Politikere og skoleledere har valfartet til Finland for å prøve å forstå hvorfor finske elever får så gode skoleresultater.
Heretter vil det kanskje ikke komme så mange på besøk lenger.
Et fremragende utdanningsystem
Finland var kjent for å ha et fremragende utdanningssystem.
Sammen med unge i land som Singapore, Kina og Sør-Korea, har finske ungdommer fått toppresultater i den globale PISA-målingen. Den sammenligner elevenes evner i lesing, matematikk og naturvitenskap.
Finsk skole har også hatt små forskjeller mellom elevene og mellom skoler. Både gutter og jenter var flinke.
Nå er det blitt mer uro i de finske klasserommene, ifølge Svenska Dagbladet. Elevene har vanskeligere for å konsentrere seg. Hjemmelekser blir ikke gjort like ofte.
PISA-undersøkelsen
PISA er en internasjonal studie som vurderer 15-åringers evner innen lesing, matematikk og naturvitenskap. Den utføres hvert tredje år over hele verden.
Resultatene gir både skoler og land mulighet til å spore opp egne styrker og svakheter i utdanningssystemene sine. Hensikten er å forbedre egen utdanning.
Den nye PISA-undersøkelsen har tall for 2022. Den viser at de finske elevene i snitt gjorde det dårligere enn i 2018 i både matematikk, lesing og naturfag. I alle tre fagene presterte de dårligere enn ved noen tidligere måling.
I 2022 fikk finske elever dårligere resultater i lesing og matematikk enn det norske elever fikk ti år tidligere. Resultatene deres i naturfag var fortsatt litt bedre.
Det hører med at også norske elever får dårligere resultater enn for ti år siden.
Problemene i den finske skolen ble tydeligere under pandemien. Men de startet før.
Spesielt gutter gjør det nå dårligere på skolen i Finland. Forskjellen mellom skolene er også blitt større, viser PISA-resultatene.
Noen mener det handler om at også skolen i Finland er blitt mer progressiv, ifølge Svenska Dagbladet. At den beveger seg vekk fra tradisjonell faktabasert undervisning, hvor læreren står bak et kateter.
Flere har pekt ut den nye finske læreplanen – innført i 2016 – som synderen.
Med den fikk også finske elever større valgfrihet og mer selvstendighet. Undervisningen skulle bli elevsentrert. Tverrfaglige prosjekter fant veien inn i den finske skolen.
Det samme gjorde begreper som digitale evner og kulturell kompetanse.
Her er PISA-resultatene for Finland siden år 2000. Kulene viser resultatene ved måling hvert tredje år. Svart strek viser trend i utviklingen. Oransje strek er gjennomsnittet i OECD-landene.(Kilde: PISA/OECD)
Og her er PISA-resultatene for Norge siden år 2000.(Kilde: PISA/OECD)
Han mener det blir for enkelt å peke på datamaskinene, som også finske elever nå får bruke i klasserommet. Eller mobilene som læreren stadig må be elever om å legge vekk.
Læreren er ofte blitt trukket fram som sentral i den finske skolen.(Illustrasjonsfoto: Ground Picture / Shutterstock / NTB)
Det er i stedet som om hele holdningen til skolen og til læring på ganske kort tid har forandret seg, resonnerer han.
For noen år siden syntes elevene hans det var pinlig å svare feil. Nå er det pinlig å være for flink.
– Jeg lurer på om foreldrene ikke er like interesserte i hva ungdommene gjør på skolen lenger, om de spør om leksene. Kanskje har de ikke så mye tid til å være med barna sine, å diskutere med dem, sier læreren til den svenske avisen.
Han bekymrer seg også over at finske ungdommer ikke lenger orker å lese, verken skjønnlitteratur eller andre bøker.
Finsk skole løftet fram lærerne
Lærerne ble lenge løftet fram som den finske skolens fremste styrke.
Noe av det samme fant norske skoleforskere i et stort forskningsprosjekt noen år tilbake, der målet var å finne svar på hvorfor elevene i Sogn og Fjordane gjorde det så bra på skolen sammenlignet med andre norske elever.
Når Svenska Dagbladet nå snakker med finske rektorer, lærere og elever, så mener de at den nye læreplanen egentlig ikke har forandret så mye.
Finsk skole er fortsatt tydelig opptatt av fakta i undervisningen, og elevene har ofte prøver. Mye av undervisningen er fortsatt ganske tradisjonell.
Elevene blir fortere slitne
Annonse
I stedet peker de på at det er blitt så mye annet å bruke tiden på enn skolen. Ikke minst er det mye spennende på mobilene.
Mer konsentrasjonsproblemer og økt rastløshet har gjort at spesielt de svakeste elevene i Finland er blitt svakere.
Særlig denne gruppen anstrenger seg mindre enn før, ser lærere og rektorer. Oppgavene de får, blir fort sett på som slitsomme og vanskelige å løse.
Nedgangen i skoleresultater er tydeligst blant finskfødte elever. Altså er ikke innvandring forklaringen.
Når Svenska Dagbladets journalist snakker med finske skoleelever, så peker de i stedet på det samme som læreren Pauli Kajander: At det også blant mange finske skoleelever nå er blitt flaut å være flink på skolen.
