De første fotgjengere
Kvastfinnefiskene er de næreste levende slektningene til de fiskene som krøp på land i devontiden for 360 millioner år siden.
Det er flere arter beinfisk i verden enn alle andre virveldyr til sammen. De viser en fantastisk tilpasningsevne - de lever så å si overalt hvor det flyter vann. De finnes i utrolig mange former, størrelser og farger.
Noen av de mest primitive beinfiskene finner vi i underklassen Crossopterygii, som omfatter kvastfinnefiskene. Det norske navnet kommer av at skjelettet i finnene har form som en kvast. Studerer vi bilder av levende eller fossile kvastfinnefisker, ser vi at finnene sitter festet på bevegelige små lemmer, og kan forestille oss at disse lett kunne la seg utvikle videre til amfibienes bein.
Århundrets biologiske sensasjon
Inntil 1938 var disse fiskene bare kjent fra fossiler. Da ble et levende eksemplar funnet ved Comorene utenfor Sør-Afrika. Funnet kan godt kalles århundrets biologiske sensasjon. Det dukket ikke opp flere eksemplarer før i 1952, og til og med i dag vet forskerne nokså lite om hvordan denne fisken lever.
For få år siden ble det funnet kvastfinnefisker også på dypt vann ved Indonesia, og det er muligens en ny art.
De første representantene for denne fiskegruppen oppsto i devontiden for 350 millioner år siden. De aller første fiskene er langt eldre. De blir kalt ostracodermer, dukket opp i kambrium for 510 millioner år siden, og døde ut i devon, omtrent på den tiden kvastfinnefiskene oppsto.
Opphavet til moderne fisk?
De første fiskene med kjever, piggfinnefiskene, kom i silur for 410 millioner år siden, og døde ut for cirka 250 millioner år siden, i overgangen perm-trias, i den kanskje største katastrofen i livets historie.
Mange forskere tror at piggfinnefiskene enten ga opphav til moderne beinfisk (osteichthyes), eller at begge grupper oppsto fra en felles stamform.
En annen gruppe fisk, placodermene, oppsto tidlig i devon for 395 millioner år siden, og altså før kvastfinnefiskene. De forsvant “rett etter” disse, på slutten av devon for 345 millioner år siden. Imidlertid da de for 370 millioner år siden opphav til bruskfiskene, blant annet dagens haier og skater.
Brusk og bein
Bruskfisk, som vi oppfatter som primitive, har altså utviklet seg fra beinfisk. Det er altså ikke slik at haiene utviklet seg først med sitt bruskskjellett, og at bein utviklet seg videre derfra.
Dagens moderne beinfisk oppsto, som antydet over, noe før bruskfiskene, sent i silur eller tidlig i devon for 395 millioner år siden. De tidligste formene levde i ferskvann, noe vi kan gå ut fra fordi det ikke finnes fossiler av fiskene i saltvann før i lag fra trias som er cirka 230 millioner å gamle.
Moderne beinfisk kan deles i to underklasser: strålefinnefisk, som er de aller fleste fisk vi kjenner, og kjøttfinnefisk, som inneholder allerede meget omtalte kvastfinnefisker, samt lungefisk. De var fisk fra denne klassen som tok det store skrittet opp på land en gang i devon for mer enn 390 millioner år siden, selv om de ikke er nært beslektet med våre tiders kvastfinnefisk.