null (Foto: Janerik Henriksson, NTB scanpix)

Kaffemaskinen - en energityv?

Norske kontorbygg bruker mer energi på PC-er, skrivere, kaffemaskiner, oppvaskmaskiner og annet elektrisk utstyr enn til å varme opp bygget. 

Oppvarming av bygg og tappevann krever mye energi. En ny NVE-rapport viser at et typisk kontorbygg i løpet av ett år med normal utetemperatur, bruker mer energi til elektrisk utstyr som kaffemaskiner, PC-er og skrivere enn oppvarming av bygget. Elektrisitet til belysning og ventilasjon kommer i tillegg.

– Prosjektet ble satt i gang fordi vi hadde lite informasjon om energibruk i yrkesbyggt. Vi visste ganske mye om energibruk i boliger. Med den nye informasjonen, så får vi et mer komplett bilde av energibruken i hele bygningsmassen i Norge, forteller senioringeniør Benedicte Langseth, NVEs prosjektleder.

Kontorbygg krever mer kjøling

Alt det elektriske utstyret i kontorbygg produserer også en del varme. Dette bidrar til å varme opp bygget om vinteren, slik at man ikke trenger å bruke så mye energi til oppvarming.

Den samme varmen gjør imidlertid at det kan bli for varmt inne i kontorbygget om sommeren, slik at man må bruke energi på kjøling av bygget. I løpet av et år bruker kontorbygget faktisk mer energi til å kjøle bygget enn til å varme opp varmtvannet. Ifølge Langseth er dette noe som skiller seg fra vanlige boliger.

– Forskjellen på energibruken i yrkesbygg og i boliger er at i boliger bruker vi en større del av energien til oppvarming. De fleste boliger er mindre hus som eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, mens yrkesbyggene ofte er større bygg på flere etasjer. Dette gjør at boligene har mer overflate der varmen kan sive ut, og de må bruke mer energi for å holde innetemperaturen oppe, sier Langseth.

Energibruk per kvadratmeter

Den nye rapporten gir en oversikt over energibruk i yrkesbygg, fordelt på elleve kategorier. Det vil si hvor mye energi som brukes per kvadratmeter per år i representative bygg innenfor hver kategori og hvordan energibruken fordeles på følgende formål: Oppvarming av bygget, oppvarming av tappevann, ventilasjon, belysning, elektrisk utstyr og kjøling.

Alle byggene som er brukt som grunnlag i rapporten, med unntak av dagligvarebutikkene, er kunder hos én spesiell leverandør. Denne leverandøren tilbyr blant annet tjenester innenfor energioppfølging, og i byggene måles energibruken hver time i forskjellige deler av bygget og til forskjellige formål.

– Det er disse måledataene som ligger bak analysene som er gjort her, forteller Langseth.

Energibruk i skoler versus barnehager

Informasjonen som ligger i rapporten, kan for eksempel være nyttig for folk som driver barnehage.

En gjennomsnittlig barnehage bruker årlig mer energi per kvadratmeter enn en representativ skole. Dette skyldes nok at skolen holder stengt i alle ferier mens barnehagen er åpen stort sett hele året. Men det er mange flere skoler enn barnehager i Norge, så totalt på landsbasis brukes det mye mer energi i skoler enn i barnehager. Forretningsbygg som kjøpesentere og dagligvarebutikker er den kategorien yrkesbygg som bruker mest energi totalt sett i Norge.

– De aller fleste byggene som er brukt som grunnlag til denne rapporten, ligger i eller i nærheten av Oslo. Dette ble gjort fordi vi ønsket å ha mulighet til å befare byggene for å få mer informasjon om dem. For de byggene som ikke er lokalisert på Østlandet, er energibruken stedskorrigert til Oslo-klima. Dette regnes som representativt klima for hele Norge. Det er stort sett bare energibruken til oppvarming som avhenger av hvor i landet bygget befinner seg. Dersom vi ønsker å se hvordan energibruken ville vært i et annet klima, kan vi stedskorrigere til ønsket klima, sier Langseth.

Befolkningsveksten øker energibruk

Rapporten gir også en oversikt over faktorer som påvirker hvor mye energi som brukes i yrkesbygg, såkalte drivere for energibruk.

Hvor mye energi som brukes, henger tett sammen med hvor mye areal vi har i forskjellige typer yrkesbygg. Det er befolkningsøkning som er den viktigste driveren for dette.

Generelt er det slik at dess flere folk vi er i Norge, jo mer areal trenger vi, også i yrkesbygg. Men sammensetningen av befolkningen har også stor betydning.

– Man kan se for seg at den kommende eldrebølgen vil føre til at behovet for areal i sykehjem øker relativt mer enn behovet for areal i for eksempel kontorbygg, eksemplifiserer Langseth.

Økt kunnskap om energibruk

Byggteknisk forskrift setter minstekrav til kvaliteten på nye bygg. Reglene strammes inn med ujevne mellomrom og selv om reglene bare gjelder ved nybygging og totalrehabilitering, så fører de også til utvikling av stadig bedre produkter i markedet.

Det har stor betydning for hvor mye energi som brukes, at de som skal drive de tekniske anleggene har kunnskap og viser interesse. Det er mer teknisk utstyr i byggene nå enn tidligere, og utstyret blir stadig mer komplisert. Dette gir rom for feil i driften av anleggene, med store konsekvenser for energibruken. Eiere og driftere av bygg forteller at de ut fra energibruken lett kan se om et bygg er godt eller dårlig driftet.

– Rapporten er nyttig ved planlegging av nye bygg, både for byggeier og utførende på byggeplassen. Den er nyttig for energibransjen, kanskje først og fremst for å vite hvor stor andel av energibruken som er temperaturavhengig. Slik kan man få vite mer om hvordan utetemperaturen påvirker belastningen i kraftnettet, men også for fjernvarmeaktører og andre som selger varme. I tillegg er dette veldig viktig informasjon i analysearbeid, både for oss i NVE og andre offentlige organisasjoner og for konsulenter og andre som skal utføre analyser, avslutter Langseth.

Referanse:

Benedicte Langseth (red.). Analyse av energibruk i yrkesbygg, NVE-rapport nr 24-2016.

Powered by Labrador CMS