Nanopartikler er bittesmå partikler av kjente grunnstoffer og kjemiske forbindelser. De er så små at det kan gå tusenvis av dem på et hårstrå.

Slike partikler blir brukt i stadig nye produkter, og miljøeffektene er ukjente. Nanopartikler av sølv kan vise seg å bli den største miljøutfordringen.

Nanosølv finnes i joggesko, treningsklær, plaster, kjøleskap og mange andre produkter. Når disse partiklene finner veien ut i naturen kan de bli en trussel for dyrelivet.

Giftig for laks

Det er imidlertid mye vi ikke vet i dag, både når det gjelder giftigheten av ulike nanopartikler og hvor mye som finnes av dem i naturen.

En ny norsk studie viser at nanopartikler av sølv er akutt giftig for smålaks. Effekter ble målt helt ned i 20 mikrogram per liter. Ett mikrogram er en milliondel av et gram.

- Vi har sett at nanosølv er giftig for fisk, og ved lavere konsentrasjoner enn det som er rapportert tidligere, sier forsker Eivind Farmen ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) til forskning.no.

- Gjellene ødelagt


I den nye studien, som ble gjort i et samarbeid mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap og NIVA, viser forskerne hvordan nanopartikler av sølv tas opp i gjellene på smålaks og dreper cellene der.

- Gjellene ble rett og slett helt ødelagt, sier Farmen.

I tillegg å skade gjellene, påvirket nanopartiklene også saltbalansen i blodet og resten av organismen.

Det er dermed sentrale livsfunksjoner til fisken som angripes.

Døde raskt

I studien ble det brukt ulike konsentrasjoner av nanosølv. Ved en konsentrasjon på 100 mikrogram per liter døde flere av fiskene etter bare to dagers eksponering.

- Dette var veldig overraskende for oss. Det var en mye sterkere effekt en forventet, sier Farmen.

Tidligere studier har sett på effekt på andre typer fisk, og det er mulig at laks i tidlige livsfaser er mer sårbare enn andre arter.

Laksen som ble brukt i forsøket var på mellom 20 og 40 gram.

Trojansk hest

Oppløst sølv kan i seg selv være farlig for fisk. Funn fra internasjonal forskning tyder imidlertid på at det er spesielle egenskaper ved nanopartiklene som kan gjøre dem ekstra skadelige.

- Mer og mer tyder på at partiklene virker som en trojansk hest. Med det mener man at partiklene har en form som kan ”lure” sølv inn i organismen, sier Farmen.


Han er økotoksikolog og ekspert på miljøtrusler mot fisk.

Farmen mener resultatene fra den nye studien er foruroligende. Han antar at effekten kan måles også ved lavere konsentrasjoner dersom man gjennomfører studier over lengre perioder.

- Vi tror absolutt at de laveste konsentrasjonene vi prøvde her i dette forsøket er i nærheten av konsentrasjoner vi kan finne i naturen, sier Farmen.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet Aquatic Toxicology.

Mangler overvåking

Nanopartikler av sølv brukes for å hemme bakterievekst i mange produkter, som klær og joggesko. Når klærne vaskes frigjøres partikler i avløpsvannet.

Det er frykt for at slik forurensing kan bli et problem lokalt i vassdrag og innsjøer.

I dag finnes det imidlertid ikke teknologi for å måle forurensning av nanosølv i naturen, og det er heller ingen overvåkingsprogrammer av norske elver og innsjøer.

Hvor mye som finnes i norske vassdrag vet vi derfor ikke. Ekspertene kan i beste fall lage mer eller mindre nøyaktige beregninger basert på modeller.

I vaskevann etter vask av klær med nanosølvpartikler har det vært målt over 300 mikrogram per liter. I naturen vil dette tynnes kraftig ut, men det gir likevel en pekepinn om en mulig miljøtrussel.

Føre var

- Som historien har vist mange ganger, så er produkter ofte ikke godt nok testet før de sendes ut på markedet, sier Farmen.

Han tar til orde for en føre var-strategi i forhold til produkter med nanoteknologi.

Forskerne brukte vann fra Maridalsvannet ved Oslo, som også er drikkevannskilde for hovedstaden.

Som mange norske vann og innsjøer har Maridalsvannet lavt innhold av mineraler, noe som gjør at forurensning av nanopartikler vil virke mer skadelig på fisk.

Lenger sør i Europa er det høyere mineralinnhold i vassdragene. Forurensning av nanosølv vil derfor påvirke fisk i mindre grad fordi sølvpartiklene klumper seg sammen og faller ned på bunnen.

Også innholdet av organiske stoffer i vannet kan påvirke giftigheten av nanopartiklene.

Regelverk på etterskudd

Oppløst sølv er ikke ukjent i norske vassdrag. Sølvet har blant annet kommet gjennom forurensning fra fremkalling av film og foto. Denne forurensningskilden har nå nesten blitt borte, men sølv fra nanopartikler kan vise seg å være en verre trussel.

Dagens regelverk for forurensende stoffer er på etterskudd i forhold til den teknologiske utviklingen. Norge har foreløpig ingen egne regler på området.

Utfordringen er blant annet at det finnes mange typer nanopartikler.

Internasjonalt diskuteres det hvordan det europeiske kjemikalieregelverket REACH skal brukes til å regulere produkter med nanopartikler. Gjennom EØS-avtalen gjelder dette regelverket også i Norge.

- Før dette er på plass er det vanskelig å si hva slags krav man skal sette til slike produkter, sier prosjektleder Christian Dons i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) til forskning.no.

Merkeordning?

Det ligger ikke an til et eget regelverk for nanomaterialer, men at eksisterende regelverk skal tilpasses slik at det også omfatter de nye produktene.

Det finns en frivillig registreringsordning for produkter med nanopartikler med dette gjelder bare kjemiske produkter som for eksempel bilpleieprodukter. Produkter som vaskemaskiner, klær og joggesko er ikke omfattet.

Klif utreder nå på oppdrag fra Miljøverndepartementet om det skal lages en egen merkeordning for nanoprodukter.

Referanse:
E. Farmen, H. N. Mikkelsen, Ø. Evensen, J. Einset, L. S. Heier, B. O. Rosseland, B. Salbu, K. E. Tollefsen, D. H. Oughton: ”Acute and sub-lethal effects in juvenile Atlantic salmon exposed to low µg/L concentrations of Ag nanoparticles,” Aquatic Toxicology, under utgivelse – publisert online 12. juli 2011. Se sammendrag.