– Det er viktig å vite hva som vil skje med flommer i fremtiden for å kunne tilpasse oss endringene og unngå flere flomskader, sier klimarådgiver og hydrolog i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Hege Hisdal.

Hun har koordinert arbeidet for å finne ut av hvilke flommer vi må ruste oss mot i fremtiden.

Sammen med forskerne Klaus Vormoor fra Universitetet i Potsdam og Deborah Lawrence i NVE har hun sett på hvordan flommer har endret seg over femti år. Dermed kan de beregne hvordan flommene også vil endre seg i fremtiden.

Og resultater gir klare signaler om at vi kan forvente hyppigere og mer intense flommer.

• Les også: Så mye kan havet stige

Mer regnflom og tidligere snøsmelting

Klaus Vormoor har studert vannføringen i 211 elver som i veldig liten grad er påvirket av menneskelige inngrep som for eksempel reguleringer. Han fant blant annet endringer i hvor ofte det er flom og hvor store de er.

For å si noe om dette tok han for seg tre historiske perioder:1962 til 2012, 1972 til 2012 og 1982 til 2012. Han studerte regnflommer og snøsmelteflommer hver for seg.

Resultatene for 1972 til 2012 viser at stadig flere flommer var forårsaket av regn enn av snøsmelting, selv om det var mange vassdrag som ikke hadde endret seg veldig mye.

– Det vil si at vi får stadig flere regnflommer og færre snøsmelteflommer, forklarer Hisdal.

Analysene viste også at flommene verken blir større eller mindre, men at snøsmeltingen nå skjer stadig tidligere.

– Vi ser at regn betyr stadig mer og snøsmelting betyr stadig mindre for flom i Norge. På Østlandet tyder resultatene på at regn har erstattet snøsmelting som den viktigste årsaken til flom, sier Hisdal.

• Les også: Oslo og Akershus vil få mer nedbør og regnflom

Hvordan vil flommene endre seg i framtiden?

Deborah Lawrence i NVE har brukt resultater fra klimamodeller som har estimert framtidas nedbør og temperatur. Disse resultatene har hun brukt i en såkalt hydrologisk modell, som beregner snømagasin, fordampning, markvanns- og grunnvannsinnhold og vannføringen i elva.

– Kombinert med statistisk analyse, såkalt ekstremverdianalyse, får vi et bilde av hvordan de store flommene vil endre seg i fremtiden. Vi ser store regionale forskjeller på endringer i flomvannføringen. I noen elver vil flommene bli mindre, gå ned med inntil 40 prosent, i andre elver kan man forvente en økning på opptil 60 prosent, forklarer Hisdal.

De endringene vi ser i dag vil altså forsterkes i framtiden. Regnflommene blir større, og snøsmelteflommene blir mindre og flere steder vil flomsesongen også endre seg.

Forskerne har også kommet fram til at det som forårsaker flommene, altså enten regn eller snøsmelting, bestemmer hvordan vassdragene endrer seg, bestemmer om vi vil få større eller mindre flommer. Men de ser også at lokale effekter som høyde over havet og størrelse på nedbørsfeltet, forblir viktige.

Hisdal understreker at selv om ulike utslipp og ulike klimamodeller fører til forskjellige resultater, er retningen på endring overveiende den samme.

• Les også: Vannet blir brunere i en våtere fremtid

Anbefalinger for klimatilpasning

– Når vi nå har denne kunnskapen om hvordan framtidens flommer kan bli, er det viktig at kunnskapen blir brukt slik at samfunnet kan tilpasse seg. Slik kan vi bidra til at flommene gjør minst mulig skade, understreker Hisdal.

Basert på resultatene som viser observerte og forventede endringer, har NVE kommet med anbefalinger til såkalte klimapåslag som kan brukes i klimatilpasningen.

Disse påslagene innebærer at forskerne dimensjonerer for økte vannmengder slik at sannsynligheten for skade ikke øker selv om flomvannføringen øker. Påslagene er basert på figuren som viser endringen fra dagens klima fram til perioden 2071 til 2100.

For å gjøre det så enkelt som mulig har NVE brukt tre klimapåslag istedenfor nøyaktige verdier: 0 prosent, 20 prosent og 40 prosent:

• 0 prosent for store elver hvor snøsmelting er dominerende flomårsak i dagens klima. Dimensjonerende flom kan dermed baseres på observerte flommer.
• 20 prosent eller 40 prosent påslag på dimensjonerende flom i alle elver dominert av regnflommer og i små elver som reagerer raskt på kraftig regn.

Disse faktorene anbefales brukt i Norge for eksempel ved kartlegging av flomutsatte områder og i beregning av dimensjonerende flom for ulike typer infrastruktur. Denne kunnskapen kan for eksempel brukes av kommunene i deres arealplanlegging.

– Da kan vi unngå å bygge oss inn i nye problemer, og risikoen for flomskader på bygninger og infrastruktur vil ikke øke selv om klimaet endres, avslutter Hisdal.

• Les også: Bresmeltingen fortsetter

Referanser:

Vormoor, K m.fl: Evidence for changes in the magnitude and frequency of observed rainfall vs. snowmelt driven floods in Norway, Journal of Hydrology, 2016. Sammendrag

Lawrence, D. Klimaendringer og framtidige flommer i Norge. NVE Rapport 81/2016