I Norge har forskere og oppdrettsnæring valgt en offensiv strategi for å møte kundenes krav.

Hva er en fornøyd fisk? Hvordan vet vi at den er tilfreds? Hva bør vi gjøre for at den skal ha det godt, vokse vel og bli god å spise?

Slike grunnleggende spørsmål har stått på dagsorden i det femårige forskningsprosjektet “Velferd hos oppdrettsfisk”. Prosjektet som finansieres av Norges forskningsråd, har etablert en bred faglig plattform og gitt Norge muligheten til å ligge i tét i dette feltet.

- For egen samvittighets skyld, for å møte markedet og ikke minst for å bli bedre oppdrettere bør vi vite mer om hvordan fisken vår har det og hva mer vi kan gjøre for den, sier Børge Damsgård, leder for prosjektet og seniorforsker ved Fiskeriforskning i Tromsø.

Møter kundenes krav

Fiskeriforskning, Havforskningsinstituttet i Bergen og UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap) på Ås har gjennom prosjektet etablert et nytt felles fagområde og videreutviklet spesialkompetanse, blant annet gjennom fullførte doktorgrads- og postdoc-arbeider.

- Som fiskerinasjon har vi tidligere vært mest opptatt av vekt og kvalitet. Nå ønsker markedet noe mer, og det er godt at næringen og forskningskrefter velger en offensiv innstilling. Ved å ta dette på alvor og vende det til vår egen fordel kan være tidlig ute med å møte kundenes krav, og gjøre næringen enda mer lønnsom, sier Damsgård.

Har fisken følelser?

Fordi fisk på mange måter er forskjellige fra, og uttrykker seg ulikt fra varmblodige dyr, har velferd ikke stått på dagsordenen i samme grad som i annet husdyrhold. Tidligere ble det antatt at fisk ikke føler smerte, og spørsmål om hvor godt fiskene hadde det ble ikke tatt helt på alvor.

- Fra naturen vet vi at fisk har instinktiv adferd, den flykter fra fare og har komplekse adferdsmønstre. Vi regner nå også med at fisken har bevissthet om tid og rom, opplevelser av positiv og negativ karakter og hukommelse. Dette styrer dens adferd, gjør det mulig for den å lære og gir den en slags identitet, sier Damsgård.

God barndom gir frisk fisk

For å vite mer om i hvilken grad de enkelte faktorer, som lys, lyd, temperatur og sosiale interaksjoner påvirker fisken, er det gjennomført en rekke forsøk. I laboratoriet har forskerne kunnet studere hvordan de enkelte faktorer påvirker adferd, fysiologiske mekanismer og helse på kort og lang sikt.

- Nå vet vi mer om hvilke faktorer som stresser fisken, hva som ikke er bra og hva som kanskje ikke betyr så mye. En detalj verdt å merke seg, er at vi har sett at svært intensivt oppdrett i tidlige stadier kan forstyrre vekst og helse senere i vekstsyklusen. En sunn barndom er dermed en garanti for en frisk fisk senere, sier Damsgård.

Mer i vente

Studier har også foregått direkte i oppdrettsmerder, for etter hvert å kunne måle indikatorer på velferd i virkelig oppdrett.

- Ved siden av å bygge ny kunnskap om stress og fysiologi har vi sett på fisk og læring. Her ser det ut til å være rom for mye nytt og spennende, og vi gleder oss til å se videre frukter av arbeidet, sier Damsgård.