Hvor mye er nok for lakseungene?

Normalt vokser lakseungene opp i ferskvann, men i dagens settefiskproduksjon av laks brukes stadig mer sjøvann. Nå viser forskere at bruk av sjøvann før laksesmolten er klar for det kan være uheldig.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er flere grunner til at sjøvann brukes i settefiskproduksjonen. Blant annet kan det bidra til å øke produksjonskapasiteten og det kan forbedre vannkvaliteten i enkelte tilfeller.

Men ikke alt er av det gode. Sjøvannet kan nemlig svekke fiskens helse og bringe med seg bakterier som er sykdomsfremkallende.

For høy dose og for tidlig tilsetting av sjøvann under produksjon av settefisk, kan dessuten føre til redusert vekst og mer vintersårproblemer hos fisken.

Nå har forskerne gitt oppdrettsnæringen noen svar på sjøvannsinnblandingens betydning for fiskens helse og velferd, og derigjennom bedriftens økonomi.

Livet starter i ferskvann

Lakseungenes liv starter i ferskvann. Når de er store nok kan de utvikle seg til smolt, det vil si laks som er i stand til å vokse og leve i sjøvann.

I naturen er lakseungenes utvikling styrt av naturlige endringer i lys og temperatur, og når den er klar for det vandrer den ut i havet.

I smoltproduksjon, under kontrollerte betingelser, vil tidspunktet for overføring til sjøen bestemmes av produsenten.

Som i naturen brukes lys og temperatur for å styre smoltifiseringen og oppdretteren gjør tester av fisken for å finne ut når den er klar for sjøvann.

Sjøvann - ikke bare, bare

Det har vært hevdet at en gradvis tilpasning til saltholdig vann før laksen er fullt ut smoltifisert er gunstig. Men forskningen på dette området har gitt sprikende resultater.

- I dette konkrete forsøket valgte vi å bruke ca 60 prosent sjøvann (saltholdighet på 2 prosent) før fisken var fullt ut smoltifisert, noe som ikke er helt uvanlig hos smoltprodusenter. Vi har nå konstatert at såpass høy innblanding ikke er spesielt heldig for fisken.

Det sier seniorforsker Hilde Toften ved Fiskeriforskning.

- Fisken spiste og vokste dårligere, og ble klart mer mottakelig for vintersår. Våre resultater viser også at disse problemene forverrer seg når vi kombinerer dem med en svært intensiv produksjon, noe som er blitt relativt utbredt i næringen i de senere årene, fortsetter Toften.

- Vi har så langt ikke visst nok om dette, men vi håper at flere faktorer skal være avklart når prosjektet er sluttført, sier seniorforskeren.

Fisken skal ha det bra

Velferd for fisken er også svært viktig for næringen, og forskerne er opptatt av å undersøke om praksisen med sjøvannsinnblanding påvirker laksens velferd.

- Vi kan jo ikke si noe helt sikkert om hvordan fisken opplever disse problemene, men det vi kan gjøre er å finne de betingelsene som sikrer oppdrettsfisken optimale forhold, og som hindrer at fisken blir stresset og syk, sier Toften.

- Vintersår er en alvorlig sykdom, som gir fisken store og dype sår, så dersom vi kan klare å hindre utbrudd er det med på å bedre velferden til smolten, påpeker hun.

Forsøket er en del av et større samarbeidsprosjekt mellom Fiskeriforskning, NIVA, Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, Universitetet i Bergen, Marine Harvest og AquaNet.

Norges forskningsråd, Marine Harvest, AquaNet og Fiskeriforskning finansierer prosjektet.

Powered by Labrador CMS