Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rømming av oppdrettslaks er en trussel mot bestandene av vill laks i norske elver. (Foto: iStockphoto)
Om den nye studien:
Forskerne har tatt ut egg og sperm fra kjønnsmodne individer og gjort forsøk med disse i laboratorium.
I mikroskop har de studert spermienes kvalitative og kvantitative egenskaper, som for eksempel spermietetthet, hvor lenge de lever etter aktivering i vann og bevegelse.
I tillegg har de utført befruktningsforsøk der man lar spermiene fra en hann få god tid til å finne åpningen i eggmembranen som de må svømme gjennom for å kvantifisere kompatibilitet, dvs. hvor stor andel av eggene blir befruktet.
De har også latt sperm fra to hanner konkurrere mot hverandre i befruktningen av en gruppe egg, og deretter kjørt genetiske analyser for å finne ut hvem av de to hannene som har størst andel befruktninger.
Hvis hanner på rømmen hadde skjønt mer av hvordan formering skjer i det fri, kunne det genetiske mangfoldet i villaks havnet under ytterligere press.
Rømlinger fra opprettsanlegg konkurrerer nemlig om både matressurser og partnere - de krysser seg med vill fisk. Men de ville har et fortrinn hva angår kurtise og timing.
Likevel mangler det ikke på utfordringer, siden hundretusener av oppdrettslaks rømmer hvert år fra merder til norske elver og vassdrag,
Hvor alvorlige konsekvensene er for villaksen har det vært en del uenighet om.
Nå er imidlertid de fleste forskere bekymret for at innblandingen av fremmede gener har negative effekter.
Det er blant annet en frykt for at bestander av villaks i elver og vassdrag reduseres på sikt, og at den blir mindre levedyktig.
- Krysning vil ikke svekkes av avl
Oppdrettslaksens noe varierende suksess i å krysse seg med villfisk, handler altså ikke om biologi, men om fiskens atferd og forhold i den enkelte elv.
Det viser biolog og lakseforsker Sigurd Einum Ved senter for Senter for Biodiversitetsdynamikk ved NTNU i Trondheim.
Sammen med flere internasjonale kolleger står han bak en ny studie i Evolutionary Applications.
- Sperm fra oppdrettslaks taper ikke i konkurranse om befruktning med sperm fra villaks.
- Det er dessuten lite som tyder på at fortsatt avl vil gi endringer i kvaliteten på spermier eller egg, og gjøre at disse gruppene av laks ikke vil være i stand til å krysse seg med hverandre, sier professor Einum til forskning.no
Han mener den nye studien viser at det et er et betydelig potensial for fortsatt genetisk innblanding av oppdrettslaks inn i de ville laksebestandene.
Tidlig rømming - færre forskjeller
- I tidligere studier har man sett at oppdrettshanners kurtiseringsatferd ikke er så god ute i naturen, eller så har timingen vært dårligere, forteller Einum.
Når laksen gyter må hannens utslipp av spermier, eller melke, skje riktig i forhold til når hunnen slipper eggene sine i gytegropa.
Annonse
Men: hvis mye yngre fisk rømmer fra anlegg, får dette sannsynligvis mindre å si.
I studien peker Einum og kollegene nemlig på at laks som rømmer tidlig i livet vil skille seg mindre fra atferdsmessig fra villlaks enn hos de som rømmer når de nærmer seg kjønnsmodning.
- Det vil da i slike tilfeller være lite som hindrer disse i å reprodusere i elver og krysse seg med den ville laksen, sier han.
Sterilisering
Forskernes samlede vurdering er at oppdrettslaksens viser stor evne til å krysse seg med ville populasjoner, og at den derfor bør steriliseres - ved såkalt triploidisering.
Dette innebærer at lakseegg utsettes for trykk som gjør at de beholder en ekstra del av DNA-et fra morfisken, noe som sørger for sterile avkom.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
- Teknisk sett er ikke sterilisering av oppdrettslaks så vanskelig å få til, men oppdrettsnæringen har ikke vært så entusiastisk til dette. Å sterilisere kan gi deformiteter, men det jobbes for å finne løsninger, sier Einum.
Forsøk har også vist at steril fisk tåler høye vanntemperaturer dårligere, men den vokser godt.
Selv om steriliseringsforsøk hittil ikke har skjedd uten komplikasjoner, mener Einum det er en god idé å sørge for ufruktbarhet.
- Oppdrettsfisk vil sannsynligvis fortsette å rømme i store antall. Sterilisering er kanskje den sikreste og enkleste måten å unngå krysning på, sier han.
Annonse
- Når det er sagt så er det andre utfordringer som ikke løses av sterilisering, særlig lakselus og andre sykdommer. Dette krever andre tiltak, påpeker Einum.
Forskningsrådet har bevilget 40 millioner kroner for at en gruppe forskere, blant annet fra Havforskningsinstituttet, skal finne ut om det er mulig å lage en vaksine som hindrer at rømlinger gyter sammen med villfisk.
Høy krysning mellom vill- og oppdrettsfisk
Særlig elver med mindre bestander av villfisk antas å være sårbare for innttrengerne, og dermed genetiske endringer ved at oppdrettslaksen forplanter seg.
Riktignok har det lenge vært klart at rømt oppdrettslaks har noe større vanskeligheter enn sine ville kolleger med med å formere seg når de går oppover i elvene.
Heldigvis vil mange si, men graden av suksess varierer geografisk. I enkelte områder er det ganske høy grad av krysning mellom villisk og oppdrettsfisk.
De største genetiske endringene den senere tid har man sett i Loneelva, Vosso og Opo, der innkrysningen var fra 31 til 47 prosent, opplyser Havforskningsinstituttet.
Mest problematisk
Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks, og smittepress av lakselus, er stadig de to risikofaktorene ved oppdrett som blir vurdert som mest problematiske.
Det kommer fram i Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013 fra Havforskningsinstituttet, der man blant annet oppdaterer kunnskapsstatus og vurderer miljøvirkninger.
- Både sportsfiskere og naturvernere er bekymret for at rømt opprettslaks som havner i elver og vassdrag kan forstyrre lokale trekk som når villfisken vender tilbake, sykdomsmotstand og kroppsstørrelse.
Det sier professor Matt Gage ved University of East Anglia i England, i en pressemelding. Han er førsteforfatter på den nye studien.
Einum mener det er udiskutabelt at genetisk innblanding vil redusere det genetiske mangfoldet i ville laksebestander.
- Alt vi vet i dag tilsier at dette også vil redusere i hvor stor grad hver enkelt bestand er tilpasset sitt lokale miljø. Det kan igjen kan forventes å redusere mengden laks og kanskje levedyktighet over lengre tid, sier han.
Referanse:
Sarah E. Yeates, Sigurd Einum, Ian A. Fleming, William V. Holt og Matthew J.G. Gage. Assessing risks of invasion through gamete performance: farm Atlantic salmon sperm and eggs show equivalence in function, fertility, compatibility and competitiveness to wild Atlantic salmon. Evolutionary Applications, 10. mars 2014.
