– Det er få holdepunkter som sier at kosttilskudd har en effekt på symptomer ved sykdommen fibromyalgi, sier fysioterapeut og forsker Linda Kvæl ved OsloMet. Hun står bak studien sammen med forskerkollegaene Ida Løchting og Marianne Molin.
– Likevel blir personer med muskel- og skjelettplager daglig utsatt for massiv markedsføring om kosttilskudd.
De får det for eksempel på TV, sosiale medier, reklame i posten eller gjennom venner og kollegaer.
– Selv om enkelte kunnskapsoppsummeringer viser at noen kosttilskudd har vist en positiv tendens i kliniske studier, er kvaliteten på enkeltstudiene lav og preget av usikkerhet, poengterer forskeren.
– Her trengs det mer kunnskap. Vi ønsker jo at denne gruppen skal kunne fatte informerte valg om kosttilskudd.
– Det er viktig å ikke ta kosttilskudd ukritisk. I verste fall kan det ha en uheldig effekt, sier Marianne Molin.(Foto: Thomas Xavier Floyd)
Mer vanlig å ta kosttilskudd
Fibromyalgi er en kompleks sykdom som kjennetegnes spesielt av kroniske muskelsmerter og utmattelse. Mange plages i tillegg av stive ledd, angst, depresjon og søvnforstyrrelser. Årsaken til sykdommen er uklar, og det finnes heller ingen god behandling.
Forskerne ved OsloMet har gjennomført en undersøkelse med 504 personer med fibromyalgi. De fant at så mange som 85 prosent tar kosttilskudd og at det er mer vanlig å ta dette i denne gruppen enn i befolkningen ellers.
Til sammenligning er tallet 69 prosent i Norge, ifølge Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM).
Omega-3-fettsyrer, vitamin D og magnesium er tilskuddene som oftest blir brukt av personer med fibromyalgi.
– De som har fibromyalgi, sliter med sterke smerter i perioder. Det tar ofte tid å stille diagnosen, og mange opplever å ikke bli trodd. Kanskje er det forklaringen på at denne gruppen er særlig sårbar for å prøve ut alternative behandlingsmåter, blant annet ulike kosttilskudd, sier Linda Kvæl.
– Det tar ofte tid å stille diagnosen fibromyalgi, og mange opplever å ikke bli trodd, sier Linda Kvæl.(Foto: Sonja Balci)
Høyt utdannede tar ofte kosttilskudd
Forskerne undersøkte også hva som er med på å forklare om man tar kosttilskudd eller ikke. Her fant de at høy utdanning er en av faktorene.
– Det at flere med høy utdanning tar kosttilskudd, kan kanskje forklares med at denne gruppen ofte er opptatt av helse. De trener blant annet mer enn de med lav utdanning, sier Marianne Molin.
Et annet funn i studien er at de som sier de vet mest om kosttilskudd, faktisk har minst kunnskap. Det viser seg at de ikke har så mye kunnskap likevel som de trodde de hadde.
– Dette er antakelig ikke et funn som spesielt gjelder denne gruppen, da det illustrerer et begrep kalt Dunning-Kruger-effekten. Det vil si at personer ofte overestimerer sine egne evner, forklarer hun.
De som bruker mest penger på kosttilskudd, er de som bruker tilskudd spesifikt markedsført mot personer med muskel- og skjelettplager.
– Vi ser stadig produkter hvor kjendiser reklamerer for kosttilskudd, som ifølge produsentene skal ha en rekke positive effekter for helsa di. De smykker seg med kjendiser som står frem og er fornøyde, uten å si noe direkte om helseeffekten. Dette er et velkjent grep.
Annonse
– Kundehistorier og vage indikasjoner om effekt gir inntrykk av at det virker bra på for eksempel stive og ømme ledd, noe som ikke er dokumentert, understreker ernæringsforsker Molin.
Strever med å forstå helseinformasjon
Mange synes det er vanskelig å vurdere helsepåstander i media, viser en representativ undersøkelse i befolkningen OsloMet, Helsedirektoratet og Høgskolen i Innlandet gjennomførte på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Undersøkelsen viser at hele 33 prosent mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse. Det vil si at de strever med å finne, forstå, kritisk vurdere og benytte seg av helseinformasjon.
For eksempel er det mange som bruker kosttilskudd samtidig med legemidler uten å rådføre seg med legen.
– Dette er uheldig siden enkelte kosttilskudd kan påvirke effekten av legemidler. Det kan dessuten være skadelig å ta høye doser av enkelte kosttilskudd, sier Molin.
Spiser du sunt og variert, er det som regel unødvendig og bortkastet med kosttilskudd. Noen har likevel behov for kosttilskudd, for eksempel veganere eller på grunn av sykdom eller graviditet. Mange i Norge får heller ikke i seg nok vitamin D om vinteren.
– Vår studie viser at det er behov for tiltak som kan gjøre det lettere å ta riktige valg om kosttilskudd. Dette gjelder spesielt for sårbare grupper, som personer med muskel- og skjelettplager, sier Molin.
– Det er viktig å ikke ta kosttilskudd ukritisk. I verste fall kan det ha en uheldig effekt.
