Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Lusefangeren utnytter naturlige strømforhold i sjøen, og krever hverken elektrisitet eller pumpe for å filtrere sjøvann.
Lusefangeren utnytter naturlige strømforhold i sjøen, og krever hverken elektrisitet eller pumpe for å filtrere sjøvann.

Slik vil forskere telle lakselus langs norskekysten

Forskere ved NINA og NTNU har utviklet en ny metode for å overvåke lakseluslarver langs kysten. Nå testes lusefangeren i Hardangerfjorden.

Lakselus skaper vansker for norsk oppdrettsnæring og er en trussel for villaksen. Myndighetene har satt i gang ulike tiltak for å redusere lusenivået i produksjonsanlegg og smittepresset på villfisk.

Et tiltak er trafikklyssystemet, områder som blir merket med grønt, rødt eller gult, som avgjør om produsentene får øke, må redusere eller kan fortsette med dagens produksjon.

Målet er bærekraftig vekst i havbruksnæringa. I trafikklyssystemet er smittepress fra lakselus på ville laksefisk en såkalt miljøindikator som avgjør om produksjonen i et område kan øke eller må reduseres.

Teller lakseluslarver med lusefanger og miljø-DNA

Å overvåke lakselus krever i dag en kombinasjon av to metoder: Den ene er statistiske modeller som beregner spredning av smittsomme lakseluslarver fra oppdrettsanlegg. Den andre er overvåking i felt med manuell telling av fastsittende lus på fisk.

Overvåkingen i felt gjøres ved å enten fange villaks i trål eller ruser, eller ved å sette ut oppdrettslaks i såkalte vaktbur og telle hvor mange lus fisken har fått etter to uker i sjøen.

Lusefangeren testes i åpen sjø.
Lusefangeren testes i åpen sjø.

Fanger luselarver i åpen sjø

Nå har forskere ved NINA i samarbeid med NTNU utviklet en ny metode for å telle lakseluslarver i åpen sjø. Nybrottsarbeidet kan oppskaleres og bidra til en kostnadseffektiv overvåking av luselarver langs hele norskekysten.

Lusefangeren filtrerer sjøvann og samler plankton. Planktonprøvene analyseres ved NINAs genetikklab, der forskerne har utviklet DNA-baserte metoder for å beregne hvor mange lakseluslarver som finnes per liter sjøvann.

Dermed kan metoden brukes til å beregne tettheten av luselarver i sjøen.

– Forsøk fra pilotstudier langs kysten har gitt svært gode resultater så langt. Dette er den første store testen av metoden, som vi gjør i forbindelse med nasjonal overvåking av lakselus i Hardangerfjorden i sommer, forklarer Frode Fossøy, seniorforsker i NINA.

Planktonprøvene analyseres deretter ved NINAs genetikklab.
Planktonprøvene analyseres deretter ved NINAs genetikklab.

Analyserer spredning i fjord

Tolv lusefangere er satt ut i Etne og Rosendal i Hardangerfjorden i sommer. Her har Havforskningsinstituttet allerede pågående lakselusovervåking med vaktbur. Dermed kan forskerne sammenlikne data med resultater fra Havforskningsinstituttets overvåking.

Den nye metoden vil også bidra til å kalibrere modellene som brukes i trafikklyssystemet. Slik blir spredningsmodellene enda mer nøyaktige.

Ph.d.-student Nathan Mertz og masterstudentene Ingvild Tryggestad og Amanda Andersson ved NTNU Sealab har samlet inn store mengder plankton fra ulike lokaliteter for å analysere spredningen av lakselus i fjordsystemet.

– Dette er data som vil være svært viktige og utfyllende opp mot de ulike spredningsmodellene for lakselus nasjonalt utviklet av Havforskningsinstituttet, Sintef og Veterinærinstituttet. Metoden vil kunne bli en viktig del av Trafikklyssystemet, sier Bengt Finstad, professor ved NTNU Sealab.

Laks infisert med lakselus.
Laks infisert med lakselus.

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis)

  • Lakselus er et parasittisk krepsdyr som har laksefisk som vert. Livssyklusen består av åtte stadier.
  • Kjønnsmoden hunnlus klekker i snitt 300 egg hver uke. Disse utvikler seg gjennom tre frittsvømmende larvestadier som spres med havstrømmene.
  • I tredje stadium kalles larven kopepoditt og er avhengig av å feste seg på en vertsfisk, ellers dør den av sult.
  • Parasittene lever av slim, hud og blod og kan påføre vertsfisken store sår hvis det blir mange av dem.
Powered by Labrador CMS