Mens flygende insekter styrer unna omgivelsene for å unngå kollisjoner, svømmer fisk mot dem i full fart. Fiskens metode kan hjelpe oss i redningsoperasjoner under vann, tror forskere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sebrafisken er tilsynelatende en fryktløs type, ettersom den styrer mot veggen i full fart. (Foto: Marrabbio2/Wikimedia Commons)
Insekter raser av gårde gjennom lufta i en voldsom fart. Det er et under at de ikke oftere krasjer inn i noe.
Grunnen er at de har et varslingssystem som hindrer dem i å kollidere. Synet hjelper dem med å bedømme avstanden til omgivelsene.
En humle ser verden slik: Den står selv stille, mens verden farer forbi.
Dersom gjenstander synes å passere fort, tyder det på at de er nærme og at det gjelder å svinge unna.
Vi mennesker oppfatter det på samme måte når vi sitter stille på et tog i fart. Da virker det som om det er landskapet utenfor som beveger seg, ikke vi. Jo nærmere vi passerer et tre, desto fortere suser treet forbi.
Kan det være på samme måte for fisk som for insekter, undret forskere ved Lunds universitet i Sverige. At fisken oppfatter raskt passerende landemerker som nærmere, og unngår dem? Det hadde ingen tidligere undersøkt.
Fisken overrasker
Både fisk og insekter må orientere seg uten å ha fysisk kontakt med bakken. De kan derfor ikke vite hvor de er i terrenget, uten å bruke omgivelsene som målestokk.
Det er ekstra utfordrende å holde oversikten over fart og retning med vind og vannstrømmer inne i bildet. Fisk må for eksempel svømme for å holde seg på samme sted i strømmen.
Biologene i Lund sendte flygende humler og svømmende sebrafisk gjennom hver sin korridor, fylt med henholdsvis luft og vann.
På veggene laget de en optisk illusjon som lurte forsøksdyrene til å tro at den ene veggen var nærmere enn den andre fordi den tilsynelatende raste fortere forbi.
– Vi tenkte at fisken ville oppføre seg på samme måte som insektene, men vi ble overrasket, sier postdoktor i biologi Christine Scholtyssek til forskning.no.
Sebrafisken gjorde nemlig det motsatte av humlene.
Humlene holdt seg lengst mulig unna veggen som ga inntrykk av å være nærmest. De sakket også på farten fordi de oppfattet at det var stor kollisjonsfare i den smale tunnelen.
Fisken kjørte derimot på i samme fart, og satte kursen rett mot den nærmeste veggen.
– Interessant nok krasjer de likevel ikke oftere enn humlene, sier Scholtyssek.
Annonse
Vann bremser farten bedre enn luft, og fisken bruker dermed kortere tid på å stanse.
Dessuten flyter fisken, og kan bråstoppe uten å bli overrumplet av tyngdekraften og falle rett ned, slik flygende vesener risikerer.
Sebrafisken svømte langs veggen.
Trenger nærhet
I motsetning til humla, frykter altså ikke fisken nærhet.
Mye tyder på at fisken trenger nærheten til veggen for å vite hvor fort den svømmer, konkluderer forskerne.
Sebrafisk har langt dårligere sikt i vannet enn det humlene har i lufta. De lever i grumsete vann, og ser omtrent 30 centimeter unna sin egen nesetipp.
For å kunne overvåke hvordan de selv beveger seg, er de avhengige av å bruke referansepunkter. Siden sikten er kort, må de nærmere.
Stresset uten holdepunkter
– Det er tryggest å holde seg nær landemerker de kan se, ellers kan de miste oversikten, sier Scholtyssek.
Forskerne fikk bekreftet hypotesen da fisken ble tydelig stresset da den ikke kunne se omgivelsene.
Nå vil Scholtyssek undersøke om andre typer fisk har det som sebrafisken.
Det er slett ikke sikkert, dersom de bor i klart vann.
Sebrafisk-studien antyder at det er fordi sikten er begrenset at fisken får behov for å klamre seg til veggene.
Kan hjelpe mennesker
Scholtyssek mener sebrafisken kan lære oss en del om hvordan vi kan styre maskiner under vann.
Ingeniører har allerede tatt i bruk den visuelle teknikken til å styre ubemannede kjøretøyer i lufta, slik at de ikke kolliderer i trange omgivelser. Men dette har ennå ikke blitt prøvd ut under vann.
– I vann der sikten er begrenset, kan vi bruke kunnskapen om hvordan fisken holder seg nær synlige gjenstander for å orientere seg. Dette kan være viktig blant annet i vanskelige redningsoperasjoner i smale farvann, sier Scholtyssek.
