Bedøvet oppdrettslaks som venter på å bli bløgget. Bildet er brukt som illustrasjon, og har ingenting med sakens innhold å gjøre. (Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix)
Bedøvet oppdrettslaks som venter på å bli bløgget. Bildet er brukt som illustrasjon, og har ingenting med sakens innhold å gjøre. (Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix)

Nanofilter kan redde oppdrettslaks på land fra akutt giftdød

I landbaserte oppdrett kan fisken dø brått på grunn av en giftig gass som lukter råtne egg. Et nanofilter fra oljeindustrien kan redde oppdrettslaksen fra akutt forgiftning.

Publisert

Landbaserte anlegg har blitt sett på som fremtidens bærekraftige form for fiskeoppdrett, fritt for problemene med lus og rømming. Der vokser laksen opp i lukkede anlegg på land, i stedet for at den svømmer rundt i merder i åpent hav, utsatt for angrep fra lus og med tidvis anledning til å stikke av.

Men her dukket en ny utfordring dukket opp. I såkalte landbaserte resirkuleringsanlegg som benytter sjøvann, kan det dannes hydrogensulfid. Dette kan føre til store problemer med akutt fiskedød.

Nå skal membranfilter av nanoteknologi prøves ut, som opprinnelig ble utviklet til bruk i oljenæringen. Forskningsrådet har gitt ni millioner kroner til videreutvikling i lukkede anlegg, melder de på sine nettsider.

Filtrerer vannet

Hydrogensulfid er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg. Den kalles også sumpgass, og dannes typisk i tankanlegg som septiktanker og slam-ansamlinger.

Gassen dannes ved bakteriell, anaerob nedbryting av sulfat. Derfor er viktig å fjerne sulfat fra produksjonsvannet.

Og det er her nanofiltrering kommer inn. Forskerne håper at membranfiltrering av sjøvannet som pumpes inn i anlegget, skal redusere sulfatnivået i produksjonsvannet til et minimum.

Dermed vil risikoen for akutt fiskedød som skyldes gassen, minimeres. Men teknologien har ikke tidligere vært testet i moderne oppdrettsanlegg på land.

Bakterielle og kjemiske mekanismer

Det er bedriften Enwa i Sandefjord som har fått bevilget penger for å teste og videreutvikle teknologien. Sammen med forskere skal bedriften undersøke bakterielle og kjemiske mekanismer som gjør at sulfat i sjøvannet omdannes til hydrogensulfid.

Det er også en sentral oppgave å optimalisere filterdesignet og etterbehandlingen av vannet, så fiskens krav til oppvekstmiljø blir tilfredsstilt.

Så skal teknologien utprøves i stor skala hos Hardingsmolt i Tørvikbygd som også legger inn ressurser i prosjektet.

– Målet er optimal vannkvalitet som vil forebygge akutte hendelser og sikre fiskehelsen i landbaserte anlegg, sier faglig prosjektleder og forskningsleder ved seksjon for akvakultur i NIVA, Åse Åtland i en pressemelding.

Forskningsmiljøene som skal bistå, er Norsk institutt for vannforskning (NIVA), NORCE, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stirling.

Kilde:

130 millioner til framtidens havteknologi. Forskningsrådet, 30. 1. 2019.