vil svekkes og få redusert helse. Appetitten blir dessuten dårligere og veksten stagnerer.

Settefiskanlegg med intensiv produksjon hvor det er lav vannutskiftning og for høy innblanding av sjøvann, vil gi miljøforhold som er gunstig for bakterien.

Slike forhold er samtidig ugunstig for settefisken, og vil kunne redusere motstandskraften mot sykdom.

Økt mottakelighet for vintersår

- Vi undersøkte hvilken innvirkning vannkvaliteten i karene har for settefiskens mottakelighet for smitte med vintersårbakterien, etter at den er satt ut i sjø, sier forsker Helene Mikkelsen ved Fiskeriforskning.

- Vi testet ut forskjellige vannkvaliteter som høy og lav vannutskiftning, og ferskt mot sjøvannsinnblandet vann, sier hun.

- Resultatene våre viser at dødeligheten etter smitte var høyest hos settefisk som hadde vært utsatt for sjøvanninnblandet vann med to prosent saltholdighet. Derimot hadde fisk som hadde fått optimal god vannkvalitet, lavest dødelighet.

Ingen meldeplikt

- Det foreligger dessverre ingen meldeplikt for denne sykdommen, så det er ikke mulig å si noe konkret om hvor stort problemet er, forteller forskeren.

Det er krav om UV-behandling av alt sjøvann som blir tatt inn i settefiskanlegg, for å redusere nivået av bakterier i vannet, men behandling er sannsynligvis ikke effektiv nok.

Bakterien som gir vintersår har sannsynligvis større overlevelsesevne mot UV-stråling enn andre bakterier som naturlig finnes i sjøvann.

Redusert bruk av antibiotika

Behandling av fisk med vintersår foregår ved bruk at antibiotika gitt via fôret. En stor del av forbruket av antibiotika i dag skyldes vintersår.(Jfr. Veterinærinstituttets rapport om helsesituasjonen i fiskeoppdrett)

- Effekten av behandlingen er varierende, ettersom syk fisk har redusert appetitt og ikke spiser tilstrekkelig av antibiotikafôret. Bedre kontroll med forekomst av sykdommen vil dermed også føre til redusert forbruk av antibiotika, sier Mikkelsen.

Forsøket er en del av et større samarbeidsprosjekt mellom Fiskeriforskning, NIVA, Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, Universitetet i Bergen, Marine Harvest og AquaNet.

Norges forskningsråd, Marine Harvest, AquaNet og Fiskeriforskning finansierer prosjektet.