DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Fridtjof Nansens Institutt - LES MER.
Hvorfor er saken om snøkrabber rundt Svalbard så viktig for Norge?
Først var spørsmålet om krabben var en fisk. Nå er spørsmålet om der den lever, er omfattet av Svalbardtraktaten eller ikke. Svaret kan få store konsekvenser.
Publisert
Spørsmålet om hvor langt ut i havet Svalbardtraktaten skal gjelde, er til vurdering i Høyesterett.
Spørsmålet kommer opp etter at latviske fiskere ble dømt av norsk lagmannsrett for å ha fisket ulovlig etter snøkrabbe utenfor kysten av Svalbard. Fiskerne har saksøkt Norge og sier at de har rett til å fange krabbe der.
Hvis de får rett, kan det få omfattende følger for Norge.
Hva sier Svalbardtraktaten, og hva sier den ikke?
Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale som sikrer Norges suverenitet over Svalbard. Svalbard er altså norsk, men traktaten legger til rette for at folk fra alle land som har signert avtalen, skal kunne utnytte naturressurser på og rundt øygruppa.
Dersom Svalbardtraktaten gjelder utenfor Svalbards sjøterritorium og på kontinentalsokkelen rundt øygruppa, og ikke bare på land, må Norge dele ressursene med folk og selskaper fra andre land.
Dersom den ikke gjelder på kontinentalsokkelen, kan Norge nekte andre folk å fange krabbe eller utvinne olje her.
Kontinentalsokkel er landområdenes undersjøiske forlengelse utenfor kysten.
Hvorfor vet vi ikke dette fra før av? Det er fordi traktaten ikke nevner kontinentalsokkelen og havområdene utenfor Svalbards sjøterritorium. Norge mener derfor at traktaten ikke gjelder her. Hvis det stemmer, kan Norge favorisere egne borgere.
Da Svalbardtraktaten ble inngått, var ikke den internasjonale havretten utviklet. Det står derfor ingenting i traktaten om det vi i dag kjenner som kontinentalsokkelen og eksklusiv økonomisk sone.
EU trodde krabben kunne regnes som en fisk
Jurister i Norge har i flere tiår grublet på om Svalbardtraktaten skal gjelde utenfor øygruppens sjøterritorier. Men hver gang norsk rett har hatt mulighet til å avklare saken, har de veket unna.
– Det er først nå når det kommer et konkret søksmål mot Norge at norsk rett må svare, sier Øystein Jensen. Han er havrettsjurist og forsker ved Fridtjof Nansens Institutt.
Snøkrabben har tidligere skapt problemer for det politiske samarbeidet mellom EU og Norge. Norge styrer over Svalbard, og det er vi som bestemmer hvem som skal få fiske i området rundt øygruppa.
For eksempel får Russland og EU kvoter der vi sier hvor mye de får fiske. Da snøkrabben kom til havområdet rundt Svalbard, trodde EU at krabben kunne regnes som en fisk og lot derfor egne fiskere bruke EU-kvoten de hadde fått til å fange masse snøkrabbe.
Da protesterte Norge og sa: «nei, denne krabben kan dere ikke fiske. Den er nemlig et bunnlevende dyr, ikke en fisk». Juss-ekspertene kaller det en «marin sokkelressurs». Det betyr at den lever på bunnen, at den ikke svømmer i havet.
Da blir reglene annerledes enn for fisk. Både krabbe, olje, gass og mineraler regnes som sokkelressurser, altså ting man kan tjene penger på, som finnes på eller under havbunnen. Loven sier at alle sokkelressurser skal behandles likt.
En dom vil kunne påvirke oljeutvinning og fiske
Det er derfor denne saken kan få så store konsekvenser for Norge. Dersom Høyesterett finner at Svalbardtraktaten gjelder, må vi dele ikke bare krabbe med andre, men også olje, gass og mineraler.
– I praksis vil dommen også gjelde fisk, sier Jensen.
For hvis det kommer en dom som handler om krabbe og det som lever på bunnen, vil det også bety at ting som lever i havet over den samme bunnen vil få de samme reglene.
Dermed vil fiskerisamarbeidet og kvotetildelingene knyttet til området rundt Svalbard kunne komme i spill. Det er av stor økonomisk betydning både for Norge, EU og Russland.
Russland og Norge på samme side
– Her har Norge og Russland sammenfallende interesser, sier Jensen.
Norge og Russland gjennomfører hvert år fiskeriforhandlinger der de deler fiskeressursene i Barentshavet 50/50. I tillegg deler Norge ut kvoter til EU. EU har felles fiskeripolitikk og fordeler selv kvotene de har fått av Norge videre.
Andreas Østhagen er forsker ved Fridtjof Nansens institutt og forklarer at Norge i mange tiår har tildelt fiskekvoter basert på aktiviteten i området de siste ti årene.
– Denne praksisen har så langt aldri blitt utfordret av andre land, men kommer det en dom som sier at Svalbardtraktaten gjelder, kan man se for seg at andre land vil kunne ønske å utfordre, sier han.
– Det er ingenting som tyder på at Russland vil bryte samarbeidet i nord, verken når det gjelder fiskerisamarbeidet eller delelinjeavtalen, som avklarer grenseforholdene mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet. Men samarbeidet vil bli vanskeligere i årene som kommer, sier Øystein Jensen.
– Russland har interesse av at avtalene som er inngått, holdes.
Referanser:
Øystein Jensen: The Svalbard Treaty and Norwegian Sovereignty. Arctic Review on Law and Politics, 2020. Doi.org/10.23865/arctic.v11.2348
Irene Dahl og Øystein Jensen (red.): Svalbardtraktaten 100 år. Jubileumsskrift, Fagbokforlaget, 2020. Sammendrag.
Arild Moe og Øystein Jensen: Svalbard og havområdene – nye utenrikspolitiske utfordringer for Norge? Internasjonal politikk, 2020. Doi.org/10.23865/intpol.v78.2388
Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt
Fridtjof Nansens Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
