I et prosjekt finansiert av Framsenterets forskningsprogram, Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk, har en gruppe forskere undersøkt hvilke effekter pukkellaks har på økosystem.

Forskerne konkluderer i to studier med at når pukkellaksen svømmer opp elvene, betyr det mer mat til åtseldyr, fisk og fugler.

– Resultatene fra begge studiene begynner å gi oss informasjon om de økologiske effektene av næringsstoffene og energien fra pukkellaks og egg i Nord-Norge.

– Vi forventer at det vil være både vinnere og tapere på grunn av pukkellaksen i Norge, både i land- og ferskvannsøkosystemer, sier forsker Katherine Dunlop ved Havforskningsinstituttet.

Ny art på 1950-tallet

Det begynte på 1950-tallet, da det ble satt ut pukkellaks i russiske elver på Kolahalvøya. Under Sovjetunionens styresett ble innføring av nye arter sett på som positivt.

Et annet eksempel er kongekrabben.

Pukkellaks er den mest tallrike av stillehavslaksene og er en svært viktig ressurs for fiskeriene. Dette var årsaka til at den ble satt ut i flere omganger, helt til slutten av nittitallet.

Men akkurat som kongekrabben bryr ikke pukkellaksen seg om landegrenser. I de senere årene har det vært en invasjon av pukkellaks i Norge.

Uønsket gjest

I 2017 ble det fanget pukkellaks i mer enn halvparten av de lakseførende elvene i Norge, og i 2019 er også rapportene mange.

Ifølge Naturpanelet er spredning av slike fremmede arter en av de viktigste årsakene til tap av naturmangfold globalt, opplyser miljødirektoratet.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø fastslår at et høyt antall pukkellaks vil øke sannsynligheten for at den sprer sykdommer til villaks og oppdrettsfisk.

Firmaet Naturtjenester i Nord registrerer økning. De deltar i forskninga og har overvåket norske elver i over 20 år.

– I de siste årene har vi stadig observert mer pukkellaks og i flere vassdrag ser det ut som den har etablert egne bestander, sier daglig leder Rune Muladal i Naturtjenester i Nord.

I en rapport, utarbeidet av NINA – Norsk institutt for naturforskning, bekreftes økninga i antall pukkellaks.

Totalt ble 20 029 pukkellaks registrert fanget i Norge i løpet av 2019, noe som er betydelig mer enn de 6594 pukkellaksene som ble registrert fanget i 2017.

Feltarbeid i Finnmark

Feltarbeidet ble gjort i Vesterelva i Finnmark. Dette er en liten elv som munner ut innerst i Varangerfjorden.

Det er kjent at det er store mengder pukkellaks i denne elven i oddetallsår.

Med tanke på datainnsamling, så er det en fordel at Vesterelva har en foss. Pukkellaks synes ikke å være så interessert å gå langt opp i strømrike elver og elver med kraftige fosser.

Dermed kunne forskerne bruke den øvre delen av elven som et sammenligningsområde for et økosystem uten påvirkning fra pukkellaks.

Dette er de første studiene gjort på pukkellaks i Nord-Europa, som gir informasjon om mekanismer og kvantifisering av overføring av energi og næringsstoffer fra havet til ferskvann.

Funnene sammenlignes med forskning gjort i USA.

– Ikke overraskende så vi mange lignende svar på forskninga i Nord-Norge, som vi har sett i våre studier i Alaska. Mange dyr, inkludert virvelløse dyr som lever i vann, ser ut til å ha økologisk fordel av at pukkellaksen svømmer opp elvene, sier professor Mark S. Wipfli fra University of Alaska Fairbanks.

Både positive og negativ effekter av pukkellaks

Fra pukkellaksens opprinnelige områder vet vi at de marine næringsstoffene som stillehavslaksene tar med seg opp i elvene kan ha positiv effekt på både land- og ferskvannsøkosystem.

Dyr som lever på land, som bjørn, rev og fugl, spiser de gytende og døende fiskene.

Den økte næringstilgangen leder til økt produksjon av for eksempel mikroalger og bunndyr i elvene, og fiskeyngel forsyner seg av pukkellaksens svært næringsrike egg.

Dette siste punktet er spesielt interessant for våre norske laksefisker, da vinteren i nord ofte innebærer varierende grader av sult på grunn av korte dager, lav produksjon og få byttedyr.

Det å kunne bygge opp et godt reservelager i form av fett om høsten vil være svært fordelaktig for laksefiskene våre. Den økte næringstilgangen fra pukkellaksens egg kan utgjøre en god næringskilde.

– Våre resultater viste at energirike egg fra pukkellaks ennå ikke er en viktig diettvare for de fleste unge laksefisk, men pukkellaksen er mest sannsynlig kommet for å bli. Den vil dermed fortsette å være en energirik matkilde til stor laks, sier Kathy Dunlop.

– Selv om vi for det meste så positive effekter av pukkellaks i Norge må bekymringer over sykdomsoverføring, konkurranse, oksygenuttømming fra død og råtnende pukkelaks og andre spørsmål tydelig undersøkes for å forstå hele omfanget og langsiktige effekter av pukkellaks i norske elver, sier Mark Wipfli.

I Vesterelva er det som nevnt en foss som pukkellaksen ikke ser ut til å forsere.

Men forskerne kjenner til at pukkellaksen kan vandre flere hundre kilometer opp i de lange stilleflytende elvene.

– Pukkellaksen har et enormt spredningspotensial, men vi skal ikke utelukke at det kan følge med noen positive effekter i enkelte vassdrag, slik denne studien viser.

– Men selv om pukkellaks gir energi til andre organismer, så kan dette føre til mer åtsel og skadedyr. Eksempelvis vil mink og oter i større grad søke seg til vassdrag med mye pukkellaks. Vi vil kunne oppleve endrede økosystemer som følge av pukkellaksens etableringer, sier Rune Muladal.

Studiene er utført av forskere fra: Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning, University of Alaska Fairbanks, USA, og University of Jyväskylä, Jyväskylä, Finland.

Referanser:

Kathy Dunlop mfl.: Evidence of energy and nutrient transfer from invasive pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) spawners to juvenile Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) in northern Norway. Ecology of freshwater fish, 2020. Doi.org/10.1111/eff.12582

Kathy M. Dunlop mfl.: Terrestrial and semi-aquatic scavengers on invasive Pacific pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) carcasses in a riparian ecosystem in northern Norway. Biological Invasions, 2020. Doi.org/10.1007/s10530-020-02419-x

Henrik Hårdensson Berntsen mfl.: Pukkellaks i Norge, 2019. NINA-rapport, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret

Framsenteret er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Framsenteret?

• 

  Riktig frøblanding kan løse konflikt mellom bonde og gås

• 

  Hva får myndighetene vite om Arktis?

• 

  Arktisk skipsfart har vokst med sju prosent i året det siste tiåret

• 

  Pukkellaksen hjelper forskerne

• 

  Forskerne i Polhavet fikk bingo i alger. Det vil gi ny kunnskap om grunnlaget for alt liv i havet

• 

  Mennesket er den største trusselen for Polhavet

Les flere saker fra Framsenteret her.