Verdien av eksporten av sild og makrell når stadig nye høyder. I 2007 passerte verdien av eksporten 6 milliarder kroner.

Men framtida for denne næringa er ikke blankstille hav med vinden i ryggen. Det viser scenarier for framtiden som Nofima, (blant annet tidligere Fiskeriforskning), har laget sammen med næringa.

Disse framtidsbildene viser også hvordan næringa kan komme styrket ut av de utfordringene den står overfor.

Miljø

Hvor fisken kommer fra, hvordan den er fangstet, og om metodene skader miljøet, er faktorer som etter forskernes syn bare kommer til å bli sterkere vektlagt i årene framover.

- Konsumentene vil vite hva de spiser, sier forsker Audun Iversen.

- Framover vil forbrukerne bare bli mer og mer miljøbevisste. Og de blir opptatt av miljøkonsekvensene ved produksjon og transport av mat.

- Med tanke på klimautfordringene kommer fisken godt ut i forhold til kjøtt. Det vil være viktig for at silde- og makrellspiserne kan ha god “miljøsamvittighet”, sier Iversen.

Helse

Feit fisk er sunt, og fokuset på fettsyrer som omega-3 blir ikke mindre i årene som kommer.

- Her ligger det en mulighet som silde- og makrellnæringa kan utnytte, sier Iversen. Denne fisken kan brukes som råstoff i det som kalles funksjonell mat. Det vil si at en kan lage matprodukter som dekker flere behov hos de som skal spise maten.

Et eksempel på funksjonell mat er at en tilsetter omega-3 i smør, og smøret blir med ett sunnere.

Nye produkter

En annen mulighet som scenariene peker på, er at denne næringa bør ha større fokus på nye produkter.

- Én av vegene framover er at det satses på nye produkter. Et eksempel er rognsilda som det fiskes på om våren. Den er dag ikke særlig utnyttet, men er et produkt som er etterspurt i Japan, sier Iversen.

- Hvis en også vil inn på nye markeder som India, må en tenke nytt når det gjelder produkter, sier han. Kan rognsilda bli et kultprodukt?

Et viktig moment blir å ta silda og makrellen fra det å være “bare en makrell” til å være en merkevare.

- Her går det an å lære av skottene. De tok maltwhisky fra å være en usynlig del av et blandingsprodukt, til at hvert enkelt destilleri blir synlig som et merkenavn. “Polarmakrell” og “Sognesild” kan gjøre disse produktene mer attraktive i et marked der hva du spiser forteller noe om hvem du er.

Bli større

I dag sliter industrien med lønnsomheten, og få av bedriftene tjener penger på den eksporten som skjer. Det er stor konkurranse om råstoffet, og den dårlige lønnsomheten gjør at bedriftene må tenke nytt.

- Vi ser allerede i dag at bedrifter slår seg sammen. Det reduserer konkurransen om råstoffet. Og det kan gjøre kampen om kundene litt mindre intens, sier forsker Audun Iversen.

Utenfor norskekysten har det vært et eventyrlig sildefiske i år. Tiden får vise om silde- og makrellnæringa klarer å bevege seg i retning noen av de fremtidene som er skissert. Og om næringa klarer å gjøre havets sølv om til gull for produsenter og eksportører.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, Eksportutvalget for fisk, og Nordea.