Genene våre kan som kjent bety mye for helsa vår. Vi kan arve både sykdommer og skavanker, men også gode trekk fra foreldrene våre.

Skjønt våre egne gener er ikke de eneste som spiller en rolle for helsa vår.

For kroppene våre inneholder i tillegg bakterier, sopp, virus og andre mikroorganismer. Disse har sine egne gener som også kan påvirke oss.

Det slutter derimot ikke der heller, har forskere funnet ut.

Mer om det senere, men først noen faguttrykk, om du vil. Du trenger derimot ikke lære alle disse, og kan kanskje hoppe til neste avsnitt.

Vi har alle vårt mikrobiota

Samlingen av mikroorganismene i kroppen er vårt mikrobiota. De fleste av dem er helt ufarlige, og mange av dem er nyttige og nødvendige.

Mikrobiota og genene deres sammen kalles et mikrobiom. Disse kan også påvirke helsa vår.

Mikroorganismenes gener og våre egne til sammen kalles et hologenom, og sammen danner vi og dem en holobiont.

Men det slutter altså kanskje ikke der heller. Når du får en parasitt, blir det nemlig enda litt mer komplisert.

Det som lever i parasitten, påvirker også verten

Disse parasittenes eget mikrobiom, altså alt som lever inne i snylterne, kan også spille en rolle for vertens helse.

For vi og andre levende vesener kan jo inneholde parasitter. Dette er snyltere som utnytter verten sin.

Disse parasittenes eget mikrobiom, altså alt som lever inne i snylterne, kan også spille en rolle for vertens helse. Det viser nye funn fra folk ved NTNU Vitenskapsmuseet.

– Vi undersøkte mikrobiomet til bendelormen Eubothrium og effekten dette mikrobiomet har på oppdrettslaksen som flatormen snylter på, sier postdoktor Jaelle C. Brealey ved Institutt for naturhistorie.

Resultatene er oppsiktsvekkende.

Parasitter har også egne mikroorganismer

– Bendelormen har et mikrobiom som er annerledes enn laksens eget mikrobiom, sier Brealey.

Dette betyr at sopp, virus og bakterier i bendelormen kan påvirke sopp, virus og bakterier i laksen som bendelormen lever i også. Men hvordan er foreløpig uklart.

Med biologenes begreper betyr det at bendelormen sannsynligvis er en egen holobiont som lever inne i en annen holobiont, nemlig laksen og mikrobiomet dens.

Ny kunnskap avslører betydningen

– Vi begynner så smått å forstå betydningen av mikrobiomet i parasittene, sier forskeren.

Blant det viktigste er å forstå hvordan parasittenes mikrobiom påvirker helsa til verten som parasitten lever inni. Men denne forskningen er bare helt i begynnelsen.

– I det hele tatt finnes det lite forskning på mikrobiomer i parasittiske ormer generelt og bendelorm spesielt. Dette til tross for at disse utgjør et stort helseproblem, ikke bare for fisk, men også for andre arter, som mennesker, påpeker hun.

Brealey sier at studien gir ny kunnskap som er viktig for akvakulturen. Den gir også generell informasjon om samspillet mellom parasitter og vertene deres. Dette kan komme til nytte i andre sammenhenger også.

Referanse:

Jaelle C. Brealey mfl.: Microbiome «Inception»: an Intestinal Cestode Shapes a Hierarchy of Microbial Communities Nested within the Host. mBio, 2022. Doi.org/10.1128/mbio.00679-22

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER