Gaula i Trøndelag er en av de viktigste elvene for sportsfiske etter laks, både i Norge og Europa. Historisk har det også vært en god elv for sjøørret, men bestanden har gått dramatisk ned de siste tiårene.

Landbruk, industri og utbygging av vei og jernbane bidrar til å forringe miljøtilstanden i sidebekkene i nedre deler av vassdraget. Sjøørreten sliter med å takle sidebekker i dårlig forfatning.

70 prosent av områdene som laks og sjøørret reproduserer, i er ødelagt eller umulig å utnytte for sjøørreten.

Forholdene i bekkene er så dårlige at det er svært vanskelig for fisken å svømme oppover. Vannet har redusert kvalitet. Når så store deler av leveområdene er ødelagt, så har alt dette ført til at hele 90 prosent av produksjonen av sjøørret i bekkene er tapt.

Ta vare på det vi har igjen

– Vi må restaurere tapte og ødelagte sjøørretbekker. Mye kan gjenvinnes med relativt liten innsats. Likevel er et av de viktigste tiltakene å bevare det lille som er igjen av de opprinnelige leveområdene for laks og sjøørret. Dette høres enkelt ut, men kampen om arealene er hard, sier forsker Morten André Bergan i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sammen med kolleger har han vurdert mulige tiltak for å bedre forholdene for sjøørreten i Gaula nedstrøms Støren, både i sidebekkene og i hovedelva.

NINA har overvåket sidevassdragene årlig siden 2013. Hensikten er å samle data og erfaring for å komme nærmere tiltak.

Forskerne har beskrevet tiltakene i rapporter for Helhetlig tiltaksplan for nedre del av Gaulavassdraget. De er nevnt i Delplan for Gaula nedstrøms Støren, som omfatter hovedelva Gaula, og Delplan for utvalgte sidevassdrag og tilløpsbekker mellom Støren og Gaulosen.

Sistnevnte retter seg først og fremst mot mindre sidevassdrag, som er typiske sjøørretbekker.

Liste med tiltak

Foruten å forhindre nye inngrep, foreslår forskerne flere tiltak så snart som mulig. Som disse:

• Sikre og bevare en mest mulig intakt kantvegetasjon.
• Etablere gode vandringsløsninger for fisk i tilknytning til eksisterende og framtidige veier og jernbanestrekninger.
• Etablere og restaurere oppvekstområder for ungfisk.
• Etablere gyteområder for voksenfisk.
• Sette i verk strakstiltak mot utslipp fra industri og avrenning fra vei og gruver, samt sanere kloakkavløp fra boligområder.
• Kvalitetssikre at tiltakene virker, og sørge for vedlikehold og oppfølging av dem.

Fjerne rister

Morten André Bergan forklarer at kantvegetasjonen kan i varetas gjennom lovpålagt vern, bevaring og skjøtsel.

Forskerne sier at tilgangen på egnete gyte- og oppvekstområder kan øke ved å fjerne rister i oppstrøms kulverter og stikkrenner. Mangelen på slike områder er en flaskehals for produksjon av fisk.

– I bunn for alle tiltak som vurderes, må fiskebestandene kartlegges, med vekt på undersøkelser av ungfisk, sier Bergan.

Sjøørreten tar tempen på vassdraget

Sjøørreten foretrekker små sidevassdrag og kystnære bekker som gyte- og oppvekstområder. For Gaula, hvor en livskraftig og tallrik laksebestand dominerer i hovedelva, har slike bekker alltid vært nøkkelområder for sjøørreten.

Disse bekkene produserte tidligere svært mye sjøørret, takket være god vann- og naturkvalitet. Men de er små og omringet av økende menneskelig aktivitet, noe som gjør dem sårbare.

Bekkene tåler lite såkalt vannkjemisk belastning, og bare et lite hinder under vei eller jernbane kan stoppe fisken fra å nå viktige gyte- og leveområder.

Bekker er derfor en svært god miljøindikator på våre fotavtrykk, med sjøørreten som den beste «febermåleren» på miljøhensyn. Uten fungerende bekker blir det heller ingen sjøørret, uavhengig av hvordan den påvirkes i sjøen.

Tok ut fire millioner kubikk grus

I nedre deler av Gaula har de største fysiske inngrepene vært graving og uttak av grus i elveløpet, andre uttak av masser og elveutfyllinger. Her er også ulike typer av forbygningsaktivitet, som er byggverk som sikrer mot flom og erosjon eller brukes i forbindelse med landbruk.

Mellom 1950 og 1988 ble det fjernet om lag fire millioner kubikkmeter grus og stein fra Gaula, og om lag halvparten på strekningen mellom Gaulfossen og Udduvollsbrua i den nedre delen av vassdraget.

– På grunn av menneskelig aktivitet har nedre del av Gaula senket seg inntil to meter i løpet siste 50-årsperiode. I tillegg har forbygninger langs elveløpet ført til at store arealer med elveør har forsvunnet, og store områder med leire er blottlagt på grunn av manglende tilførsel på ny elvestein. Derfor er mye elveareal i dag uproduktivt for fisk og biologisk mangfold, sier NINA-forsker Espen Holthe.

Elveør er en banke av sand eller grus.

Tidligere sideløp, kroksjøer, våtmarksområder tilknyttet elva og dammer, er i dag helt forsvunnet.

– Noen liker å omtale Gaula som et lite påvirket vassdrag, men dette er nok en sannhet med modifikasjoner, supplerer Bergan.

Sikring påvirker livet i elva

De fysiske inngrepene har økt behovet for sikring mot erosjon, og sikringstiltakene har påvirket vannføring, vannstand og bunnforhold. I neste omgang har dette ført til endringer i fiskesamfunn og øvrig biologisk mangfold.

I forbindelse med bygging av ny E6 er det anbefalt at overskudd av naturlig stein blir tatt vare på, så de kan brukes til framtidige tiltak i Gaula.

– Myndighetene vegrer seg ofte mot å sette i verk tiltak i vassdrag når de berører samfunnsinteresser og næringsvirksomhet. Hvis det er flere interesser som påvirker tilstanden, og ansvarsfordelingen er uklar, oppstår det noen ganger handlingslammelse. For små sidevassdrag i Gaula er problemene gjerne sammensatt, forårsaket av både landbruk, vei, jernbane og bosetting. Derfor er det viktig å bevisstgjøre beslutningstakerne, sier Morten André Bergan.

Rapportene er presentert på Referansegruppemøte for Gaula. Rundt 30 tilhørere fra offentlig forvaltning og alle interessegrupper og aktører som har noe med Gaula og sidevassdragene å gjøre, var til stede.

Referanser:

Espen Holthe mfl.: Helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Delplan for Gaula nedstrøms Støren. NINA Rapport;176, 2020.

Morten André Bergan mfl.: Helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Delplan for utvalgte sidevassdrag og tilløpsbekker mellom Støren og Gaulosen. NINA Rapport;183, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Milliarder av småkryp invaderer oss via hageplanter

• 

  Slik kan du være med å overvåke rovdyra i Norge

• 

  – Imponerende at overvåkingen av gaupa i Norge er så god

• 

  Jakten på nordlys setter spor i naturen

• 

  Koraller i norske farvann: – Det kan ta århundrer å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt

• 

  Hjortelusflua har spredt seg til Trøndelag

Les flere artikler fra NINA her.