Forsøk med oppdrett av rognkjeks lover godt for avlusing av laks i i Nord-Norge. Noen fisker har enorm appetitt på lakselus, og laksen ser ut til å trives godt i rognkjeksens selskap.
Rognkjeksyngel produsert hos Akvaplan-niva i 2011, klar til utsett i laksemerder senere i år. Forsøk viser at rognkjeks er en aktiv lusespiser ved lave sjøtemperaturer. Forskerne tror også at rognkjeksen kan ha en beroligende effekt på laks. (Foto: Lars Olav Sparboe)
Rognkjeks
Rognkjeks finnes forekommer fra Portugals til Kvitsjøen, og er vanlig langs hele Norskekysten fra januar til september. Hannen, rognkallen, vokter eggene med livet som innsats til de klekkes. Larvene er små (5 mm) og svært godt utviklet ved klekking. Yngelen vandrer ut fra kysten etter to år, og kommer først tilbake når den er kjønnsmoden. Merkeforsøk tyder på at rognkjeksen er stasjonær som voksen.
Prosjektet NORDLUS
Prosjektet «Rognkjeks som biologisk avlusingsmetode for oppdrettslaks og torsk i Nord-Norge (NORDLUS)» skal gi oppdrettsnæringen svar på om arten kan være et egnet alternativ til leppefisk i områder med kaldt klima. Prosjekteier: Nordlaks AS Prosjektleder: Albert K. Imsland, Akvaplan-niva Prosjektperiode: April 2011 – mars 2014 Samarbeidspartnere: Akvaplan-niva AS, Gildeskål Forskningsstasjon AS, Codfarmers AS. Finansiering: Norges forskningsråd, Havbruksprogrammet
HAVBRUK – en næring i vekst
Forskningsrådets havbruksprogram skal utvikle kunnskap for å bidra til bærekraftig vekst i norsk havbruk og sikre og videreutvikle Norges posisjon som verdens ledende sjømatnasjon.
I dag er berggylt og bergnebb det fremste biologiske våpenet mot lakselus fra Trøndelag og sørover. Disse artene er imidlertid temperaturfølsomme, og vil ikke være egnet i en framtidig bekjempelse av lakselus i Nord-Norge.
Sammen med Nordlaks Oppdrett, Codfarmers og Gildeskål Forskningsstasjon (GIFAS), har Akvaplan-niva siden våren 2011 undersøkt om rognkjeks er egnet til biologisk avlusing av laks og torsk i områder med lave sjøtemperatur.
De foreløpige resultatene fra prosjektet NORDLUS lover godt.
Robust mot temperatur
Prosjektet tar mål av seg til å finne gode måter å fange inn rognkjeks på, stryke og klekke egg, samt de beste måtene å produsere yngel på.
Forskerne studerer blant annet ulike startfôringsmetoder og hvordan ulike temperaturer virker på vekst og utvikling av yngelen. Yngel med startvekt på 20 gram testes nå ved ulike temperaturer fra 4–13 grader.
– Midtveis i forsøkene ser vi at yngelen vokser bra gjennom et bredt temperaturspekter. Den optimale temperaturen for vekst hos yngel på denne størrelsen ligger på 10-13 grader, sier prosjektleder Albert K. Imsland.
Forskjeller i appetitt
Rognkjeks full av spist lakselus. (Foto: Gifas)
I november i fjor, ble rognkjeks med en snittvekt på 150 gram satt ut i en pilotmerd med 200 lusinfiserte laks.
Fram til slutten av januar ble luseantallet i merden undersøkt fire ganger. Antall hunn- og hannlus samt lus på chalimus- og preadult-stadier ble registrert.
– Vinterens forsøk viste at rognkjeksen aktivt beiter lus midtvinters, også på temperaturer på 4–7 grader.
– Det var markante forskjeller mellom kontrollmerden og merden med rognkjeks. Adferdsobservasjoner viste at rognkjeksen aktivt svømmer mot laksen for å beite lus, forteller Imsland.
Forsøkene avdekket også store forskjeller i luseappetitt mellom rognkjeksindividene.
– Mens noen heller spiser laksefôr, viser andre enorm appetitt. Tidligere har det funnet et individ som hadde spist så mange lus at magesekken sprakk! Hva disse forskjellene kommer av, er vi ikke sikre på, sier Imsland.
Symbiotisk forhold?
NORDLUS-prosjektet vil undersøke nærmere hva som trigger beiteadferden. Samtidig gjennomføres det forsøk for å finne det optimale forholdet mellom antall rognkjeks og laks i merdene.
Forsøk gjort hos GIFAS i 2000 viste at 5 prosent innblanding av rognkjeks ga lavest antall kjønnsmodne hunnlus. Til høsten skal tilsvarende forsøk gjøres på torsk.
Annonse
– I forsøk gjort i kar på land, tyder på at rognkjeks har en beroligende effekt på laksen. Vi spør oss om det kan være en form for symbiose mellom artene.
– Overflatetråling etter laks langt til havs, hvor man også får med en såpass dårlig svømmer som rognkjeks, kan tyde på at rognkjeksen slår følge med eller haiker med laksen, sier Imsland.
