Torsken kan gjenoppstå

Torsken ved østkysten av Nord-Amerika kan være i ferd med å komme tilbake.

Publisert
Innholdet i et trålhal fra forskningsfiske på bankene utenfor Nova Scotia i Canada. Torsken kan være på vei tilbake. (Foto: Kenneth Frank)
Innholdet i et trålhal fra forskningsfiske på bankene utenfor Nova Scotia i Canada. Torsken kan være på vei tilbake. (Foto: Kenneth Frank)

Torsken ved Nova Scotia i Canada kan være i ferd med å komme tilbake etter kollapsen for tjue år siden.

Det er godt nytt for kriserammede fiskebestander også i andre deler av verden, skriver forskere i tidsskriftet Nature. Kan dette økosystemet komme seg igjen, er det håp om at det samme kan skje med andre økosystemer.

Massivt overfiske er en vesentlig årsak til at de en gang så sterke torskebestanden på bankene utenfor Nord-Amerika kollapset rundt 1990.

Dramatisk strenge restriksjoner på fiske skulle få torsken tilbake, men resultatene uteble. Etter hvert ble det klart for marinbiologene at hele økosystemet hadde endret seg.

Bunnfisk som torsk og hyse var nesten borte, og i stedet kom en voldsom økning i bestanden av stimfisk som sild, lodde og Ammodytes dubius - en nær slektning av vår hjemlige tobis. Disse ble så tallrike at de spiste opp torskeggene og tok maten fra torskeyngelen, og de verste pessimistene fryktet torsken aldri ville komme tilbake.

Rovfisk ble bytte

Rovfisk og byttefisk skiftet rolle, og plutselig var det den store torsken som ble spist av de små stimfiskene og ikke omvendt.

Nå presenterer Kenneth T. Frank ved Bedford Institute of Oceanography i Dartmouth, Canada sammen med kollegaer tall som tyder på at silda og lodda har måttet gi tapt og at torsken og andre bunnfisk kan være på vei tilbake.

Den nye studien tar kun for seg bestandene i den østlige delen av området Scotian Shelf utenfor Nova Scotia, og ikke de mer berømte Grand Banks utenfor Newfoundland og Labrador lenger nord.

Bestanden av torsk har på Scotian Shelf har ligget på bare fem prosent av det historiske nivået før kollapsen og har gjennom to tiår ikke greid å løfte seg over dette.

De siste åra representerer imidlertid en forsiktig økning i biomassen av torsk, hyse og uer, og disse artene kan være i ferd med å ta igjen sin plass i det marine økosystemet.

Stimfisk på retur

Samtidig har sild, lodde og tobis vært på retur. Bestandene kan rett og slett ha vokst så mye at de har brent seg ut og ødelagt sitt eget næringsgrunnlag.

- Den samlede biomassen av disse artene nådde en topp i 1994 og 1999 med om lag 10 millioner tonn, skriver forskerne om situasjonen på den østlige delen av Scotian Shelf.

Dette oversteg dramatisk den beregnede bæreevnen til økosystemet. Etter den siste toppen sank den samlede biomassen til sild, lodde og tobis med en halv million tonn per år, til dagens nivå på tre millioner tonn.

- Glad melding

Siden 2006 har det en vært en forsiktig positiv trend for bunnfiskartene torsk og uer og en enda kraftigere vekst for hyse.

- Det har vært en følelse av at disse bestandene og næringskjedene de er en del av aldri ville komme seg, så vi er glade for å kunne melde at vi begynner å se de første tegnene på at økosystemet kommer seg, sier Frank til den kanadiske nettavisa Daily Business Buzz.

Både bedre rekruttering i form av flere individer inn i årsklassene og bedre overlevelse og står bak økningen i biomasse.

Usikre faktorer

Forskerne advarer om at selv om dagens trend er positiv, kan flere faktorer true dette. Hysa har nå kommet så kraftig at den leder over torsken, og man vet ikke om den gamle balansene mellom disse artene vil komme tilbake.

Det er også en bekymring over at individuell vekt på både torsken og hysa er mye mindre enn den var før kollapsen.

Fra andre overbelastede økosystemer vet man at oppblomstring av maneter, invasjon av fremmede arter og overgjødsling har forsinket opphentingen.

Også de andre bestandene av torsk og andre bunnfisk utenfor det nordøstlige Amerika kollapset for tjue år siden. De kanadiske forskerne mener at trendene utenfor Nova Scotia er godt nytt også for disse, men at de bestandene som er lenger nord kan trenge lenger tid på å komme seg.

Referanse:
Kenneth T. Frank, Brian Petrie, Jonathan A. D. Fisher og William C. Leggett: ”Transient dynamics of an altered large marine ecosystem,” Nature 28. juli 2011. Se sammendrag.