Framtidsbilde: 100 medisinske effekter i norsk oppdrettsfisk

(forskning.no 09.11.2020) Haframed har i en ny forskningsrapport dokumentert mer enn 100 medisinske effekter i norsk oppdrettsfisk. - Norske oppdrettsprodukter er langt mer helsebringende enn vi ante for 20 år siden og etterspørres nå av bevisste kunder i det internasjonale markedet, sier forskningsdirektør i Haframed, Christine Haraldsen Smith til forskning.no.

Publisert

Framtidsbilde

I rapporten “Havbruk 2020 Grensesprengende - hvis…” beskrives fem scenarier for norsk havbruk fram mot 2020.

Denne saken kan være førstesideoppslag på forskning.no dersom scenariet “Fôr for alle” er blitt en realitet i 2020.

 

Norsk havbruk i 2020

Hva er de viktigste utfordringene for norsk havbruksnæring? Hvordan finne fram til nye løsninger?

Dette er noen viktige spørsmål som drøftes i rapporten fra framtidsprosjektet “Havbruk 2020 Grensesprengende - hvis?” som er gjennomført av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge.

I en artikkelserie på forskning.no presenterer vi prosjektet og fem framtidsbilder som er utarbeidet for norsk havbruksnæring i 2020.

 

Norske oppdrettsprodukter har gjennom mange år holdt en meget høy kvalitet, og helsefremmede effekter av fisk har vært kjent lenge. Mange av disse effektene har imidlertid vært knyttet til at både vill og oppdrettet fisk har levd på marint fôr.

 

- Gjennombruddet for de nye helsefremmende produktene fra fisk kom som en følge av at fôrmangelproblemet ble løst for rundt ti år siden, blant annet gjennom produksjon av fôrkomponenter fra gass ved hjelp av mikroorganismer i havet, sier Christine Haraldsen Smith.

- Da næringen kunne utnytte både protein- og fettkomponenter produsert på denne måten til å skreddersy fôr med tanke på innhold av funksjonelle kompononter i fiskeproduktene, åpnet mulighetene seg for et helt nytt og differensiert marked for marine produkter.

- Selv om fôr fra gass i utgangspunktet bidro til færre helseeffekter enn det marine fôret, kan vi nå dokumentere at gass kan gi fôr med minst like store helseeffekter som de tradisjonelle marine fôrråvarene.

Nye måter

Utfordringene i årene rundt 2005 var knyttet til hvordan oppdrettsfisk kunne produseres på en bærekraftig, men effektiv måte, samtidig som kvaliteten på fisken tilfredsstilte kravene til kvalitetsbevisste forbrukere verden over.

Flere saker satte bærekraft på den politiske agendaen i disse årene. En av de verste anklagene mot næringen dreide seg om rovfiske på viktige fiskebestander, som igjen kunne føre til en økologisk katastrofe. For næringen ble det svært viktig å finne nye måter å produsere fôr på, slik at de marine ressursene kunne utnyttes direkte til mat for mennesker.

 

 

Myndighetene bidro den gangen heller til å forsterke enn til å løse den krisen næringen var inne i i årene rundt 2005. Næringen opplevde at myndighetene la hinder på hinder i veien for norsk havbruksnæring.

EU-medlemskapet i 2008 lettet betydelig på markedsadgangen til det europeiske markedet, men det var fremfor alt gjennombruddet i forhold til fôrmangelen og produksjon av fôrkomponenter fra norsk gass som la grunnlaget for en eventyrlig vekst i havbruksnæringen.

Dette hang sammen med en betydelig vekst i markedet for såkalt functional food, drevet fram av helsebevisste europeiske forbrukere som etter hvert foretrakk produkter av norsk oppdrettsfisk med dokumenterte helseeffekter.

- Havbruksnæringens suksess skyldes i stor grad at den klarte å legge om oppdrettsproduksjonen, slik at den ble mer fleksibel i forhold til etterspørselen i markedet, sier Smith.

- Vi kan i dag levere en rekke ulike typer produkter til det internasjonale markedet, basert på ulike kvaliteter av laks. Det er for eksempel sammensetningen og kvaliteten på fôret som avgjør hvilke funksjonelle komponenter som overføres til fisken og som kan utnyttes til å lage produkter med spesifikk effekt på forbrukerens helse, sier forskningssjefen.

Faktisk er det slik at spesialprodukter basert på biprodukter av superferskt råstoff (maks én time etter slakting) nå er mer lønnsomme enn tradisjonelle matvareprodukter

Norge ligger langt framme når det gjelder forskning og dokumentasjon av helseeffekter av fisk. Forskningen på området ble styrket gjennom allianser mellom farmasøytiske bedrifter, næringsmiddelindustri og havbruksnæringen.

- Haframed, som er en sammenslåing av flere selskaper inkludert Hafslund, er et resultat av de endringene som skjedde i næringen for ti år siden. Vi er ett av de ledende norske selskapene som satset stort på oppdrettslaksen og som lyktes med det, sier hun videre.

"I rapporten Havbruk 2020 Grensesprengende - hvis... beskrives fem scenarier for norsk havbruk fram mot 2020."
"I rapporten Havbruk 2020 Grensesprengende - hvis... beskrives fem scenarier for norsk havbruk fram mot 2020."

De store kjedene har spilt en viktig rolle i å bygge merkevaren for norske havbruksprodukter. Kjeder som Lidl og EuroREMA har valgt å fremme norske produkter fordi de står for kvalitet, sikker leveranse og etikk. Det er dette moderne forbrukere er opptatt av.

- Butikkjedene vet at dyrevelferd er avgjørende for varemerkenes renommé. Sterke forbrukerorganisasjoner, som har organisert store deler av forbrukerne, øver også et sterkt press. Det er i dette markedet Norge står spesielt sterkt, avslutter Christine Haraldsen Smith.

Sentrale momenter i scenariet “Fôr for alle”

  • Lønnsom oppdrett drives på et stort antall nye arter.
  • Gassbasert fôrproduksjon har bidratt til å løse fôrmangelproblemet. Både protein og flerumettet fett produseres i stor skala på basis av norske gassressurser og gir grunnlag for å skreddesy fôr med dokumenterte egenskaper.
  • Stort og differensiert marked for ulike produkter fra havbruk som er den største næringen i Norge.
  • Klimaet er endret, men endringer i sjøtemperatur er taklet gjennom flytting av anlegg.

Les scenariet i rapporten “Havbruk 2020 Grensesprengende - hvis ?” som du kan få ved å henvende deg til Norges forskningsråd. Les rapporten her (pdf)