(Foto: Gorm Kallestad / Scanpix)
(Foto: Gorm Kallestad / Scanpix)

«Språkforskning» for fremtidens havbruk

FORSKEREN FORTELLER: Tenk deg at du var en fisk i oppdrett og ikke kunne uttrykke hvordan du hadde det eller hva du ønsket. At du bare måtte godta situasjonen du var satt i. Frustrerende tanke, ikke sant?

Publisert

Forskning på fiskehelse og fiskevelferd handler om å forstå fiskens ordløse «språk» og oversette dette til nye verktøy som kan anvendes av de som skal håndtere fisk i fangenskap. Nye verktøy, fokus på og åpenhet i arbeidet for å sikre oppdrettsfiskens helse og velferd, gir håp for fremtidens havbruk i Norge.

Dyrevelferd er mer enn å være snill

Dyrevelferd handler ikke bare om at å være godhjerta og snill mot dyr. Det er faktisk et lovpålagt ansvar for alle som har dyr i fangenskap å sikre dyrenes helse og velferd. Men hvordan kan vi forstå fiskens behov når den ikke kan snakke? Dette kan synes som en umulig oppgave men det er her forskning kommer til nytte.

Det er nemlig ikke slik at overlevelse i seg selv er et godt nok mål for helse og velferd. Forskning på området handler om å lese og forstå de signalene som fisken gir i ulike situasjoner og ved ulike betingelser. Vi kan tolke signaler på molekylnivå og bruke dette til å utvikle verktøy som kan benyttes i praktisk oppdrett. Dette kan for eksempel være hvordan egenskapene i fiskens hud – og slimlag –endrer seg ved gitte betingelser eller ved sykdom.

Fiskens ordløse språk blir altså omsatt til operative helse- og velferdsindikatorer som kan gi gode indikasjoner og brukes på merdkanten. Indikatorene kan kobles til risiko og dermed brukes til å styre og optimalisere driften i ulike oppdrettssystemer og livsfaser. Det foregår mye helse- og velferdsarbeid allerede og nå ligger forholdene ekstra godt til rette for å systematisere og lage standarder som gir en felles forståelse for hva fiskehelse og fiskevelferd er og hvordan disse kan overvåkes og ivaretas.

Vi har tro på at næringen skal lykkes i arbeidet for å sikre oppdrettsfiskens velferd av flere grunner.

Stammespråk

Forskning på fiskehelse og fiskevelferd har vært et satsingsområde i mange år. Både næringen selv og ulike forskningsmiljø jobber iherdig med problemstillinger knyttet til fiskehelse og fiskevelferd. Også i Nofima har dette vært et sentralt forskningsområde over mange år. Det nye nå er at den grunnleggende kunnskapen (tolkningen av fiskens språk) er blitt utnyttet til å utvikle operative verktøy med beskrivelser av spesifikke helse- og velferdsindikatorer. Nofima har, i samarbeid med Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Nord Universitet og med finansiering fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), utgitt boka «Velferdsindikatorer for oppdrettslaks - hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd» (også tilgjengelig på engelsk). Forskningsmiljøene har sitt eget «stammespråk» men dette er omsatt i et språk som er forståelig for de som skal ta i bruk kunnskapen i praktisk arbeid med helse og velferd. Den omfattende og systematiske samlingen av eksisterende kunnskap, er allerede tatt i bruk i næringa.

For å lykkes i å forstå fisken og å tilby løsninger, er det nødvendig med et felles språk som beskriver hva helse og velferd er, og hvordan disse kan ivaretas i den daglige driften.

Språkråd

Næringens bransjeorganisasjoner har også fokus på fiskevelferd. De snakker til og de snakker med sine medlemmer. Sjømat Norge startet i 2018 prosjektet Aqua Welfare med milepæler frem mot 2021, der målsetningen er å bidra til økt bevissthet og forståelse omkring velferdsspørsmål og å etablere et system for beste praksis. Prosjektet kobler sammen medlemsbedriftene, som er både oppdrettere og teknologileverandører, med kunnskapsmiljøene, fiskehelsetjenester og dyrevernorganisasjoner. Slik kan de utveksle kunnskap, og diskutere erfaringer og ideer som bidrar til at fiskevelferden ivaretas.

Digitalt språk

Nå er det mulig for oppdretterne å samle og sammenstille produksjonsdata og flere av de største aktørene i bransjen legger til rette for at oppdretterne kan dele relevante produksjonsdata i en felles skytjenste. Gjennom en felles digital plattform blir det enklere for alle involverte aktører å bidra til et felles ytterligere løft for oppdrettsfiskens helse og velferd. Informasjonen som samles i dataskyen blir viktig i det videre arbeidet med å implementere velferdsindikatorene. Det legges videre til rette for å lære av hverandre slik at det til slutt tas bedre beslutninger for å bedre fiskens velferd.

Snakk til oss!

Koblingen mellom forskningsmiljøene, oppdretterne, deres bransjeorganisasjoner og forvaltningen er viktig og må foregå i åpenhet. Dette vil også kunne bidra til å synliggjøre hva som gjøres i oppdrettsnæringen og en dokumentasjon på at det lovpålagte kravet om ivaretagelse av dyrevelferden etterleves. Norsk havbruksnæring er en ung næring som har sine utfordringer.

Utfordringene må synliggjøres med åpenhet og dialog slik at det oppnås konsensus til beste for fiskens velferd. Det er viktig at de operative helse- og velferdsindikatorene nå systematisk tas i bruk i praktisk oppdrett. Vi i forskningen trenger tilbakemelding på hvordan og om de ulike tiltakene virker i praksis, i storskala, i alle regioner og livsfaser.

Hvilke indikatorer er god eller dårlige? Hvilke er de viktigste? Trengs det andre indikatorer? Vi er lutter øre for brukernes synspunkter. Det er gjennom kunnskap om erfaringer at forskningen på området kan bli enda bedre.