Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - les mer.
Områder der det i dag er kaldt, får flere mildeværsdager frem mot 2100 – og dermed flere dager med glatt vinterføre. Her på vei mot Hemsedal.(Illustrasjonfoto: Halvard Alvik, NTB)
Vi må forberede oss på flere dager med glatte veier om vinteren
I nord og i fjellområdene vil det i framtiden bli flere dager der temperaturen klatrer opp forbi null grader om vinteren.
Forskerne kaller det nullgraderspasseringer. Det betyr at temperaturen passerer frysepunktet og går over i varmegrader.
En økning i antall passeringer over nullstreken på termometeret vil gi flere dager med glatte føreforhold i høyden og i nord i landet.
I lavlandet derimot, vil det i framtiden bli færre dager hvor temperaturen kryper ned forbi null grader. Det vil gi mindre slitasje på veier og muligens færre glatte veier høst og vår.
Forskere har nå nye beregninger som viser at framtidige endringer i frysing og tining vil få betydning for mange sektorer, blant annet samferdsel, reindrift og landbruk.
Det er klimaforskere ved NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og MET (Norsk Klimaservicesenter) som står for disse beregningene. De har modellert endringer i nullgraderspasseringer frem mot 2100.
Høstens første frostdager vil opptre senere på høsten enn vi er vant til, og gi en kortere frostperiode.(Foto: Irene Brox Nilsen)
Færre passeringer i lavlandet
Studien viser at områder der det i dag er kaldt, får en økning i antall dager der gradestokken klatrer opp forbi frysepunktet frem mot 2100.
Finnmarksvidda kan vente seg omtrent 40–50 flere slike dager i gjennomsnitt, fra november til april. Høyereliggende strøk kan også vente seg flere slike dager, fra desember til mars.
I lavereliggende strøk, derimot, beregner forskerne færre dager der gradestokken kryper ned forbi frysepunktet.
Bergen og Oslo, for eksempel, kan vente seg omtrent 30–40 færre slike dager per år i gjennomsnitt.
– De fleste nordmenn vil oppleve færre nullgraderspasseringer der de bor, sier forsker Irene Brox Nilsen. Men er du mye på fjellet eller i Finnmark om vinteren, bør du forberede deg på flere dager med glatte veier om vinteren.
Mer frysing og tining i fjellet
Også perioden med nullgraderspasseringer kommer til å endre seg. I framtiden kommer den til å starte senere på høsten og avslutte tidligere på våren.
Perioden med frysing og tining vil altså konsentrere seg rundt vinteren i stedet for å bli spredt utover hele vinterhalvåret.
I områder som i dagens klima har temperaturer godt under null grader, for eksempel på Finnmarksvidda og høyfjellet om vinteren, vil vi se flere dager der gradestokken kryper opp forbi frysepunktet. Figuren er beregnet for høye utslipp av drivhusgasser. I områder og årstider som i dagens klima har temperaturer like under null grader vil vi se færre slike dager. Det vil si store deler av lavlandet.(Figur: NVE/MET)
I Oslo blir det i framtiden omtrent like mange episoder med frysing og tining som i dag, men det vil skje i løpet av en kortere periode av året.
Bergen derimot, kan vente seg betydelig færre nullgraderspasseringer – også om vinteren, og perioden blir kortere.
Finnmarksvidda og fjellområdene kan vente seg betydelig flere dager med frysing og tining i løpet av vinteren.
Mer enn 300 000 beregningspunkter for hvert døgn
Annonse
I studien gjorde forskerne en analyse av minimum- og maksimumstemperaturen for ti ulike klimaframskrivninger, et såkalt ensemble av klimamodeller.
Deretter talte de opp antall dager med nullgraderspasseringer og trakk ut medianverdien av de ti modellene.
Fordelen med å bruke et modellensemble i stedet for én enkelt modell, er et mer robust resultat, samt muligheten til å spenne ut modellusikkerheten i beregningene.
– Analysen er enkel, men er utført på et stort datasett som dekker Norges areal på over 300 000 kvadratkilometer. Det gir mer enn 300 000 beregningspunkter for hvert døgn fra 1971 til 2100.
– Vi skulle gjerne ha inkludert veitemperatur og fuktighet i analysen, men da trenger vi et tilsvarende stort datasett for disse variablene, sier Irene Brox Nilsen, forsker i NVE.
Se beregninger av hvordan klimaet vil se ut frem i tid
Resultatene er offentlig tilgjengelige på klimaservicesenter.no. Velg klimaindeksen "Dager med 0 °C-passeringer" i nedtrekksmenyen.
Norsk klimaservicesenter er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, NORCE Norwegian Research Centre og Bjerknessenteret.
Endringer i vinterdrift på vei
Trolig kommer det til å bli flere tilfeller av glatte veier i perioden desember til februar i Finnmark og andre høyreliggende strøk.
Glatte føreforhold kan oppstå på mange vis, for eksempel ved rim på bakken, ved at smeltet snø fryser igjen om natta eller ved underkjølt regn.
– De fleste nordmenn vil oppleve færre nullgraderspasseringer der de bor, sier forsker Irene Brox Nilsen. Men er du mye på fjellet eller i Finnmark om vinteren, bør du forberede deg på flere dager med glatte veier om vinteren.
Selv om forskerne ikke har studert glatte føreforhold spesifikt, henger glatte veier ofte sammen med nullgraderspasseringer i lufttemperaturen, særlig hvis man kan anta at det ligger snø på bakken dagen før.
Dette er en rimelig antakelse i fjellområder og Finnmark om vinteren, selv mot slutten av århundret.
Glatte veier i lavlandet
Annonse
I lavlandet er sammenhengen mindre entydig. Det beregnes færre dager på våren og høsten der temperaturen går opp eller ned forbi null grader, men det blir flere dager med glatte veier om vinteren.
Klimaendringene gir også fuktigere forhold, selv om temperaturøkningen i seg selv gir færre nullgraderspasseringer. Fuktigere luft kan øke sannsynligheten for rim på vei.
Studien har ikke sett på luftfuktighet, bakketemperatur eller veitemperatur og andre ting som kan påvirke glatte føreforhold på selve veikroppen, da slike data ikke eksisterer i tilsvarende store datasett per i dag.
Forskerne ser at datasettet helst burde utvides med verdier for natt og dag for å fange opp glatte føreforhold om natta.
– I tilfelle det blir færre dager med glatte føreforhold kan det bli behov for mindre salting og strøing, men vi kommer fortsatt til å trenge vinterdrift i Norge for å hindre ulykker. Før vi kan konkludere, trengs det ytterligere analyser med veitemperatur og fuktighet. Det blir ikke glatt på en vei som er tørr, sier Irene Brox Nilsen.
Frysing og tining påvirker mye
Færre dager med frysing og tining gir også mindre slitasje og behov for vedlikehold av veidekket.
På Finnmarksvidda derimot, kan en økning i antall dager hvor temperaturen passerer smeltepunktet få konsekvenser for reindrift i framtida.
Når det først kommer en smelteperiode med påfølgende frysing, danner det seg et islag så hardt at dyrene ikke får tilgang til maten på bakken under.
Forskerne bak studien mener at kunnskap om endringer i antall dager med nullgraderspasseringer også kan være interessant for andre områder. Hva betyr det for eksempel for utløsning av skred eller for frostskade på vegetasjon og fruktavlinger?
