Oppdrettsnæringen jobber blant annet med avl for å få frem fisk som er mer motstandsdyktige mot lakselusen.
Oppdrettsnæringen jobber blant annet med avl for å få frem fisk som er mer motstandsdyktige mot lakselusen.

Slik sprer lakselusa seg

- Det er ingen tvil om at antallet lus på villfisk har økt i samsvar med økningen i antall oppdrettsfisk, sier forsker.

Publisert

Sjøørret i Nordhordland hadde mer enn 50 lus i snitt per fisk. I Sognefjorden var tallene mer enn 30 lus per sjøørret. Villaksen i Sognefjorden hadde over 20 lus hver i tre av fire uker hvor fisken ble overvåket.

Det viser tall fra Havforskningsinstituttet og Norsk Institutt for naturforskning (NINA), etter at de overvåket sjøørret og villaks i en periode på fire uker tidligere i år.

Overvåkingen viser blant annet at all fisken i Bjordal hadde lus, og at de i snitt hadde over 30 lus hver. I Balestrand hadde 95 prosent av fiskene lus, og også de hadde over 30 lus hver.

Det er derimot lite lus på Sørlandet, med unntak av sjøørret i Flekkefjorden.

Lite lus i Nord

I Boknafjorden ble det funnet lite lus på trålfanget laks, men mer lus på sjøørret fanget i ruse. I Hardanger og Rogaland ble det funnet lite lus, og mindre enn i 2018.

Tallene viser at det er generelt lite lus på villfisk i Nord-Norge. Data fra rusefangst av sjøørret tidlig i sesongen, viste at det fra Nordland og Troms var få lus på fisken. Det samme gjelder fra Nord-Troms til Finnmark. Unntaket er Altafjorden, hvor det var lite lus tidlig i sesongen, men mer utover sommeren.

Fakta om overvåkingen av lakselus

· Det er opptil 400 millioner oppdrettslaks i Norge og estimert rundt 2,5 millioner vill laksefisk

· I 1992 startet Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet overvåking av villfisk i norske farvann. Bakgrunnen var at det var oppdaget villfisk med store mengder lus

· I dag benyttes trålere, ruser og garn til å fange laks og sjøørret for å overvåke mengden lus. Enkelte steder benyttes også vaktbur med oppdrettslaks for å måle smittepresset på et bestemt sted

· I tillegg benyttes Havforskningsinstituttets spredningsmodell for lakselus til å estimere mengden der det ikke foretas fysisk overvåking

· Overvåkingen gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet og målet er å undersøke omfanget av lakselus på villfisk som følge av oppdrettsnæringen

· Overvåkingen gjennomføres langs hele kysten hvor det drives oppdrett.

(Kilder: NINA og Havforksningsinstituttet)

- Det er ingen tvil om at antallet lus på villfisk har økt i samsvar med økningen i antall oppdrettsfisk. Og selv om næringen er særdeles flinke med å avluse oppdrettsfisken, er det fortsatt et stort antall luselarver som spres fra oppdrettsanlegg og ut i norske fjorder, sier seniorforsker Bengt Finstad ved NINA.

Oppdrettsnæringen fører til økt antall lus på villfisk

Seniorforsker Ørjan Karlsen ved Havforskningsinstituttet er også sikker på at økningen av lus på villfisk i hovedsak skyldes oppdrettsnæringen. Det til tross for at oppdrettsnæringen bruker milliarder av kroner på å redusere antallet lus i anleggene.

- Oppdrettsnæringens økende produksjon har ført til at vi har langt større antall oppdrettsfisk. Det betyr at lusene har flere verter. En luselarve som klekkes i et anlegg, kan spres flere kilometer i havet og sette seg på en villfisk. En villfisk trenger derfor ikke å være i nærheten av et oppdrettsanlegg for å bli smittet av lus, sier Finstad.

Lus til tross; verken Finstad eller Karlsen mener vi bør redusere antall oppdrettsanlegg, så lenge dette er bærekraftig produksjon.

- Anlegg som driver bærekraftig, utgjør en viktig næring og det er fullt mulig å ha en aktiv og god næring i takt med at villfisken beskyttes, sier Finstad.

Vanskelig å bli kvitt lus

Oppdrettsnæringen i Norge gjør mange tiltak mot lus. Nordlaks – som produserer hele 40 000 tonn laks og regnbueørret i året – har som mål å holde kontroll på lusa.

- Vi gjør en rekke forebyggende tiltak. Grunnleggende er produksjonsplanlegging, hvor vi tilstreber sonevis og koordinert brakklegging av anleggene, sier kommunikasjonssjef Lars Fredrik Martinussen hos Nordlaks.

Det betyr blant annet at de samarbeider med nabooppdretteren om å tømme hele Tysfjorden for fisk samtidig mellom hvert utsett. Uten laks, blir også lusa borte. I tillegg legger de beskyttelsesskjørt mot lakselus rundt merdene.

Andre selskap oppdrett benytter også leppefisk eller rognkjeks for å redusere mengden lus. I tillegg jobber næringen med å øke størrelsen på settefisken for å redusere tiden laksen bruker på å nå slaktevekten i sjøen.

Næringen jobber med avl for å få frem fisk som er mer motstandsdyktige mot lakselusen. I tillegg jobbes det med å fremstille fiskefôr som skal bidra til at lusen ikke går på fisken.

Det finnes også mekaniske metoder og medikamenter som kan fjerne lakselusen fra oppdrettsfisken.

Ikke bare lus som truer villfisken

Fagsjef Ketil Rykhus hos Sjømat Norge er enig i at lakselus i oppdrettsnæringen skal bekjempes. Samtidig er han opptatt av at forskningsmiljøene ikke glemmer andre faktorer som bidrar til bedre levekår for villaks.

- Hvis oppdrettsnæringen skal vokse, må antallet lus reduseres. Samtidig vet vi at vi – ved å redusere antallet lakselus – kanskje bare redder en ekstra villaks for hver 100 smolt (små laks) som svømmer fra elven og ut i havet, sier Rykhus.

Samtidig mener han at havbruksnæringen bør være opptatt av å ha minst mulig lus av hensyn til fiskevelferd.

Referanse:

Rune Nilsen m.fl: Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs Norskekysten i 2019, sluttrapport til Mattilsynet, september 2019

Fakta om lakselus

· Parasitt som setter seg på laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye)

· Parasitten spiser av fiskens slim, skinn og blod

· Lever kun i saltvann

· Fisk med mye lus kan svekkes og dø av skadene

· En lakselus kan leve i minst 15 måneder

· Fisk med lakselus smaker ikke annerledes enn fisk uten lus. Hvis fisken har luseskader, kan den bli nedgradert

· Det er ikke farlig for mennesker å spise laks som har hatt lus