Denne artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret - les mer.

Det har vært økning i mengde pukkellaks i elvene de siste årene, konstaterer Rune Muladal.

Er pukkellaksen et problem eller en ressurs?

Vi mennesker har satt dem på svartelista, men en rekke dyr ser nytten i at de svømmer opp norske elver. Pukkellaksen er kanskje ikke den verstingen vi trodde.

I et prosjekt finansiert av Framsenterets forskningsprogram, Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk, har en gruppe forskere undersøkt hvilke effekter pukkellaks har på økosystem.

Forskerne konkluderer i to studier med at når pukkellaksen svømmer opp elvene, betyr det mer mat til åtseldyr, fisk og fugler.

– Resultatene fra begge studiene begynner å gi oss informasjon om de økologiske effektene av næringsstoffene og energien fra pukkellaks og egg i Nord-Norge.

– Vi forventer at det vil være både vinnere og tapere på grunn av pukkellaksen i Norge, både i land- og ferskvannsøkosystemer, sier forsker Katherine Dunlop ved Havforskningsinstituttet.

Hvilke effekter har pukkellaksen på økosystemet? Rune Muladal og Antti Eloranta studerer fangsten.

Ny art på 1950-tallet

Det begynte på 1950-tallet, da det ble satt ut pukkellaks i russiske elver på Kolahalvøya. Under Sovjetunionens styresett ble innføring av nye arter sett på som positivt.

Et annet eksempel er kongekrabben.

Pukkellaks er den mest tallrike av stillehavslaksene og er en svært viktig ressurs for fiskeriene. Dette var årsaka til at den ble satt ut i flere omganger, helt til slutten av nittitallet.

Men akkurat som kongekrabben bryr ikke pukkellaksen seg om landegrenser. I de senere årene har det vært en invasjon av pukkellaks i Norge.

Katherine Dunlop på feltarbeid i Finnmark.

Uønsket gjest

I 2017 ble det fanget pukkellaks i mer enn halvparten av de lakseførende elvene i Norge, og i 2019 er også rapportene mange.

Ifølge Naturpanelet er spredning av slike fremmede arter en av de viktigste årsakene til tap av naturmangfold globalt, opplyser miljødirektoratet.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø fastslår at et høyt antall pukkellaks vil øke sannsynligheten for at den sprer sykdommer til villaks og oppdrettsfisk.

Firmaet Naturtjenester i Nord registrerer økning. De deltar i forskninga og har overvåket norske elver i over 20 år.

– I de siste årene har vi stadig observert mer pukkellaks og i flere vassdrag ser det ut som den har etablert egne bestander, sier daglig leder Rune Muladal i Naturtjenester i Nord.

I en rapport, utarbeidet av NINA – Norsk institutt for naturforskning, bekreftes økninga i antall pukkellaks.

Totalt ble 20 029 pukkellaks registrert fanget i Norge i løpet av 2019, noe som er betydelig mer enn de 6594 pukkellaksene som ble registrert fanget i 2017.

Feltarbeid ved Vesterelva i Finnmark.

Feltarbeid i Finnmark

Feltarbeidet ble gjort i Vesterelva i Finnmark. Dette er en liten elv som munner ut innerst i Varangerfjorden.

Det er kjent at det er store mengder pukkellaks i denne elven i oddetallsår.

Med tanke på datainnsamling, så er det en fordel at Vesterelva har en foss. Pukkellaks synes ikke å være så interessert å gå langt opp i strømrike elver og elver med kraftige fosser.

Dermed kunne forskerne bruke den øvre delen av elven som et sammenligningsområde for et økosystem uten påvirkning fra pukkellaks.

Dette er de første studiene gjort på pukkellaks i Nord-Europa, som gir informasjon om mekanismer og kvantifisering av overføring av energi og næringsstoffer fra havet til ferskvann.

Funnene sammenlignes med forskning gjort i USA.

– Ikke overraskende så vi mange lignende svar på forskninga i Nord-Norge, som vi har sett i våre studier i Alaska. Mange dyr, inkludert virvelløse dyr som lever i vann, ser ut til å ha økologisk fordel av at pukkellaksen svømmer opp elvene, sier professor Mark S. Wipfli fra University of Alaska Fairbanks.

Naturforskeres arbeidsdag består av mye bæring. Her Jenny Jensen og Antti Eloranta.

Både positive og negativ effekter av pukkellaks

Fra pukkellaksens opprinnelige områder vet vi at de marine næringsstoffene som stillehavslaksene tar med seg opp i elvene kan ha positiv effekt på både land- og ferskvannsøkosystem.

Dyr som lever på land, som bjørn, rev og fugl, spiser de gytende og døende fiskene.

Den økte næringstilgangen leder til økt produksjon av for eksempel mikroalger og bunndyr i elvene, og fiskeyngel forsyner seg av pukkellaksens svært næringsrike egg.

Dette siste punktet er spesielt interessant for våre norske laksefisker, da vinteren i nord ofte innebærer varierende grader av sult på grunn av korte dager, lav produksjon og få byttedyr.

Det å kunne bygge opp et godt reservelager i form av fett om høsten vil være svært fordelaktig for laksefiskene våre. Den økte næringstilgangen fra pukkellaksens egg kan utgjøre en god næringskilde.

– Våre resultater viste at energirike egg fra pukkellaks ennå ikke er en viktig diettvare for de fleste unge laksefisk, men pukkellaksen er mest sannsynlig kommet for å bli. Den vil dermed fortsette å være en energirik matkilde til stor laks, sier Kathy Dunlop.

Feltarbeid i Vesterelva i Finnmark. Fra venstre Mark Wipfli, Kathy Dunlop, Jenny Jensen og Erik Schoen.

– Selv om vi for det meste så positive effekter av pukkellaks i Norge må bekymringer over sykdomsoverføring, konkurranse, oksygenuttømming fra død og råtnende pukkelaks og andre spørsmål tydelig undersøkes for å forstå hele omfanget og langsiktige effekter av pukkellaks i norske elver, sier Mark Wipfli.

I Vesterelva er det som nevnt en foss som pukkellaksen ikke ser ut til å forsere.

Men forskerne kjenner til at pukkellaksen kan vandre flere hundre kilometer opp i de lange stilleflytende elvene.

– Pukkellaksen har et enormt spredningspotensial, men vi skal ikke utelukke at det kan følge med noen positive effekter i enkelte vassdrag, slik denne studien viser.

– Men selv om pukkellaks gir energi til andre organismer, så kan dette føre til mer åtsel og skadedyr. Eksempelvis vil mink og oter i større grad søke seg til vassdrag med mye pukkellaks. Vi vil kunne oppleve endrede økosystemer som følge av pukkellaksens etableringer, sier Rune Muladal.

Studiene er utført av forskere fra: Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning, University of Alaska Fairbanks, USA, og University of Jyväskylä, Jyväskylä, Finland.

Om pukkellaksen

  • I de senere årene har det vært en invasjon av pukkellaks i Norge. Den kan enkelt kjennes igjen på de svarte flekkene på halefinnen. Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende fasong på ryggen, derav navnet pukkellaks. I tillegg har hannen en markert krok på overkjeven og forlengede kjever når gytinga nærmer seg.
  • Pukkellaksen ble kultivert og satt ut i Russiske elver på Kolahalvøya i perioden 1956 – 1999. Arten er ikke like stedegen som Atlantiske laksearter, og har siden 60-tallet forekommet i større eller mindre antall i Finnmark samt noe i Troms. I 2017 og 2019 ble arten registrert så langt sør som i Oslofjorden og sporadisk i andre Europeiske land.
  • Fisken er satt på Artsdatabankens liste over fremmede arter under kategorien «høy risiko». Pukkellaksen er opprinnelig en stillehavsart, og i likhet med mange stillehavslakser dør den etter gyting. Arten har en raskere livssyklus enn de laksefiskene vi kjenner fra Atlanterhavet, den vandrer ut kort tid etter den klekker i ferskvann, og vender tilbake for å gyte etter litt over et år i sjøen.
  • Pukkellaksen har en toårig livssyklus, og både hanner og hunner dør etter gyting. Etter klekking påfølgende vår vandrer yngelen relativt raskt ut i havet. Der tilbringer pukkellaksen det neste året med å beite på krepsdyr og fisk. I løpet av sin andre sommer returnerer den til ferskvann for å gyte og fullføre syklusen. Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår, og gyter dermed ikke sammen med fisk som gyter i partallsår. Her i Norge gyter pukkellaksen primært i august. I Norge er oddetallsbestanden mest tallrik, men det finnes også en mindre partallsbestand.
  • Og lurer du på hva pukkellaksen smaker som, så sier både erfarne fiskere og gode kokker at den smaker som god laks.

Referanser:

Kathy Dunlop mfl.: Evidence of energy and nutrient transfer from invasive pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) spawners to juvenile Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) in northern Norway. Ecology of freshwater fish, 2020. Doi.org/10.1111/eff.12582

Kathy M. Dunlop mfl.: Terrestrial and semi-aquatic scavengers on invasive Pacific pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) carcasses in a riparian ecosystem in northern Norway. Biological Invasions, 2020. Doi.org/10.1007/s10530-020-02419-x

Henrik Hårdensson Berntsen mfl.: Pukkellaks i Norge, 2019. NINA-rapport, 2020.

Powered by Labrador CMS