Tror du menneskene har oversikt over det meste av livet som rører seg på jorda?

På ingen måte.

Vi har forbausende lite peiling på hva som går for seg i havene, blant annet fordi vi ikke har hatt bra nok utstyr til å undersøke dem.

Nå har 60 forskere fra 13 land tilbrakt to sommermåneder på et storstilt tokt langs Den midtatlantiske rygg. De har undersøkt vannmassene med avanserte, fjernstyrte ubåter (ROVer), tråler og lydmålere, og er tilbake med lasta full av 80 000 sjøskapninger, og en hel masse målinger.

Toktet er en del av det norskledede MAR-ECO-prosjektet, som har som mål å utforske livet langs Den midtatlantiske ryggen.

Det lever i dypet

Vannmassene rundt den digre undersjøiske fjellkjeden yrer av liv.

- Vi var kanskje spesielt overrasket og fascinert over mangfoldet av skapninger rundt toppene på den undersjøiske fjellkjeden, sier Olav Rune Godø fra Havforskningsinstituttet.

Men det er ikke godt å trekke ut noe yndlingsfunn blant titusenvis av eksemplarer fra havoverflata til flere tusen meters dyp. Forskerne fanget inn mellom 45 og 50 arter - bare av blekksprut. To av dem ser ut til å være nye arter.

- Tre av verdens beste blekkspruteksperter var med, og ingen av dem kunne identifisere de to nykommerne, forteller Godø. - Nå skal de undersøkes videre, så vi blir helt sikre.

Rare fisker

Rundt 300 fiskearter ble også silt ut med tråler, både fra bunnen og områder oppover i vannsøyla. Forskerne tror to av fiskene kan vise seg å være nye arter.
Den ene er en type dyphavsmarulk, som er i slekt med breiflabben og bruker ei fiskestanglignende antenne på snuten til å lokke til seg byttet.

Forskerne snublet også over andre sjeldenheter. Den blinde, halvgjennomsiktige Aphyonus gelatinosus ble trukket opp fra vannet på 1 750 til 3 000 meters dyp. Det er bare funnet noen få eksemplarer av denne typen fisk, og derfor vet man ikke særlig mye om den heller. En av de få tingene marinbiologene har funnet ut, er at skapningen føder levende unger.

Sensasjonen glapp

- Og så gikk vi akkurat glipp av noe som kan være en verdenssensasjon, forteller Odd Aksel Bergstad, forsker på Havforskningsinstituttet og leder for MAR-ECO-prosjektet.

- For ei stund siden så ei annen forskergruppe en rar skapning på 3 000 meters dyp, men klarte ikke å få den opp. Nå fant vi igjen det samme vesenet på 2400 meter.

Dyret ligner litt på en mark, men er helt tydelig noe ganske annet. Den røde og fløyelsaktige skapningen ligner ikke på noe som er beskrevet før, og forskerne klarer ikke engang å plassere den i ei hovedgruppe av dyr.

- Det betyr at vi kan stå overfor ei helt ny gruppe - på samme nivå som inndelinga virveldyr, forklarer Bergstad.

- Men vi klarte ikke å få tak i den! Første gang vi så den, hadde ikke ROVen redskaper til å få den med seg, og neste gang vi gikk ned ble været for dårlig. Så var tida ute for toktet, og vi måtte bare dra hjem.

Heldigvis var fløyelsormen langt fra den eneste oppdagelsen som kunne gjøres langs Den midtatlantiske ryggen. Forskerne brukte ekkolodd for å kartlegge livet i de ulike sjiktene i vannet.

Sirkler i sjøen

- Normalt bruker man bare akustikk for å undersøke grunne farvann, så vi var ganske spente på hvor dypt vi kunne gå, sier Bergstad.

Det viste seg at metoden kunne brukes helt ned til 3 000 meter.

Og slik så forskerne at fisken gikk i ulike lag i sjøen, og hvordan disse sjiktene beveget seg i forhold til hverandre og tidspunktet på døgnet. Dessuten fant de fire gigantiske ringformede ansamlinger av plankton. Sirklene kunne strekke seg mer enn ti kilometer utover, og ble antageligvis formet av undervannsstrømmer.

- Da vi fant den første trodde vi det måtte være en tilfeldighet, forteller Bergstad.

- Men da vi kom over flere begynte det å sitre i kroppen. Slike formasjoner er ikke observert i disse havstrøkene før. Vi hadde kommet over noe nytt!

Det er antageligvis spesielle strømforhold rundt de undersjøiske toppene som skaper ringene i vannet, men det er langt fra tilfeldig at planktonet oppholder seg akkurat her. De små skapningene bruker sannsynligvis strømmene som ledd i en strategi for å overleve.

Og så er det mysteriet, da?

Hull i havbunnen

ROVens bilder av havbunnen i dypet viser nemlig noe merkelig. På flere av bildene kan man se lange rekker av hull i mudderet. Radene er rette eller svakt buede, med omtrent lik avstand mellom hvert hull.

- Det ser nesten ut som om noen har sydd sammen havbunnen med ei symaskin, sier Bergstad. Vi lot ROVen kikke inn i hullene lenge, i håp om å få øye på skapningen som lagde dem. Men til ingen nytte.

De fem centimeter brede gropene er rett og slett et mysterium. For øyeblikket tror forskerne de kan være laget av et stort krepsdyr. Kanskje den blinde dypvannshummeren de fikk i trålen litt lengre oppe? Hullene kan være forskjellige innganger til ei hule, eller de kan være enkeltstående huler på rekke og rad.

- Men hvorfor er linjene i så fall så rette? spør Bergstad. Vi ble virkelig forvirret etter dykket, og er det fremdeles.

Hjelp fra norsk industri

Nå skal de 80 000 eksemplarene fra toktet undersøkes nøye på land. MAR-ECO skal gå fram til 2008, men materialet vil nok komme til nytte i flere tiår framover. Dessuten håper nok Bergstad og Godø at prosjektet får forlenget levetida. Flere av landene vil nemlig søke om midler til nye tokt.

Og i så fall får kommer nok de norske forskerne til være med på moroa.

- Ekspedisjonen i sommer var et norsk initiativ fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, sier forskerne, og det var avgjørende at forskningsskipet G. O. Sars og linefartøyet MS Loran sto til rådighet. Mye avansert teknologi fra norsk industri gjorde undersøkelsene mulig, og det har vi fått vist til det internasjonale miljøet.

Lenker:

Havforskningsinstituttet: Avslører funn fra dyphavstoktet
MAR-ECO