Årlige målinger av bestanden, samt en grundig kvalitetsvurdering hvert femte år, gjør at villaksen i Norge er en art det følges nøye med på.
I motsetning til rapporter om andre arter får rapportene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning umiddelbare konsekvenser og tiltak.
– Laksen får mer oppmerksomhet fordi den er økonomisk viktig. Nettopp fordi det er en av artene som har stor økonomisk, sosial og politisk betydning, er villaksen også en av de best forvaltede artene i Norge. Få andre arter blir fulgt opp årlig, med umiddelbare tiltak som konsekvens, forklarer Asbjørn Vøllestad ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo. Han er en av forskerne som deltar i rådet.
Til tross for dette kan rapporten som ble lansert 23. november 2021, konstatere at det står dårlig til med villaksen.
Hvor dårlig har nettopp blitt annonsert da rødlisten ble offentliggjort. Villaksen er inne på listen.
Rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har avslørt at bare én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand, mens over en tredel av bestandene var i dårlig eller svært dårlig tilstand.
Vi vet hva som truer villaksen
Det er ingen nyhet at rømt oppdrettslaks, lakselus og utbygging av vassdragene, er en trussel for villaksen. En relativt ny trussel er pukkellaksen som konkurrerer med villaksen om de samme ressursene.
Samlet sett har alle utfordringene villaksen møter, gjort at bestanden som kommer tilbake for å gyte, er mer enn halvert siden begynnelsen av 1980-tallet.
Dette til tross for tiltak for å bevare arten.
– Det er de menneskeskapte påvirkningene i vassdragene og langs kysten vi kan gjøre noe med, sier vitenskapsrådets leder Torbjørn Forseth i en pressemelding, men dessverre ser det ikke ut til at tiltakene er gode nok til at situasjonen for laksen blir bedre i de hardt rammede områdene.
Vi trenger flere tiltak
Så langt har tiltakene for villaksen handlet om å gjøre det vanskeligere for oppdrettslaks å rømme, forsøkt sikring mot lakselus og nøye regulering av fiskekvoter.
– Kvalitetsnormen som vi vurderer for hver elv, blir fulgt opp, forklarer professor Asbjørn Vøllestad.
Havner laksen i en «rød sone» er det et signal til forvaltningen om å lage en forvaltningsplan for å bedre forholdene for laksen. Om man får det til, er en annen sak, men de får i alle fall marsjordre om å lage en plan.
I en pressemelding skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning at det er nødvendig med flere tiltak.
– Det gjøres fortsatt nye inngrep i vassdragene, og det er mye mer vi kan gjøre for å bøte på gamle inngrep, sier Helge Skoglund, medlem i vitenskapsrådet.
I tillegg skriver forskerne at det trengs nasjonale og internasjonale tiltak mot pukkellaks.
Annonse
Tanavassdraget ble stengt for laksefiske i 2021 fordi antall gytende laks var for lavt.(Foto: Petteri Selin/Unsplash)
Fiskekvotene går ned
Et av tiltakene som regulerer laksebestanden, er fiskekvotene. Det er satt et mål på hvor mange gytende laks det skal være i en elv hvert år. Når laksebestanden generelt går ned, er konsekvensen at fiskekvoten blir mindre.
I Tanavassdraget er overbeskatning eneste kjente påvirkning på villaksen, og i 2021 ble fisket stengt i hele vassdraget og nærliggende sjøområder.
