Hva gjør et fiskerisamfunn økonomisk, samfunnsmessig og økologisk bærekraftig?

Etter  å ha snakket med folk over hele verden som har sitt arbeid i eller tilknyttet fiske, kom forskerne opp med nye målestokker.

Siden 2010 har de besøkt og studert fiskerier i hele verden, fra kveite i Alaska, krabbe i Oregon, reker i Louisiana til torsk i Norge, abbor i Uganda og krabber i Indonesia.

NMBU-professor Atle Guttormsen deltok i prosjektet, som har munnet ut i et nytt sett med beregninger for hvor godt et fiskerisamfunn fungerer økonomisk, økologisk og samfunnsmessig. Den triple bunnlinjen kaller forskerne det.

Den nye metodikken er publisert i mai i tidsskriftet PLoS ONE, med James Anderson fra University of Florida som hovedforfatter.

Sosiale sider ved fiskerisamfunn

Innsamlingen i de ulike landene ga dusinvis av uttalelser som fanger opp de ulike sidene av fiskerivirksomheten. Personene som ble intervjuet fortalte om graden av overfiske, prisutvikling, eksportmuligheter, helsetjenester for arbeidere, inntjening i forhold til andre jobber i regionen og hvilken sosial status mannskapet har i samfunnet.

I tillegg trakk forskerne på kunnskapen til lokale eksperter som jobber med fiskere, lokaler,  utstyr og samfunnsledere.

Hvert utsagn i intervjuene ble gitt en score fra en til fem, hvor fem er best og plassert i nøye definerte kategorier.

Gjør det mulig å sammenligne

– Med vår nye beregningsmodell kan vi nå sammenligne fiskerier i Ghana med de på Island. Vi kan også sammenligne fiskerier på tvers av arter, ledelse og nasjoner, sier Atle Guttormsen.  

– De nye indikatorene vil gjøre forskere i stand til å gjøre meningsfulle sammenligninger for eksempel mellom storskala og småskala fiskeri, lokalt fiske og offshore fiskeri, virksomhet i industrialiserte land og i utviklingsland, sjømat for eksportmarkeder versus sjømat for lokalt bruk, sier Atle Guttormsen.

Indikatorene vil også være svært nyttig for institusjoner som Verdensbanken og USAID, som finansierer prosjekter innen fiskeri. Dette er et verktøy de kan benytte til å overvåke og evaluere fremgang.

Det blir ofte antatt at økonomiske og sosiale fordeler av fiske kommer fra sunne bestander av fisk, men dette er sjelden testet ut i praksis på grunn av mangel på data om sosiale forhold.

Nå viser det seg at tilgangen på fisk ikke betyr mest for folk i samfunn der fiske er økonomisk viktig. Tilgang til markeder, økonomisk ledelse og andre inntektsmuligheter spiller en større rolle.

Alaska har økologisk drift, men …

Forskerne var overrasket over resultatene. De forventet at Alaska-laks skulle bli rangert høyt i alle kategorier, men selv om det ble nesten toppscore (4,88) på økologi, så ble det bare 2,86 i økonomi og 3,40 i samfunnsytelse.

Mens samfunn som lever av colombianske reker bare nådde 2,25 på økologi, men nådde 4,20 for virkninger i samfunnet.

– Laksefiske i Alaska utmerker seg som en av de beste i verden. Målt med en økologisk målestokk er de det. Men Alaska-laks havner bak andre fiskesamfunn i hvordan de påvirker fiskere, prosessarbeidere og nærliggende bygder, sier Atle Guttormsen.

Beregningene viste at for Alaska-laks går nesten all økonomien går med til å fange fisken. Det er koster penger og økonomisk risikabelt å ha dyrt utstyr som bare benyttes i sesong i Alaska. Mens i mange utviklingsland er det lav score på økologien, men fisket er en viktig inntektskilde i et fellesskap der ressursene er få.

– Dette understreker betydningen av å velge utviklings- og forvaltningsstrategier som ikke bare opprettholder bestandene, men også opprettholder næringer og samfunn, sier James Anderson til PLoS ONE.