I dag lager de kosttilskudd. Et forskningsprosjekt var det som skulle til for å gå fra mat til medisin. Nå skal Arctic Bioscience videre for å få godkjent et legemiddel mot psoriasis. Legemiddelet er laget av silderogn.
– Vi satt med noen data fra en pilotstudie. Så lurte vi på om vi skulle kjøre full legemiddelutvikling. Selskapet hadde jo ikke gjort noe sånt før, sier Runhild Gammelsæter. Hun er medisinsk direktør i Ørsta-bedriften.
Arctic Bioscience fikk med seg Smerud Medical Research for å få hjelp til å komme videre. Smerud er et kommersielt selskap som har som spesialitet å komme gjennom prosessen for å få godkjent legemidler.
Nå forskes det videre på silderognen sammen med Nofima og Møreforskning.
– Vi var et av fem norske selskaper som fikk SME Instrument-tilskudd fra EU i 2019. Det var ikke kjempe mye penger, men det var et flott tiltak for å hjelpe oss i gang da vi vurderte legemiddelutvikling, sier Gammelsæter til forskning.no.
Utvikling av nye legemidler
Nye legemiddel kan komme fra grunnforskning, være basert på en innovativ idé, eller være resultat av forskning i industrielle miljøer. Utviklingsprogrammet strekker seg over flere år og må skje i samsvar med internasjonalt og nasjonalt regelverk.
I gjennomsnitt tar det 12–13 år fra en patentsøknad leveres inn til et legemiddel er klart for markedet.
– Eggceller til alle dyr har et veldig spesielt innhold av næringsstoffer som er nøkkelen til viktige biologiske prosesser. Det vi bruker, er ubefruktet rogn fra nordatlantisk sild som gyter om våren, forteller Gammelsæter.
Hun peker på at silderognen ellers ikke blir utnyttet annet enn til dyrefôr.
Fra før har Arctic Bioscience satset på teknologi for å trekke ut nyttige næringsstoffer fra silderognen og laget kosttilskudd som er rikt på omega-3.
– Nå jobber vi med det som vi mener at er aktive stoffer. En pilotstudie viser effekt på psoriasis, sier hun.
Medisin fra naturen
Gammelsæter understreker at medisiner slett ikke bare er hvitt pulver som kjemikerne lager:
– Veldig viktige medisiner kommer fra plante- og dyreriket. Morfin lages fortsatt fra opiumsvalmuen. Heparin, som brukes for å hindre blodpropp ved kirurgi, utvinnes fra tarmen hos gris. Så har du de nye cannabinoidene som brukes mot epilepsi. De utvinnes fra hamp, ramser hun opp.
– Mange legemidler har opphavet sitt i naturen. Så har man etter hvert klart å lage det syntetisk, sier hun.
Aspirin, for eksempel, kom opprinnelig fra barken til piletreet.
For tidlig fødte barn
Den lange veien for å få godkjent et legemiddel mot psoriasis, den er i gang. Arctic Bioscience har planer om å se om silderogn kan brukes til mer:
Annonse
– Det mangler ikke på hypoteser. Ett prosjekt, som vi har annonsert, er at vi skal jobbe sammen med Smerud med å utvikle et medisinsk produkt for ekstremt premature barn. Blant annet er omega 3-fettsyren DHA nødvendig for hjerneutviklingen. Det får de normalt fra mor under siste del av svangerskapet, forklarer Gammelsæter.
Den fettsyren kan de kanskje få fra silderogn.
Ikke rart
Forsker Anne Berit C. Samuelsen ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo forteller også at apotekene selger flere legemidler som stammer fra naturstoffer.
– Vi har jo eksempler på slike legemidler. Det er ikke veldig rart, sier Samuelsen til forskning.no.
Hun forsker på det som heter farmakognosi – det vil si naturstoffer og naturprodukter som brukes som legemidler.
Det er heller ikke ukjent at omega-3 krysser grensen fra kosttilskudd til legemiddel:
– Vi har for eksempel Omacor, som er omega-3-fettsyrer og et legemiddel, forteller hun. Det er et legemiddel som gis til pasienter med høyt kolesterol.
Horisont Europa og Horisont 2020
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.
Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.
Kåre Steinar Tveit mfl.: A Randomized, Double-blind, Placebo-controlled Clinical Study to Investigate the efficacy of Herring Roe Oil for treatment of Psoriasis. Acta dermato-venereologica, mai 2020. Sammendrag. Doi: 10.2340/00015555-3507
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?