Rundt omkring i verdenshavet er det områder med så lavt oksygeninnhold at det bare er bakterier som lever der – og de områdene vokser. Det kan bidra til den globale oppvarmingen, mener dansk forsker.
Asbjørn MølgaardSørensenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I det sørlige Stillehavet finnes det største området med oksygenfattig vann – en «Oxygen Minimum Zone» (Foto: Colourbox)
De døde havområdene:
I 2008 viste tyske forskere, i tidsskriftet Nature, hvordan de døde områdene var vokst markant de siste 50 årene. Siden er det kommet flere internasjonale studier som bekrefter det.
Områdene finnes på ulik dybde. Utenfor Chile ligger det et område på 30–50 meters dyp, mens man i Det arabiske hav må over 100 meter ned for å finne det.
Av alt nitrogen som forsvinner fra havet, står de oksygenfattige områdene for en tredjedel. De to andre tredjedelene forsvinner i havbunnen.
Nitrogen blir omdannet til en atmosfærisk gass i de døde områdene. Denne gassen er utilgjengelig for alger, og før eller senere slipper gassen ut av havet og opp i atmosfæren.
I Stillehavet og Det arabiske hav finnes det områder som nesten ikke inneholder oksygen. Her kan det ikke leve annen enn bakterier.
Områdene finnes både mellom 30–100 meters dybde og helt ned til 300–500 meter. De har alltid vært der, men nå vokser de.
Bakteriene i disse områdene lever av nitrat i stedet for oksygen. Det betyr at de fjerner nitrogen fra havet, noe som er et problem for algene – og dermed også for klimaet.
– Mindre nitrogen i havet betyr mindre næring til algene, og de binder CO2 i havet. Derfor tas det opp mindre CO2 fra atmosfæren når områdene brer seg, sier Bo Thamdrup, som er mikrobiolog ved SDU.
Selv om de oksygenløse områdene bare utgjør to prosent av verdenshavet, står de for en tredjedel av fjerningen av nitrogen fra havet.
Det viser Bo Thamdrup i en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Nature Geoscience. Samtidig påpeker han at man vet svært lite om hvordan dette foregår.
Klimaendringer kan ligge bak
Når de døde områdene vokser, kan de ha effekt på den globale oppvarmingen. Det er en ond sirkel, for forskerne tror klimaendringene kan ligge bak veksten av oksygenfattige områder.
– Havet er allerede delt i lag, men når det øverste laget blir varmere, blir det også lettere. Det betyr at det tunge vannet får større problemer med å komme opp, og da får det ikke tilført ny oksygen, sier Thamdrup.
Oksygenet fanges altså i de øverste lagene, og de døde områdene under vokser. Det er det samme som skjer når man om sommeren kan oppleve oksygentap i vannet. Her i nord har vi ikke bakteriene som fjerner nitrogen, og derfor vokser algene i disse periodene.
Den globale oppvarmingen har også en annen effekt:
– Jo varmere vann er, jo mindre oksygen kan det inneholde. Det påvirker også de oksygenfattige områdene, sier Thamdrup.
At de oksygenløse områdene vokser, kan vi ikke gjøre noe med. Det skjer i en så stor skala, hvor krefter som havstrømmer og globale temperaturer spiller inn, og det kan vi ikke påvirke. Men vi kan forstå hvilken effekt det får.
Forskerne undersøker nå bakteriene som lever i de oksygenfattige områdene.
– Man kjenner faktisk ikke disse bakteriene særlig godt, så derfor tester vi dem i vannprøver i laboratorier. På den måten kan vi lære mer om hvordan de for eksempel reagerer på temperaturstigninger, sier Thamdrup.
Han forklarer at det ikke er sikkert den nye utviklingen vil føre til at det forsvinner mer nitrogen fra havet.
– Det er mange faktorer som spiller inn, og det er vanskelig å si hva effekten blir. Derfor er vi i full gang med nye forsøk. Vi undersøker blant annet hvor lite oksygen det kan være i vannet før bakteriene går over til å leve av nitrat, sier Thamdrup.
Framtid for fisken
Annonse
Klimaendringer kan være en del av årsaken til at de døde områdene i havet vokser, men forskerne vet fortsatt ikke helt hvordan.
– Det er helt klart at vi mennesker påvirker atmosfæren med CO2-utslippene våre, men hvordan atmosfæren så påvirker havet, det er vanskelig å si, sier mikrobiolog Niels Peter Revsbech fra Aarhus universitet. Han har studert de oksygenfattige områdene sammen med Bo Thamdrup.
Havet utenfor Peru inneholder mye oksygenfattig vann. Samtidig er Peru også en av verdens største fiskerinasjoner, så det kan være håp for fisken i disse områdene.
– Vi vet at oksygentap er veldig problematisk for klimaet på grunt vann, og her dør fiskene, men ute på dypt vann er det ikke sikkert at det har en negativ effekt, sier Revsbech.
Faktisk er det flere små fisker som benytter seg av de oksygenfattige områdene når de skal unngå større rovfisker.
– De svømmer inn i de døde områdene og gjemmer seg, men bare i korte perioder for de kan heller ikke få nok oksygen der, avslutter Thamdrup.
