– Staten har et budsjettunderskudd på mellom 5 og 7 milliarder euro hver måned. Landet utsteder krigsobligasjoner og låner fra ulike land og finansinstitusjoner. Utenlandsgjelden øker mens BNP synker, sier økonom Olga Pindyuk ved den uavhengige østerrikske tenketanken The Vienna Institute for International Economic Studies (Wiiw).

I rapporten «Russlands invasjon av Ukraina: Vurdering av den humanitære, økonomiske og økonomiske virkningen på kort og mellomlang sikt» slår instituttet fast at krigen avslutter 30 års forsøksvise kobling av Russlands økonomi med Vesten.

Løsningen for Ukraina må være en Marshall-plan for gjenoppbygging og tettere kobling mot EU, mener Pindyuk.

– Det er den eneste logiske løsningen for EU og Ukraina, sier hun til forskning.no.

Båtene kommer ikke til Lillesand

Nylig rullet et tysk vogntog inn foran den ukrainske rib-båtfabrikken Grands i Kharkiv. Etter noen timers lasting dro vognene av sted igjen.

– Siden sjåføren først har våget å komme til oss for å hente den, så stopper han ikke før han er ute av landet. Han laster ikke om på grensen, men drar rett til Tyskland, salgssjef Nikita Belousov ved Grand-fabrikken i Kharkiv.

Fabrikken har unngått bombenedslag. Fabrikken har 300 ansatte. De har alle munner å mette.

– Av de som ikke har flyktet eller blitt med i hæren, har vi folk som har blitt igjen i området og nå forsiktig tar seg tilbake til jobb, sier Belousov.

Noe av produksjonen er i gang igjen. Fabrikken har fått ut ti vogntog siden krigen startet.

– Vi har ikke nok folk til å starte full produksjon. Grand er et eksempel på hele Ukraina i miniatyr: Hvordan noen hjelper moderlandet og økonomien med å produsere og sende båter, mens andre kjemper mot okkupasjonen, sier Belousov.

Halvparten av båtene fra Grand i Kharkiv går til sørlandsbyen Lillesand. Her har Terje Flak bygget opp Norges største importfirma for rib-båter. Govi AS kjøper båter fra Grand og Gala fabrikk i Dnipropetrowst litt lenger sør.

Før krigen kom en semitrailer med båter hver tredje dag. Etter krigen har det bare kommet tre vogntog på tre måneder. Govi mangler 550 båter.

– Grand står for nesten 70 millioner kroner av vår omsetning. Samtidig har vi bestemt oss for at dette kommer til å gå fint. Vi får et annerledes år og midlertidig ansatte har vi ikke lenger, sier Terje Flak.

Fire strukturelle endringer

Hvordan økonomien i landet med 44 millioner innbyggere ruller videre tross enorme problemer har også vært tema for Olga Pindyuk ved Wiiw.

I rapporten skriver forskerne om fire strukturelle endringer de tror krigen vil føre til: EU vil samle seg for mer felles forsvarspolitikk. Det grønne skiftet vil øke farten. En bredere eurasisk økonomisk integrasjon avvikles. Og for det fjerde kan og bør utsiktene til EU-tiltredelse for land i Sørøst-Europa forbedres, heter det.

Wiiw er en tenketank som har ekspertise på 23 land i sentral- og østeuropeiske land, tidligere Sovjet-stater og Balkan. Økonomen Olga Pindyuk er selv fra Ukraina, men har bodd i Østerrike de siste femten årene og er nå østerriksk statsborger.

Selv om deler av rapporten baserer seg på informasjon tidlig i krigen, omtaler den ikke russisk overtakelse av Ukraina som en realitet.

– For meg var det tidlig veldig tydelig at Ukraina ikke kom til å gi seg. Jeg så spørreundersøkelser, og jeg har familie, venner og en rekke kontakter i landet. Jeg kunne måle stemningen, for å si det slik, sier Pindyuk.

Økonomen sier det nå ikke er noen åpenbar grunn til at Ukraina skal forhandle med Russland.

– Ukraina mottar mye mer substansiell støtte, med tunge våpen fra vest. Det har blitt tydelig at fredssamtaler ikke gir ville bære frukter. En våpenhvile ville sannsynligvis bare gi russerne tid til å reorganisere seg og angripe igjen. Så nå er det det kamp som gjelder, sier Ukraina-eksperten i Wien.

Enorme ødeleggelser

Ødeleggelsene i Ukraina er enorme. Sammen med regjeringen har Kyiv School of Economics utviklet et skjema for rapportering av skade. Nettadressen til siden som heter «Russland skal betale» er damaged.in.ua, altså «ødeleggelser i Ukraina».

Oversikten over direkte ødeleggelser er nå kommet opp i 94 milliarder dollar, altså over 900 milliarder kroner. Den siste oversikten er datert 11. mai viser at blant annet at 27 oljelagre, 208 fabrikker, 295 bruer, 562 barnehager og 992 utdanningsinstitusjoner er ødelagt.

– Tallene er så pålitelig som det kan bli gitt situasjonen. Jeg tror anslagene er temmelig pålitelige, og faktisk konservative. I virkeligheten er ødeleggelsene større, for det som er dokumentert er infrastruktur og bygninger. Men også innbo blir ødelagt når du bomber i stykker bygninger, sier Pindyuk.

Russland forberedte seg, men..

Krigen påvirker den russiske og ukrainske økonomien helt forskjellig.

– Russland forberedte seg på krigen. De hadde strenge skatteregler, hadde lav utenlandsgjeld, og hadde samlet opp store ressurser. Dette har hjulpet dem, i alle fall på kort sikt. Det landet ikke hadde ventet, var at den russiske sentralbankens midler i utlandet ville bli fryst ned. Men så lenge landet har energiinntekter som strømmer inn, kan økonomien fungere. På kort sikt antar vi nedgang på 10 prosent BNP i 2022. Det er mye, men landet vil klare seg, selv om inflasjonen trolig vil bli veldig høy, sier Pindyuk.

Enkelte har ment Russland vil klare seg tross sanksjoner og krigsanstrengelser. Pindyuk er skeptisk, særlig på lengre sikt.

– Det er vanskelig å forutse utviklingen av brutto nasjonalprodukt. Usikkerhetsnivået er stort. Du kan ikke forutse hvordan krigen skal utvikle seg de neste månedene eller ende. Men vi kan snakke om sammenhengene mellom økonomiske variabler og retningen utvikler peker mot, forklarer hun.

Sanksjonene mot Russland har gått mye lenger enn antatt ettersom grusomheter fra russisk krigføring har blitt kjent. Dermed har EU-medlemmene blitt mer villige til å tåle økonomiske problemer, med blokade av russisk energi og olje. Det står mye på spill nå, og først mot sommeren vil vi se hvordan dette går, sier Pindyuk.

Hun er likevel tydelig på at det er de langsiktige konsekvensene som vil ramme Russland hardest.

– Jeg trodde de kalkulerte at det ville gå som i 2014, med hullete sanksjoner som ga selskaper muligheten til å fortsette som før. Det har ikke skjedd. I tillegg har det vært mange sterke reaksjoner fra private selskaper, som har tatt moralske valg. Tilbaketrekningen fra Russland og sanksjoner vil smerte den russiske økonomien mest.

Hun er forsiktig med å spå utfallet av EUs planer om å forby russisk olje og gass.

– Det er ikke full enighet i EU om dette. Landene har ulik eksponering mot russisk energi. De som er mest utsatt er mest forsiktige Noen tyske og selvsagt ungarske selskaper har skaffet rubel-konto i sveitsiske banker som Gazprombank. Jeg antar selv det blir enighet om fullt forbud av oljeimport før utgangen av året. Gass er mye vanskeligere, siden det ikke er like lett å erstatte. Jeg tror det vil ta lenger tid.

– Men Russland kan også selv stenge gassleveringen for å presse europeiske land?

– Det er et åpenbart brudd på kontrakten. For Russland er det som å skyte seg i foten, for det viser at leveransen er upålitelig og det akselerer skiftet bort fra russiske energikilder.

2 millioner inn i landet

Flyktningsituasjonen påvirker Ukraina og landene rundt. Ifølge oppdaterte tall fra FN har 6,5 millioner reist fra landet siden krigens start. Rundt 8 millioner er fordrevet fra sine hjem, uvisst hvor lenge. Samtidig har det kommet 2 millioner ukrainere inn i landet.

– Undersøkelser viser at 80 prosent av ukrainske flyktninger i utlandet ønsker å komme tilbake og slik skiller innbyggerne seg kraftig fra flyktningstrømmer vi har sett de siste årene, som fra krigen i Syria. Samtidig gir det ikke mening å komme tilbake til steder som Mariupol, som er fullstendig ødelagt. Det er fortsatt egentlig farlig overalt i Ukraina. Bomber faller fortsatt overalt, også i Lviv. Og Kyiv ble bombet også da FNs generalsekretær besøkte byen, minner østerrikeren om.

Enormt fall i BNP

Mens rapporten spår et fall i BNP i Russland på 10 prosent i år, er tallet mye verre for Ukraina.

– Alle sektorer er rammet. Bruttonasjonalproduktet kommer til å falle, vi snakker om 40 til 50 prosent. Mye vekst handler om tilgang til kapital, som mangler, sier hun.

Som forskning.no skrev 17. mai, øker norsk eksport og import fra Ukraina igjen. Landet er ifølge Pindyuk svært opptatt av å holde hjulene i gang og har satt i gang flere prosjekter.

– Alt er påvirket av krigen, men staten forsøker å ha en fungerende økonomi. Det er et program for assistanse til selskaper fra krigsrammede områder til å flytte. Flere hundre selskaper har flyttet vestover.

Eksporten gikk kraftig ned den første tiden med krigen, og særlig korneksporten rammes, med store siloer ved Svartehavet. Utskipingen her har stoppet opp fordi Russland har kontrollen på havnene.

– Man forsøker å få transporten over på jernbane, men det mangler vogner på begge sider, lagre, og man har også ulik skinnebredde. Det er komplisert og kostbart å finne nye løsninger. Det siste estimatet vi har, er at korneksporten vil gi 15 til 20 prosent av normalen, sier Pindyuk.

Avhengig av integrasjon

Rapporten fra Wiiw handler også om hvordan Ukraina kan klare seg etter krigen, og Pindyuk sier landet kommer til å være helt avhengig av en gjenoppbyggingsplan initiert av vesten, à la Marshall-planen. I tillegg er forskeren helt tydelig på at vestlige regjeringer og finansinstitusjoner kommer til å måtte stille opp.

Hun tegner bildet av et skjebnefellesskap vesten må forholde seg til.

– Ukraina har nå store hull i budsjettet. Inntektene har minsket betraktelig, og landet må støtte folket og finansiere krigen. Man låner for å dekke underskuddet. Dette må avskrives. Ellers blir det nesten umulig å bygge opp landet igjen etter alle ødeleggelsene.

Landets korrupsjonsproblemer var Ukraina i gang med å ta tak i og EU må fortsette å hjelpe til med oppryddingen, mener hun.

– Det var en juridisk reform på gang, som ikke har blitt implementert ennå på grunn av krigen. Mange oligarker og andre berørte jobbet imot, men kampen må bare fortsette, sammen med IMF-reformer, og andre reformer som må gå videre. Eierskapet må den ukrainske regjeringen selvsagt ha, men det må være transparens, og enhver må gå inn i dette med åpne øyne.

Referanse:

Olga Pindyuk m.fl: Russia’s Invasion of Ukraine: Assessment of the Humanitarian, Economic and Financial Impact in the Short and Medium Term, wiiw Policy Note/Policy Report No. 59, April 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Nå selger Norge mye fisk til Ukraina igjen