Da Godø fikk se hva som lå bevart i lydmålingene, ble han forbløffet.
– Det var sånn at du fikk frysninger på ryggen, sier havforskeren som nå er selvstendig næringsdrivende etter at han ble pensjonert fra Havforskningsinstituttet.
Olav Rune Godø er ekspert på akustiske målinger av fisk. Noen ganger trekker han dem også opp på land.(Foto: Privat)
Dataene avslørte nemlig en dramatisk hendelse utenfor kysten av Finnmark.
Først samlet lodde, en liten fisk på 15–20 centimeter, seg i en enorm stim.
Hvert år svømmer loddefisk fra polarfronten til Norskekysten for å gyte.
Men i løpet av noen få timer skulle antallet halveres.
Spiste over ti millioner lodde
Loddens verste fiende lagde nemlig sin egen kjempestim. Torsk.
Etter fire timer hadde torsk spist over ti millioner lodde.
Det er kjent at torsk liker lodde. Disse torskene, fisket under toktet på Finnmarkskysten, hadde store mengder av den lille fisken i magesekken.(Foto: Olav Rune Godø)
Issmelting kan gjøre lodden sårbar
At så store angrep kan skje såpass fort, er viktig å vite for de som overvåker fisken i havet, påpeker Godø.
Annonse
– Dessuten er kunnskap om slike hendelser grunnleggende for å skjønne hvordan økosystemet fungerer, sier han.
Issmelting i Arktis og overfiske kan også gjøre lodden mer sårbar som bestand.
Derfor kan slike massakre få dramatiske konsekvenser i fremtiden, sier Nicholas Makris, en av forskerne ved MIT, i pressemeldingen.
Både lodde og de mange artene som er avhengig av den, kan da bli truet, sier den amerikanske forskeren.
– En liten andel av lodden i Barentshavet
Øystein Ole Gahr Langangen forsker også på lodde og torsk ved Universitetet i Oslo.
Han er enig i at studien kaster nytt lys over hvordan disse fiskene oppfører seg.
Men UiO-forskeren tror ikke lodden som art står i fare på grunn av slike angrep, til tross for klimaendringene.
– 10 millioner lodde er jo mye i antall, men dette er tross alt en liten andel av lodden i Barentshavet, skriver Langangen til forskning.no.
De sterkeste overlever i en stim
Samtidig kan man undre seg: Er det lurt å samle seg i en kjempestim hvis halvparten slaktes ned av rovdyr?
Ja, det er nok fortsatt det, tror Godø.
Annonse
Lodde som holdt seg utenfor stimen, ble spist enda oftere enn de som var inni.
Og tidligere forskning peker på en annen viktig rolle slike stimer har.
– Dyrene som er best i fysisk form, klumper seg mest sammen
inne i stimen. Mens de som er i dårligst form, blir liggende på utsiden og blir
tatt, sier havforskeren.
Dermed former torsken lodde som art. De svakeste dør, mens de sterkeste får gyte og videreføre genene sine.
Slik avslørte forskerne rovangrepet
Lydmålingene var av samme sort som marinen bruker til å oppdage ubåter. Metoden kalles marin bølgekanal-akustikk.
Lavfrekvent lyd sendes ut i alle retninger. Når lyden treffer en fisk eller et annet objekt i havet, sendes et ekko tilbake igjen som fanges opp igjen av målere under båten.
Forskerne har målt store stimer av fisk mange ganger tidligere. Men før nå har de ikke kunnet skille de ulike artene fra hverandre.
Med en ny programvare klarte forskerne å skille ekkoene fra lodde og torsk fra hverandre. Svømmeblærene, som er fylt med luft, avslører fisken. Lodden har en beskjeden blære, som avgir et ekko som en liten bjelle. Torskens mer betydelige svømmeblære avgir et dypere ekko, som en stor bjelle.
