Den innebygde klokka hos dyr er viktig for at kroppen skal fungere.

Den påvirkes og korrigeres av sollys. Den indre klokka tikker og går både i hjernen og i celler i kroppen.

Hva som styrer dette, har vi ikke full forklaring på.

Noen skapninger har imidlertid tilpasset seg et liv i evig mørke, og disse kan gi noen svar.

Forskere fra Italia, Tyskland og Spania har nå undersøkt døgnrytmen til hulefisk fra Somalia.

Fisken, som er helt blind, har mistet den normale døgnrytmen som de fleste dyr har, viser studien.

Den har imidlertid beholdt en døgnrytme med uvanlig lang syklus.

- Unik mulighet

Hulefisken har tilpasset seg livet i bekmørke huler under den somaliske ørkenen og ikke sett dagslys på mellom 1,4 og 2,6 millioner år.

Etter en hel evighet uten den minste stripe av lys har den blitt blind og fargeløs. Den bryr seg neppe mye om hvilken tid det er på døgnet, og kan sammenlignes med fisker som opplever at sola står opp hver dag.

- Hulefisk gir oss en unik mulighet til å forstå i hvor stor grad sollys har påvirket vår utvikling, sier forsker Cristiano Bertolucci ved University of Ferrera i Italia i en pressemelding.

Reagerte ikke

Forskerteamet, som melder om sine nye funn i tidsskriftet PLoS Biology, sammenlignet døgnrytmen hos hulefisken med sebrafisk.

Sebrafisken hadde en døgnrytme som er synkronisert med solas gang. En slik døgnrytme fant man ikke hos hulefisken.

Den reagerte ikke på lys og var aktiv på helt uregelmessige tider, går det fram av pressemeldingen.

Studien viste at dette ikke var knyttet til blindheten, men til mutasjoner i andre deler av arvematerialet.

Uvanlig døgnrytme

I forsøk der fiskene fikk mat til bestemte tider, fant man tegn på en døgnrytme også hos hulefisken.

Den har altså ikke mistet selve evnen til å ha en døgnrytme, men bare evnen til å la denne bli korrigert av lys.

Det kan være at hulefisken fortsatt har nytte av en indre klokke, kanskje fordi mattilgangen i fiskens naturlige miljø opptrer regelmessig.

43 timer

I laboratorieforsøk med celler fra hulefisken viste det seg at disse oppførte seg i samsvar med et døgn på 43 timer.

Cellenes døgnrytme endret seg ved ulike temperaturer, slik at høyere temperaturer ga kortere døgnrytme.

Mer kunnskap om hvordan den indre klokka er styrt av genene hos dyr kan også fortelle oss mer om hvordan mennesker fungerer. Forstyrrelse av døgnrytmen hos mennesker er knyttet til søvnløshet og nedstemthet.

Norske forskere har i flere år arbeidet med døgnrytme hos reinsdyr som har tilpasset seg midnattssol og mørketid.

Referanse:
Nicola Cavallari, Elena Frigato, Daniela Vallone, Nadine Fröhlich, Jose Fernando Lopez-Olmeda, Augusto Foà, Roberto Berti, Francisco Javier Sánchez-Vázquez, Cristiano Bertolucci og Nicholas S. Foulkes: ”A Blind Circadian Clock in Cavefish Reveals that Opsins Mediate Peripheral Clock Photoreception,” PLoS Biology, publisert online 6. september 2011.

Bildet på forskning.nos forside er et utsnitt av bilde tatt av Saulo Bambi og gjengitt med tillatelse fra fotografen.