Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Nye fôringredienser som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkter og mikroalger utgjorde kun 0,4 prosent av det totale volum i laksefôr i 2020.
Nye fôringredienser som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkter og mikroalger utgjorde kun 0,4 prosent av det totale volum i laksefôr i 2020.

Produsenter av norsk laksefôr har tatt i bruk helt nye ingredienser

Det viser en ny rapport om fôrråvarer til laks og ørret.

For femte gang siden 2010 har Nofima laget oversikt over ingredienser brukt i norsk laksefôr. Dokumentasjonen er basert på fôr i 2020 fra de fire største fôrselskapene.

Den viser at sammensetning av fôr til norsk oppdrettslaks er omtrent som ved forrige rapport i 2016. Det samme gjelder mengde næringsstoff og energi fra fôret som man finner igjen i laksen – det forskerne kaller laksens utnyttelse av fôrressursene.

Det har kun blitt produsert litt mer fôr og litt mer laks i tonn.

Insektmel og mikroalger i fôr

Men det er én liten og viktig endring.

– Det er at vi ser noe bruk av nye ingredienser som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkt og mikroalger, sier Turid Synnøve Aas.

Aas er forsker i fôr og ernæring på Nofima og hovedforfatter bak den ferske rapporten, som ble laget med data i 2020 og er en oppdatering av tilsvarende rapport fra 2016.

– Rapporten gir et grunnlag for beslutningstagere om hvordan vi kan bruke ressursene og forvalte de på best mulig måte, sier Aas.

I denne siste rapporten ble de nye fôringredienser tatt med. De utgjorde en liten andel, kun 0,4 prosent av alt innhold i laksefôr eller 8000 tonn totalt.

I 2020 ble det brukt 1,98 millioner tonn ingredienser, og det ble produsert 1,47 millioner tonn laks og 0,9 millioner tonn regnbueørret.

Forskerne Trine Ytrestøyl og Turid Synnøve Aas i Nofima har laget en oversikt over ingredienser brukt i norsk laksefôr i 2020.
Forskerne Trine Ytrestøyl og Turid Synnøve Aas i Nofima har laget en oversikt over ingredienser brukt i norsk laksefôr i 2020.

Få norske ingredienser

Regjeringen satte seg som mål i Hurdalsplattformen at mer av laksefôret skal produseres på norske ressurser og at alt fôr skal være fra bærekraftige kilder.

– Fôr er den største kilden til klimagassutslipp i havbruksnæringa. Det er derfor avgjørende at flere produsenter tar i bruk nye, bærekraftige råvarer. De neste årene må vi se en kraftig økning i bruk av bærekraftige råvarer produsert i Norge. Dette kan legge grunnlaget for et nytt industrieventyr langs kysten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Åtte prosent av ingrediensene til fiskefôret i 2020 var produsert i Norge, mens 92 mens var importert.

Norge leverte utelukkende fiskeoljer og fiskemel til fôret, så nye ingredienser som insektmel og encelleprotein var per 2020 altså ikke produsert i Norge.

Ti prosent fra Russland

– Regjeringen har et mål om at alt fôr til havbruk skal komme fra bærekraftige kilder innen 2030, og slik skal vi skape en ny industri i Norge. Dersom vi skal lykkes med å finne de beste og mest effektive løsningene, må næring, forskning og politikk spille på lag, sier ministeren.

Nofimas rapport vurderer ikke om ingrediensene er bærekraftige. Men forskerne har undersøkt sertifiseringer. Størstedelen av marine råvarer er sertifisert under ulike ordninger, og alt soyaproteinkonsentrat var sertifisert som ikke genmodifisert.

Forskerne har også dokumentert opprinnelsesland eller område for tilnærmet alle ingredienser. Rapporten viser at drøyt ti prosent av disse ingrediensene kom fra Russland i 2020.

Regnbueørret er med

Norge har en produksjon av regnbueørret som tilsvarer seks prosent av lakseproduksjonen.

For første gang har forskerne også gjort rede for ressursutnyttelsen i produksjonen av ørret. Rapporten viser at det ikke er noen nevneverdige forskjeller i utnyttelse mellom de to fiskeartene.

Heier på de som satser

Laksefôr i 2020 besto av rundt 12 prosent fiskemel, 10 prosent fiskeolje, 41 prosent vegetabilske proteinkilder, 20 prosent vegetabilske oljer, 13 prosent karbohydratkilder og 4 prosent mikroingredienser.

I tillegg var det brukt 0,4 prosent nye ingredienser som insektmel og mikroalger.

Bente Torstensen, tidligere forsker i fiskeernæring og nå leder for divisjon akvakultur i Nofima, mener dette er svært lovende tross det lave tallet. Det er smått i prosent, men det utgjør mer enn åtte tusen tonn nye ingredienser.

– Det er enorme volum som skal til av en ingrediens for å utgjøre en stor andel i laksefôr. Det er kjempekrevende å utvikle en ny ingrediens i stor skala, men det er i gang. Vi heier på store og små produsenter som satser og tør, for det avgjør hvor mye og hvor fort laksens matfat endres, sier Torstensen.

Om undersøkelsen

  • Utnyttelsen av fôrressurser i norsk lakseoppdrett har tidligere vært gjennomgått i 2010, 2012, 2013 og 2016 med en oppdatering for 2020. I 2020 ble ressursregnskap for regnbueørret også beregnet.
  • Slik oppdatert dokumentasjon er viktig for at oppdrettsnæringen, allmenheten og myndigheter skal kunne gjøre gode valg som gir ansvarlig utnyttelse av ressursen. Denne kunnskapen er også viktig for media, forbrukere og miljøorganisasjoner og kan brukes i undervisning og vitenskapelige publikasjoner.
  • Volum laks og ørret produsert i 2020 ble beregnet fra tall i offentlige tilgjengelige data (Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå). Data for forbruk av fôrmidler ble gitt av de fire store norske fôrselskapene (BioMar AS, Cargill, Mowi Feed AS og Skretting AS).
  • Forskningen er utført av Nofima og finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF)

Les sluttrapporten fra prosjektet på Nofima.no

Powered by Labrador CMS