Det var massevis av hval i verdenshavene før hvalfangst ble en stor industri. Forskere regner med at det var over 300 000 blåhval før hvalfangsten tok av. Utover på 1900-tallet var bestanden nede i rundt 1000 dyr.

Mennesker har jaktet på hval i tusenvis av år på grunn av kjøttet og hvaloljen. Fra 1700-tallet ble hvalfangsten organisert, og etter hvert kom ny teknologi som eksploderende harpuner og moderne fiskebåter.

Dette ga hvalindustrien ekstremt effektive jaktredskap, og mellom 66 og 90 prosent av alle de store hvalene skal ha forsvunnet fram til andre halvdel av 1900-tallet, da kommersiell hvalfangst ble forbudt i de fleste land i verden.

Nå har amerikanske og kanadiske forskere gått gjennom mange ulike studier om hvordan hvalen påvirker økosystemene i havområdene hvor de lever, og samlet funnene i et metastudie.

Hvalen er så viktig at den store nedgangen i antallet kan ha endret havene, hevder forskerne.

Hvalbæsj og resirkulering

Noe av det viktigste hvalene bidrar med i verdenshavene er avføring, ifølge forskerne.

Etter at hvalene har vært nede på dypet og spist, kommer de opp for å puste. I samme slengen kan de også slippe ut store søyler med flytende avføring.

Dette er svært næringsrikt, og mengden hvalavføring har blitt knyttet til gode forhold for marine planter og smådyr.

Avføringen hjelper planteplankton til å vokse. Plankton er mat for blant annet krill.

Forskerne viser til tidligere studier som viser at det ikke har blitt færre krill i noen områder, selv om det ble færre hval, på tross av at hval kan spise mange tonn om dagen.

Forskerne spekulerer i om planteplankton, og dermed krillbestanden kan bli påvirket av næringsstoffene som hvalen sprer i havene, og mangel på hval gir dårligere forhold.

De viser også til beregninger som viser at rundt 65 prosent av all produksjonen av planteplankton gikk til å opprettholde store hvaler, før antallet ble redusert av hvalfangsten.

De peker også på at hvaler kan ha stor innflytelse på næringskjedene i de store havene.

Hvalene kan for eksempel ha påvirket utviklingen til andre arter som også lever av krill, som pingviner og antarktiske seler, siden de ikke lengre må konkurrere med hvalen over det samme matfatet.

I studien blir det lagt mye vekt på hvilken rolle hvalen spiller inn på karbonkretsløpene i havene.

Mer næringsstoffer kan føre til mer plankton, og plankton er viktig for å binde karbon i havene. Planteplankton får energien sin fra fotosyntese, og binder opp mye karbon i prosessen. Når planktonfeltene dør, tar de med seg karbonen ned til havbunnen.

Forskerne er opptatt av hvordan hvalen påvirker karbon-opptaket, blant annet på grunn av kroppstørrelsen. Når en hval dør, synker det enorme kadaveret ned til bunnen av havet, og gir mat til et utall forskjellige arter.

Samtidig viser studien til estimater som sier at alle hvaler som dør, lagrer opp mot 190 000 tonn karbon i året.

Forskerne konkluderer med at hvalene spiller en stor rolle i verdenshavene, selv om de medgir at karbon-opptaket til hvalen ikke er spesielt stort.

Allikevel hevder de at hvalens spredning av næringsstoffer kan være viktig for lokale økosystemer, og at dette er systemer som har blitt svekket av hvalfangsten.

Konkurranse med andre fisk og mennesker

Når antallet hval går opp, kan det også føre større konkurranse med for eksempel fiskenæringen, skriver forskerne i studien.

Selv om Norge har noen store og sunne hvalbestander er det foreløpig ingen store konflikter med fiskeriet, forteller Tore Haug, forskningsleder ved Havforskingsinstituttet.

–Det er ingen tvil om at sel og hval konkurrerer med fiskeriene om noen ressurser, men bestandene kommer nok ikke til å bli en voldsom trussel. 

Forskerne bak studien har samlet bevis for at flere hval i noen tilfeller kan føre til mer fisk.

– Når vågehval spiser sild, så kan det blir mer lodde, fordi silda spiser lodde, sier Tore Haug, forskningsleder ved Havforskningsinstituttet.

Han forteller at naturen har en egen måte å ordne opp i ubalanser, og han tror ikke det kan bli for mye hval i havet med det første.

– Hvis bestandene blir for store i forhold til mattilgangen, vil bestanden kunne kollapse, og stabilisere seg på et lavere nivå som er tilpasset ressurstilgangen.

Men selv om det ikke er en konflikt, trenger hval store mengder mat. 

– Hvis bestanden er stor. betyr de en del i økosystemet. Vågehvalen i Norge tar ut like mye ressurser fra havet som fiskeriet, sier Haug.

Men han er skeptisk til å gi hvalen en egen, spesiell plass i økosystemet.

– Jeg tror hvalen har fått en litt opphøyd posisjon som den ikke nødvendigvis fortjener. Økosystemene er dynamiske, og hvalen kan påvirke og eventuelt endre økosystemet på lik linje som andre dyr.

Han undrer seg også litt over hvor viktig forskerne bak den nye studien synes hvalavføringen er i det store bildet.

– Vi har verdens største torskebestand, og slike mengder torsk vil jo ha noe av den samme effekten, så jeg er litt tvilende til at man skal legge så stort vekt på dette.

Referanser:

J. Roman m. fl.: Whales as marine ecosystem engineers. Frontiers in Ecology and the Environment, 2014; 140703070154008 DOI: 10.1890/130220