Den er stor, den er velfødd, den er et opplagt lederemne. Men hvordan blir den sjefen i stimen?

Når en fiskestim svømmer, beveger den seg ofte som om stimen var én stor organisme. Hele flokken kan gjøre et rundkast som om den var styrt av én usynlig hånd.

Den usynlige ”hånden” er lederfisken.

Nå har forskere fra Austraila, Storbritannia og Sverige funnet ut hvordan stingsild velger lederen sin. Resultatene publiseres i tidsskriftet Current Biology.

Google følger lenkestimen

Lederen velges etter samme metode som Google velger ut de beste søkeresultatene for oss.

Google virker slik at de nettsidene som har flest lenker fra andre nettsider pekende mot seg, dukker opp øverst i søkeresultatet.

Dermed får disse nettsidene enda flere besøk, og etter hvert enda flere lenker.

I fiskeflokken skjer det samme. Først får en eller to fisker i stimen får øye på et lederemne av rette støpning: Den skal være velfødd og uten parasitter eller andre tegn på sykdom.

Er det flere lederemner i stimen, vil hver få sin lille fanskare som ”peker” mot ”sin” lederfisk. Fanskarene vokser, og som regel vil en av dem etter hvert bli størst og få overtaket. En ny leder er utpekt.

Følger flertallet

Det er ikke bare stingsild og andre fiskeslag som følger stimen. Mennesker i større grupper vil også vanligvis følge flertallet.

Selv om en slik oppførsel kan virke uselvstendig, har den sine fordeler. Statistisk sett vil du oftest komme heldig ut hvis du ser hva andre gjør og kopierer deres handlingsmønster.

Det fascinerende med en slik flokkmentalitet er at det enkelte gruppemedlemmet ikke trenger å gjøre selvstendige, reflekterte valg.

Condorcets juryteorem

Denne tankegangen ligger også bak jurysystemet vårt. Den franske filosofen Marquis de Condorcet formulerte alt i 1785 det såkalte Condorcets juryteorem.

Det sier at jo flere mennesker i gruppen, desto sikrere er det at de beslutter riktig. Forutsetningen er at det er en ørliten tendens til å velge det riktige alternativet i utgangspunktet.

Dette er en av tankene bak vår ordning med lagrett i viktige rettsaker.

Det kan gå galt

Fra tid til annen vil selvfølgelig også slik ”lemenoppførsel ”føre deg utfor stup. Condorcets teorem sier da også at hvis gruppa i utgangspunktet har en liten tilbøyelighet til å velge feil, så vil denne tilbøyeligheten også forsterkes når gruppa vokser.

Forskerne så også at fiskene en sjelden gang valgte ”feil” leder med dårligere egenskaper. Dette kunne skyldes en serie uheldige tilfeldigheter som til sammen førte fiskene på ville veier.

Forsøksfisk i mini-stim

Forskerne brukte to stingsild-modeller i forsøkene. Den ene så feit og frisk ut, den andre slunken og sykelig.

Så utsatte de levende stingsild for disse kunstige lederemnene. Først to, så fire og til slutt åtte stingsild var med i forsøket.

Resultatet ble som Condorcets teorem forutsier: Jo flere som var med i stimen, desto sikrere valgte stingsilda den rette lederen.

Men av og til kan det altså føre feil av sted å stole på flertallet. Kanskje også en god grunn til å scrolle litt nedover på Google-sida når søkeresultatene kommer opp …

Referanse

Sumpter et al.: “Consensus decision-making by fish.” Publishing in Current Biology 18, 1–5, November 25, 2008. DOI 10.1016/j.cub.2008.09.064